Svak anbefaling brukes når ulike valg vil kunne være riktig, avhengig av pasient og situasjon. Uttrykk som brukes er "kan" og "foreslår".
Det foreslås at fastlegen vurderer risikoen for uoppdaget diabetes:
hos personer med diabetes i nær familie
ved overvekt og/eller fysisk inaktivitet
hos personer med bakgrunn fra Asia eller Afrika
Personer med etnisk europeisk bakgrunn Hos personer eldre enn 45 år, foreslås det å bruke Diabetesrisiko.no eller annet validert risikoskåringsskjema som første skritt i risikovurderingen. Hvis skår på Diabetesrisiko.no er 15 eller høyere, følges dette opp med måling av HbA1c. Risikokalkulatoren er ikke validert for personer yngre enn 45 år. For disse bør legen anbefale HbA1c-testing etter klinisk skjønn og avhengig av risikofaktorer.
Ved klinisk mistanke om diabetes eller ved visse kliniske tilstander som er sterkt assosiert med diabetes kan, HbA1c test, eller annen glukosebasert test, brukes i stedet for risikoskåringsskjema. Dette gjelder:
Personer med etnisk bakgrunn fra Asia og Afrika har stor risiko for diabetes fra ung alder Diabetesrisiko.no undervurderer risiko for diabetes i mange etniske minoritetsgrupper. Derfor foreslås det å bruke HbA1c-test (eller annen glukosebasert test, se under praktisk) for denne pasientgruppen, etter klinisk skjønn som alternativ til bruk av risikoskåringsskjema.
Risikovurdering med bruk av validert risikokalkulator
Ved Diabetesrisiko.no-skår 15-20 vil 1 av 3 utvikle diabetes i løpet av en 10-årsperiode, mens den er økt til 1 av 2 ved skår >20. Diabetesrisiko.no (basert på FINDRISK) er utviklet spesielt som en brukervennlig nettbasert risikokalkulator for egenevaluering av risiko.
Personer med høy risiko for å ha uoppdaget diabetes som for eksempel ved overvekt, genetisk disposisjon, passiv livsstil, etnisitet og tidligere svangerskapsdiabetes anbefales å kontakte sin fastlege for videre kartlegging ved bruk av Diabetesrisiko.no eller annet risikoskåringsskjema og videre måling av HbA1c dersom risikoskåren er høy.
Intensiv livsstilsintervensjon og årlig oppfølgning med måling av HbA1c hos fastlege foreslås for alle personer som skårer 15 eller høyere på diabetesrisikotesten. Se også anbefalingene Diagnostiske kriterier for diabetes og Anbefalte analyser ved klinisk mistanke om diabetes eller klinisk høy risiko for diabetes type 2 i kapittelet Diagnostikk av diabetes, risikovurdering og oppfølging av personer med høy risiko for å utvikle diabetes.
Det anbefales ikke screening av utvalgte befolkningsgrupper, men det er viktig for helsetjenesten å være oppmerksom på økt diabetesrisiko i hos personer med opprinnelse i Sørøst-Asia og Midtøsten.
HbA1c ved klinisk mistanke om uoppdaget diabetes
Ved klinisk mistanke om diabetes eller ved visse kliniske tilstander som er sterkt assosiert med diabetes (PCOS, hypertensjon, hjerte- karsykdom, bruk av kortikosteroider og enkelte psykofarmaka, tidligere svangerskapsdiabetes (se egen retningslinje)), kan HbA1c test (eller annen glukosebasert test) brukes i stedet for risikoskåringsskjema.
HbA1c er den foretrukne diagnostiske testen for diabetes, men er kontraindisert ved graviditet, anemi, kronisk nyresvikt, hemolyse, enkelte hemoglobinvarianter og transfusjoner (se tabell nedenfor). I slike tilfeller bør det brukes en glukosebasert test (fastende blodglukose eller 2t glukosebelastning).
Risikovurdering av etniske minoriteter
Med mindre klinisk risiko fremstår som lav, bør HbA1c kontrolleres årlig hos personer med bakgrunn fra Asia og Afrika fra 25 års alder.
Risikokalkulatoren på diabetesrisiko.no kan ikke brukes hos etniske minoriteter med høy risiko for type 2 diabetes, der diabetes ofte debuterer 10–15 år tidligere og ved lavere grad av overvekt.
Når det gjelder vurdering av risikofaktorer hos etniske minoriteter, er det viktig å være oppmerksom på at det er et annet risikobilde knyttet til overvekt og abdominal fedme, da andre grenser gjelder for visse etniske grupper.
På bakgrunn av data fra risikovurdering av den Sør-asiatiske befolkningen, har WHO anbefalt at en BMI mellom 18.5 og 22.0 kg/m² er sunt for denne befolkningsgruppen, og følgende vil BMI < 23 kg/m² være forbundet med lav risiko for diabetes type 2 i denne befolkningsgruppen. Grensen for fedme vil likeledes bli lavere, og en konsensusgruppe i India (japi.org) har definert fedme hos denne populasjonen som større enn, eller lik BMI på 25 kg/m² (versus BMI > 30 kg/m² for europeere).
