Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Selv om allmenn screening hos personer med diabetes uten symptomer ikke anbefales, er det viktig å ha en lav terskel for å henvise pasienter til videre hjerteutredning ved klinisk mistanke om kardiovaskulær sykdom.
Det foreligger ikke overbevisende studier som viser nytte av å screene pasienter med diabetes med vanlig hvile-EKG (selv om dette anbefales i noen av andre lands retningslinjer).
Hvile-EKG kan imidlertid være nyttig for å påvise tegn til venstre ventrikkel hypertrofi, tidligere gjennomgått infarkt og eventuelle rytmeforstyrrelser, og det kan anses som hensiktsmessig å ta dette når en pasient diagnostiseres med diabetes type 2 og når pasienter med diabetes type 1 når voksen alder. Undersøkelsen er smertefri, uten strålebelastning og lite ressurskrevende, og det bør være lav terskel for å gjenta undersøkelsen ved mistanke om kardiale symptomer.
Personer med diabetes og autonom nevropati kan ha få og atypiske symptomer på hjertesykdom (for eksempel utmattelse og redusert yteevne ved fysisk aktivitet). Relativ risikoøkning for kardiovaskulær sykdom sammenlignet med normalbefolkningen er størst for kvinner med diabetes.
Kardiovaskulær sykdom ved diabetes type 1 kan skille seg fra diabetes type 2 i at forekomsten av hjerte- og karsykdom kan forekomme i yngre alder og i enda større grad enn for diabetes type 2, debuterer med stille iskemi. Med stille (eller stum) iskemi menes koronarsykdom som gir mangelfull gjennomblødning av hjertemuskulaturen tilsvarende angina pectoris, men uten at pasienten har brystsmerter.
Selv om allmenn screening hos personer med diabetes uten symptomer ikke anbefales, er det viktig å ha en lav terskel for å henvise pasienter til videre hjerteutredning ved klinisk mistanke om kardiovaskulær sykdom.
Det foreligger ikke overbevisende studier som viser nytte av å screene pasienter med diabetes med vanlig hvile-EKG (selv om dette anbefales i noen av andre lands retningslinjer).
Hvile-EKG kan imidlertid være nyttig for å påvise tegn til venstre ventrikkel hypertrofi, tidligere gjennomgått infarkt og eventuelle rytmeforstyrrelser, og det kan anses som hensiktsmessig å ta dette når en pasient diagnostiseres med diabetes type 2 og når pasienter med diabetes type 1 når voksen alder. Undersøkelsen er smertefri, uten strålebelastning og lite ressurskrevende, og det bør være lav terskel for å gjenta undersøkelsen ved mistanke om kardiale symptomer.
Personer med diabetes og autonom nevropati kan ha få og atypiske symptomer på hjertesykdom (for eksempel utmattelse og redusert yteevne ved fysisk aktivitet). Relativ risikoøkning for kardiovaskulær sykdom sammenlignet med normalbefolkningen er størst for kvinner med diabetes.
Kardiovaskulær sykdom ved diabetes type 1 kan skille seg fra diabetes type 2 i at forekomsten av hjerte- og karsykdom kan forekomme i yngre alder og i enda større grad enn for diabetes type 2, debuterer med stille iskemi. Med stille (eller stum) iskemi menes koronarsykdom som gir mangelfull gjennomblødning av hjertemuskulaturen tilsvarende angina pectoris, men uten at pasienten har brystsmerter.
Metaanalysen (Lievre MM, 2011) viste ingen signifikant fordel av screening for død, ikke-dødelig hjerteinfarkt, hjerneslag eller hjertesvikt. Studiene som inngikk i analysen hadde svak statistisk styrke (vide konfidensintervall). Imidlertid støttes den negative konklusjonen i metaanalysen av en nyere RCT publisert i 2014 (Muhlestein, 2014) som heller ikke fant signifikant fordel av screening.
Eventuell reduksjon i dødelighet ved bruk av screening må veies opp mot negative sider, slik som overdiagnostisering, bekymring for alvorlig diagnose, overbehandling, potensiell risiko forbundet med selve undersøkelsen og påfølgende behandling, samt falske positive og falske negative resultater.
Siden dagens kunnskapsgrunnlag ikke viser gevinst av screening, vil ulempene med screening framstå som større enn gevinsten.
