Det foreslås at pasienter med moderat og høy risiko for diabetisk fotsår får opplæring i daglig undersøkelse av føttene
Opplæring i hvordan forebygge diabetiske fotsår
Opplæring og undersøkelse
Hos eldre og de med nedsatt bevegelighet eller nedsatt syn anbefales det at de får assistanse av andre til fotundersøkelse, for eksempel familie, venner, fotterapeut, hjemmesykepleier etc. Vi foreslår at pasienter med moderat og høy risiko for å utvikle fotsår går jevnlig til lege, sykepleier eller til autorisert fotterapeut med kompetanse på diabetesføtter. Vi foreslår at pasienter får utlevert informasjonsmateriell om egenomsorg og forebygging av fotsår (se lenker til brosjyrer om lav, moderat og høy risiko for fotsår).
For pasienter med moderat og høy risiko for fotsår innebærer forebyggende fotbehandling regelmessig/daglig undersøkelse av føttene for observasjon av:
- sprekker i huden
- tørr hud, kallus
- sår
- deformiteter
- områder som kan være utsatt for trykk, endring i farge
- fotsopp
- sko og fotsenger
Definisjoner
- Lav risiko: minst en puls pr fot, og normal Monofilament u.s., og ingen fotdeformitet
- Moderat risiko: ikke målbar pulser på en fot, eller nedsatt monofilament 6/8 eller færre eller fotdeformitet eller manglende evne til å se eller undersøke egen fot) eller fotdeformitet.
- Høy risiko: tidligere sår eller amputasjon, eller fraværende pulser og nedsatt monofilament 6/8 eller færre eller en av de tidligere nevnte og hard hud (kallus) eller deformitet).
Undervisning om den diabetiske fot gjøres for at pasienten i best mulig grad skal passe på føttene selv for å forebygge fotsår. I tillegg skal pasienten bli i stand til å identifisere ev. deformiteter, hudsprekker, sår etc. slik at behandling og forebyggende tiltak kan iverksettes så raskt som mulig.
Personer med diabetiske fotsår og, eller amputerte, er en pasientgruppe som er alvorlig syke. Risikoen for utvikling av sår er sammensatt av flere risikofaktorer, og for den enkelte pasient er det mange faktorer å ta hensyn til. Undersøkelse av føttene bør gjøres daglig resten av livet. Depressive symptomer er assosiert med nedsatt tilheling og tilbakevendende fotsår, slik at det er ekstra viktig å motivere og oppmuntre denne sårbare gruppen til å prioritere egenomsorg (Iversen 2014).
Det foreligger ikke vitenskapelig evidens for at strukturert opplæring for forebygging av fotsår har effekt på gruppenivå (Lincoln NB, 2008). Når det i tillegg er svært ressurskrevende vil vi ikke anbefale å prioritere et slikt strukturert opplegg. Opplæring generelt er selvsagt viktig, men det vi har vurdert med base i kunnskapsgrunnlaget er om strukturert opplæring gir gevinst på utfallene fotsår og amputasjon.
Fordeler og ulemper
Siden diabetiske fotsår er en stor belastning for den enkelte pasient, er det viktig å identifisere pasienter med moderat til høy risiko for fotsår for å gi nødvendig opplæring og oppfølging. Klinisk erfaring tilsier nytte av undervisning på kort sikt, både når det gjelder kunnskap og pasienttilfredshet, selv om det ikke finnes god evidens på at det har effekt på lang sikt.
Kvalitet på dokumentasjonen
Det er lite evidens for at systematisk, strukturert opplæring har effekt. Kvaliteten på evidensen er moderat og anbefalingen er derfor svak. Vi foreslår at man ikke bør prioritere strukturert, systematisk opplæring, men foreslår likevel at generell opplæring bør inngå som en del av den eksisterende pasientkontakten. Generelt var de fleste studier små og av dårlig kvalitet, og besto av en kombinasjon av primær- og sekundærforebyggende tiltak. For eksempel hadde de aktuelle studier kun inkludert personer med tidligere diabetisk fotsår. Gevinsten av forebyggende tiltak i slike studier vil være vanskelig å påvise, da tidligere fotsår er den viktigste prediktor for nye fotsår, og dermed direkte assosiert med det primære utfallsmål, som er utsettelse eller forebygging av nye fotsår.
Verdier og preferanser
Det anses som viktig med individuell opplæring (Jeffcoate WJ, 2011). For den enkelte pasient er tiltaket daglig å undersøke føttene. For personer som er deprimert og/eller med redusert helserelatert livskvalitet kan det være en tilleggsbelastning siden egenbehandling og oppfølging krever mye av den enkelte pasient. Pasienter med høy risiko for fotsår er av erfaring en gruppe pasienter med lav etterlevelsesevne/compliance, og som det er ekstra viktig å motivere til egenomsorg. Det kan være nødvendig med tilrettelegging for personer med innvandrerbakgrunn, som bruk av tolk, gruppeundervisning, evt. kjønnsdelte grupper.