Siden abdominal-fett er særlig forbundet med økt risiko for kardiovaskulær sykdom og type 2 diabetes, er det i denne sammenhengen også viktig å måle midjeomkretsen. The International Diabetes Federation (IDF) har satt følgende grenseverdier for midjeomkrets for å definere metabolsk syndrom hos denne etniske gruppen:
Kvinner > 80 cm
Menn > 90 cm
(Tabell 2 er tidligere publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening av Vikøren et al., (2012). Feilkilder ved bruk av hemoglobin A1c. http://tidsskriftet.no/article/3141580/).
For at det skal være berettiget å innføre screening for diabetes i den generelle befolkningen, må det være god dokumentasjon på at fordelene er klart større enn ulempene, og problemstillingen må vurderes etter 16 kriterier beskrevet i Helsedirektoratets rapport Ny styringsstruktur og strategi for nasjonale screeningprogrammer.
Studiene som ligger til grunn for denne anbefalingen er av lav kvalitet, fordelene oppveier ikke ulempene, og intervensjonen er ressurskrevende. På grunn av dette er ikke problemstillingen vurdert i henhold til de 16 kriteriene i denne rapporten.
Det er derimot mange studier som viser god dokumentasjon for at man bør foreta aktiv risikovurdering (og videre testing med HbA1c av høyrisikoindivider ved score ≥ 15 eller annen klinisk høy risiko), såkalt case-finding. For personer med europeisk bakgrunn har Diabetesrisiko.no vist seg å være et validert instrument som bør brukes.
Screening av befolkningen med etterfølgende intervensjon er undersøkt i to studier: Ely-kohorten (Simmons RK et al 2011) og ADDITION-Cambridge-studien (Simmons RK et al 2012). Studiene har mortalitet eller kardiovaskulær mortalitet som utfall.
I Ely-kohorten (4900 deltakere med 10 års oppfølging) fant man HR for død 0,79 (95 % CI 0,63-1,00) dvs AR 14 færre per 1000 (95 % CI 26 færre til 0 færre). Kohortstudien inkluderte kvinner og menn uten kjent diabetes. Alderen var 40 til 65 år og majoriteten av deltakerne var av kaukasisk opprinnelse. Studiepopulasjonen ble delt inn i tre grupper: 1) deltakere invitert til screening i 1990-1992; 2) deltakere invitert til screening i 2000-2003; og 3) deltakere uten screening i den ovennevnte perioden. I evidensprofilen har vi ekstrahert data fra analysen som sammenliknet deltakere med screening i første runde (1990-1992) med deltakere som ikke ble screenet i den samme perioden. Deretter har vi brukt data fra analysen som sammenliknet deltakere som ble screenet i den andre runden (2000-2002) med deltakere som ikke ble screenet i den samme perioden.
I ADDITION-Cambridge-studien (en klyngerandomisert RCT med 19226 deltakere og 9,6 års oppfølgning) fant man HR for kardiovaskulær død 1,02 (CI 0,75-1,38), AR 1 flere døde pr 1000 (CI 7 færre til 11 flere døde). Studien inkluderte deltakere med høy risiko for uoppdaget diabetes, alder 40-69 år og gjennomsnittlig BMI på 30 kg/m2. Trettitre til 45 % av deltakerne brukte antihypertensiv behandling ved baseline og majoriteten var av kaukasisk opprinnelse. Intervensjonsgruppen gjennomførte screening ved tilfeldig måling av kapillær glukosekonsentrasjon, HbA1c, fastende kapillær glukosemåling og deretter OGTT. Deltakere som fikk påvist diabetes, ble videre randomisert til enten intensiv behandling eller ingen behandling. Kontrollgruppen mottok ingen screening/ingen behandling.
I en metaanalyse (Sherifali et al 2013) er det også oppsummert resultater fra studier som har undersøkt mulige negative utfall av screening for diabetes. Enkeltstudiene er hentet fra ADDITION-Cambridge. Gjennomgangen konkluderte med at screening medfører noe økt angstnivå og kortvarig redusert selvrapportert helse hos dem som ble screenet sammenliknet med dem som ikke ble screenet, og hos dem som fikk påvist diabetes. Det økte angstnivået var av kort varighet.
Hyppighet av screening av høyrisikopersoner er undersøkt ved hjelp av modellberegninger.
6.
Simmons RK, Echouffo-Tcheugui JB, Sharp SJ, Sargeant LA, Williams KM, Prevost AT, Kinmonth AL, Wareham NJ, Griffin SJ.Screening for type 2 diabetes and population mortality over 10 years (ADDITION-Cambridge): a cluster-randomised controlled trial. Lancet 2012;380(9855):1741-8.
7.
Simmons RK, Rahman M, Jakes RW, Yuyun MF, Niggebrugge AR, Hennings SH, Williams DR, Wareham NJ, Griffin SJ. Effect of population screening for type 2 diabetes on mortality: long-term follow-up of the Ely cohort. Diabetologia 2011;54(2):312-9.
Helsedirektoratet (2016). Risikovurdering og påvisning av diabetes [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 14. september 2016, lest 23. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/diagnostikk-av-diabetes-risikovurdering-og-oppfolging-av-personer-med-hoy-risiko-for-a-utvikle-diabetes/risikovurdering-og-pavisning-av-diabetes