Kvaliteten på evidensen er lav siden de to studiene som er inkludert i metanalysen er relativt små og inneholder få hendelser, noe som gjør at analysen mangler statistisk styrke og resultatene mer usikre. Studiene var kortvarige med maksimal oppfølgingstid på 4-5 år. Studiene inkluderte ikke personer med type 1-diabetes og det er mulighet for bias siden undersøkelsene ikke var blindet og den ene studien ble stoppet tidlig.
Som følge av screening vil noen asymptomatiske pasienter med diabetes få beskjed om at de har behandlingstrengende koronar hjertesykdom. I beste fall kan denne diagnostikken sørge for adekvat behandling (revaskularisering med PCI eller by-pass operasjon) før en alvorlig hjerte- og kar hendelse opptrer, hvilket mange ville oppfatte som verdifullt. Metaanalysen viser imidlertid at denne gevinsten kommer svært få til gode, og denne fordelen må veies mot effekten av at et større antall personer får påvist sykdom uten at dette fører til tiltak som bedrer prognosen. Dette kan tenkes å skape bekymringer og redusert livskvalitet.
Rutinebruk av screening vil eksponere personer med diabetes for stråling og muligens føre til unødvendig invasiv utredning og revaskulariseringsprosedyrer. Når den kliniske nytten av screening hos asymptomatiske personer med diabetes ikke er dokumentert å gi redusert forekomst av kardiovaskulære hendelser og død sammenliknet med standard optimal medikamentell behandling, er det usannsynlig at pasienter med diabetes vil ha egeninteresse av screening for hjerte- og karsykdom.
Screening og påfølgende behandling av pasienter med positive screeningstester er kostbart og vil beslaglegge tid og ressurser hos bl.a. kardiologer og radiologer. Ettersom ingen signifikant gevinst er dokumentert, kan en slik ressursbruk ikke forsvares.
Valgte metaanalyse i evidensprofilen (Lievre MM, 2011) viser ingen forskjell i risiko for død (uansett årsak) RR 1,18 (konfidensintervall 0,72 - 1,93); ikke-dødelig hjerteinfarkt (RR 0,61, konfidensintervall 0,29 - 1,29); hjerneslag (RR 2,21, konfidensintervall 0,96 - 4,64) eller hjertesvikt (RR 1,09, konfidensintervall 0,48 - 2,46) når screening med arbeids EKG og SPECT sammenlignes med ingen screening. Konfidensintervallene er vide, og studiene mangler statistisk styrke.
Studiene i metaanalysen ble gjennomført for over 10 år siden og resultatene kan ikke med sikkerhet overføres direkte til dagens pasientpopulasjon. Imidlertid støttes den negative konklusjonen i metaanalysen av en nyere RCT publisert i 2014 (Muhlestein JB 2014). Denne studien så på nytten av screening for å forebygge kardiovaskulær død og ikke-dødelig hjerteinfarkt og slag hos asymptomatiske pasienter med diabetes type 1 og 2 ved hjelp av CT angiografi. Denne studien viste ingen signifikant forskjell i hverken død, hjerteinfarkt eller slag mellom screeninggruppen eller kontroller (4.4 % [20 hendelser] vs 3.8 % [17 hendelser]; hasard ratio, 1.15 [95 %CI,
0.60-2.19]).
337. Lièvre MM, Moulin P, Thivolet C, Rodier M, Rigalleau V, Penfornis A, Pradignac A, Ovize M; DYNAMIT investigators. Detection of silent myocardial ischemia in asymptomatic patients with diabetes: results of a randomized trial and meta-analysis assessing the effectiveness of systematic screening. Trials. 2011 Jan 26;12:23. doi: 10.1186/1745-6215-12-23.
338. Muhlestein JB, Lappé DL, Lima JA, Rosen BD, May HT, Knight S, Bluemke DA, Towner SR, Le V, Bair TL, Vavere AL, Anderson JL. Effect of screening for coronary artery disease using CT angiography on mortality and cardiac events in high-risk patients with diabetes: the FACTOR-64 randomized clinical trial. JAMA. 2014 Dec 3;312(21):2234-43. doi: 10.1001/jama.2014.15825.
Siste faglige endring: 14. september 2016 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Undersøkelse for hjerte- og karsykdom hos pasienter med diabetes (uten kjent kardiovaskulær sykdom) - kun ved klinisk mistanke [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 14. september 2016, lest 22. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/legemidler-til-forebygging-av-makrovaskulaere-senkomplikasjoner-ved-diabetes/undersokelse-for-hjerte-og-karsykdom-hos-pasienter-med-diabetes-uten-kjent-kardiovaskulaer-sykdom-kun-ved-klinisk-mistanke