Ressurshensyn
Den mest relevante studien (Lincoln NB, 2008) viste ingen forskjell mellom strukturert og ikke-strukturert opplæring. Når det i tillegg er svært ressurskrevende vil vi ikke anbefale å prioritere et slikt strukturert opplegg, mens generell opplæring bør kunne gjennomføres innenfor dagens rammefaktorer.
Beskrivelse av inkluderte studier
Det mangler studier med statistisk styrke som vurderer effekten av intervensjonen, opplæring for forebygging sår. Til tross for få eller ingen studier som viser at opplæring til den enkelte pasient gir redusert forekomst av diabetiske fotsår og amputasjon på lang sikt, mener vi at individuell opplæring er viktig (Jeffcoate WJ, 2011). Opplæring for å unngå diabetisk fotsår og amputasjon anbefales selv om anbefalingene er vurdert ut fra en systematisk oversikt hvor det kun er én studie (Lincoln NB, 2008) som er av god nok kvalitet til å vurderes, og som også ligger til grunn for evidensprofilen. Intervensjon i denne studien ga ingen effekt på forebygging av sår og amputasjon på lengre sikt. Amputasjon RR 0.98 (95% KI 0.41, 2.43) og fotsår RR 1.00 (0.70, 1.44).
Grunnet statistisk, metodologisk og klinisk heterogenitet, ble det ikke utført en meta-analytisk oppsummering av effekten av strukturert opplæring av personer med diabetes i den systematiske litteraturoversikten av Dorresteijn JA, 2014. De 12 studiene som var inkludert i litteraturoversikten brukte ulike metoder for intervensjon med strukturert opplæring og ble sammenlignet med standard behandling, ingen behandling eller en mindre aktiv intervensjon/ opplæring. Kvaliteten på studiene, vurdert ved Cochrane Collaboration's risk og bias tool, var generelt lav og uklar, med unntak av for en studie som ligger til grunn for vår evidensprofil (Lincoln NB, 2008).
Totalt fem studier, med varighet fra 1 til 7 år, undersøkte effekten av strukturert opplæring på fotsår og/ eller amputasjon (Lincoln NB, 2008, Bloomgarden ZT, 1987, Cisneros LL, 2010, Malone JM, 1989, Hämäläinen H, 1998). Disse ble sammenlignet med standard behandling eller mindre intensiv intervensjon/ opplæring. Deltakerne hadde høy (Lincoln NB, 2008, Cisneros LL, 2010, Malone JM, 1989) og lav/moderat (Rice J, 2015, Hämäläinen H, 1998) risiko for fotsår.
Tre studier fant ingen signifikant effekt av strukturert opplæring på fotsår og/ eller amputasjon (Lincoln NB, 2008, Rice J, 2015, Cisneros LL, 2010); i en studie var det for få hendelser til å vurdere dette entydig (Hämäläinen H, 1998). Den siste studien fant der i mot en signifikant effekt av intervensjon på fotsår (RR 0.31, 95% KI 0.14, 0.66) og amputasjon (RR 0.33, 95% KI 0.15, 0.76), men endepunktene ble rapportert per ekstremitet og ikke per person, slik at resultatene fra studien trolig viser en overestimering av intervensjonseffekt (Malone JM, 1989).
345. Lincoln NB, Radford KA,Game FL, Jeffcoate WJ. Education for secondary prevention of foot ulcers in people with diabetes: a randomized controlled trial. Diabetologia 2008;51(11):1954-61.
346. Jeffcoate WJ. Stratification of foot risk predicts the incidence of new foot disease, but do we yet know that the adoption of routine screening reduces it? Diabetologia 2011 May;54(5):991-3.
347. Bloomgarden ZT, Karmally W, Metzger MJ, Brothers M, Nechemias C, Bookman J, et al. Randomized controlled trial of diabetic patient education: improved knowledge without improved metabolic status. Diabetes Care 1987;10 (3):263–72.
348. Cisneros LL. Evaluation of a neuropathic ulcers prevention program for patients with diabetes [Avaliação de um programa para prevenção de úlceras neuropáticas em portadores de diabetes]. Revista brasileira de fisioterapia 2010;14(1):31–7.
349. Malone JM, Snyder M, Anderson G, Bernhard VM, Holloway GA, Bunt TJ. Prevention of amputation by diabetic education. The American Journal of Surgery 1989; 158:520–4.
350. Hämäläinen H, Rönnemaa T, Toikka T, Liukkonen I. Longterm effects of one year of intensified podiatric activities on foot-care knowledge and self-care habits in patients with diabetes. The Diabetes Educator 1998;24(6):734–40.
Siste faglige endring: 14. september 2016 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Opplæring i hvordan forebygge diabetiske fotsår [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 14. september 2016, lest 21. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/diabetisk-fot-og-nevropati/opplaering-i-hvordan-forebygge-diabetiske-fotsar