Det anbefales egenmåling av blodsukker hos alle som behandles med insulin. Mange pasienter kan ha nytte av å bruke kontinuerlig vevsglukosemåler.
Egenmåling av blodsukker og bruk av kontinuerlig vevsglukosemåling ved diabetes type 1
Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".
Egenmåling av blodsukker
God opplæring er en forutsetning for at måleresultatene er pålitelige.
Praktiske råd ved måling:
- rene hender
- stikk i sidene på fingertuppene (mindre følsomhet der)
- benytt stor nok bloddråpe; se informasjon om aktuelle blodglukosemåleapparat
- kode/kalibrer apparatet i henhold til strimlene som benyttes, dersom apparatet krever koding
- obs. holdbarhetsdato på strimlene, spesielt holdbarhet etter at boksen er åpnet
Eksempler på situasjoner der det er særlig viktig å måle blodsukker:
- justering av insulindosene ved multiinjeksjonsbehandling og insulinpumpebehandling (før og 2 timer etter måltid)
- uforståelig høy Hb A1c
- ved febersykdom
- ved uklare symptomer som kan skyldes blodsukkersvingninger (føling)
- ved uregelmessig livsførsel som for eksempel ved reiser
- ved graviditet
- ved fysisk aktivitet
- ved hypoglykemi
- før og ev. under bilkjøring
De fleste personer med langvarig diabetes type 1 må, med våre nåværende behandlingsformer, være forberedt på å måle blodsukkeret 3-6 ganger daglig for å få en tilfredsstillende blodsukkerkontroll.
Kontinuerlig vevsglukosemåling
Personer med diabetes type 1 bør vurderes for bruk av kontinuerlig vevsglukosemåler (continuous glucose monitoring, CGM), både ved mangeinjeksjonsbehandling og pumpebehandling. Dagens anbefalte CGM har god nøyaktighet og er for de fleste lette å bruke. De gir et mer komplett bilde av blodglukoseprofil over tid enn fingerstikk og gjør det lettere å ta fornuftige behandlingsvalg.
Følgende pasientgrupper kan eksempelvis ha særlig nytte av og behov for CGM:
- personer med sterkt svingende blodsukker og alvorlige hypoglykemier, særlig nattlige
- personer med nedsatt evne til å kjenne følinger
- visse utsatte yrkesgrupper der faren for hypoglykemi og følinger kan få store konsekvenser
- gravide med diabetes type 1
- personer som bor alene
- personer som opplever blodsukkersvingninger og hypoglykemier i forbindelse med fysisk aktivitet
Personer som har hatt én eller flere alvorlige hypoglykemiske episoder og som har vist at bruk av CGM i betydelig grad reduserer risikoen for alvorlige hypoglykemier, kan dispensasjon for å beholde førerkortet forutsette bruk av CGM.
Det finnes nå flere produkter som kombinerer CGM og styring av insulintilførselen via pumpe. Noen pumper stopper insulintilførselen midlertidig ved lave blodglukoseverdier. Dette kan være en stor hjelp for personer med nattlig følinger og særlig hos personer med hypoglycemia unawareness (manglende eller nedsatt evne til å merke følinger).
Det er betydelige kostnader knyttet til uavbrutt bruk av en kontinuerlig vevsglukosemåler, hovedsakelig knyttet til bytte av sensor. De forskjellige systemene krever noe ulik tid til opplæring av brukerne, og de oppleves av brukerne som å ha noe ulik brukervennlighet og pålitelighet. Innkjøp av insulinpumper, kontinuerlige vevsglukosemålere og tilhørende forbruksmateriell skjer etter anbud via Sykehusinnkjøp HF (tidligere Helseforetakenes Innkjøpsservice, HINAS), som også har rangert utstyret og lagt føringer for hvilket utstyr som primært skal velges.
For detaljer om hjelpemidler som insulinpumper og vevsglukosemålinger se Nasjonal veileder i endokrinologi, Insulinpumper, CGM og forbruksmateriell.
Kunnskap og oppdaterte opplysninger om blodglukosenivået er en forutsetning for god blodsukkerregulering ved diabetes type 1, særlig etter at all egenproduksjon av insulin har opphørt. Målet om god blodsukkerregulering har både langsiktige (færre diabetiske senkomplikasjoner og mindre hjerte-/karsykdom) og kortsiktige (færre akutte komplikasjoner) mål. Kunnskap om blodglukose i ulike situasjoner er informasjon som kan gi grunnlag for hensiktsmessig adferd med hensyn til insulindosering, inntak av karbohydrater, trening, bilkjøring og andre gjøremål. Tradisjonell egenmåling av blodglukose med fingermålinger gir øyeblikksbilder av blodglukose, som ved systematisk bruk også kan gi brukeren opplysninger om typiske endringer i blodglukosenivå i situasjoner som etter måltider, i forbindelse med fysisk aktivitet, under bilkjøring og under søvn.
De siste årene har det kommet flere studier som styrker kunnskapsgrunnlaget for at mange pasienter kan ha særskilte fordeler av å bruke kontinuerlig vevsglukosemåler fremfor egenmåling basert på kapillære fingermålinger. Utviklingen av vevsglukosesensorer (CGM) har de siste årene frembrakt pålitelig og brukervennlig utstyr som er velegnet for mange pasienter med diabetes type 1. Bruken av slikt utstyr vil for mange pasienter lette diabetesbehandlingen og også for mange føre til bedre blodsukkerkontroll, færre hypoglykemier og mindre frykt for insulinføling (ADA, 2019 (Diabetes Care)). Fortsatt mangler store systematiske kunnskapsoppsummeringer med harde endepunktsdata for nytteeffekt på kort og lang sikt, og det er ikke fullt ut avklart hvilke pasienter som kan nytte av utstyret, men det er dokumentert i randomiserte kontrollerte studier en viss reduksjon av HbA1c og redusert tid med hyperglykemi.
Fordeler og ulemper
Egenmåling
De aller fleste personer med diabetes type 1 bør måle blodglukose flere ganger daglig (vanligvis 4-8 ganger) for å kunne justere insulindosene i henhold til behovet. Det er en rekke situasjoner der enda hyppigere målinger vil være nødvendig i en periode - dette er beskrevet under Praktisk informasjon.
Kontinuerlig vevsglukosemåling (CGM)
Enkelte pasientgrupper kan ha særlig fordel av å bruke kontinuerlig vevsglukosemåling i tillegg til egenmålinger med kapillær blodprøve (fingerstikk).
Verdier og preferanser
For den som har diabetes er blodsukkermåling helt nødvendig verktøy for å kunne gjøre egenbehandlingen, regulere blodsukkeret og for å unngå uønskede hendelser. Det er viktig for å mestre skole, arbeid, fritidsaktiviteter, idrett og til bilkjøring. Det er også viktig for å kunne forstå hvordan mat, aktivitet, annen sykdom, og alt annet virker inn på blodsukkeret. Likevel er det noen som strever med motivasjon for å foreta de nødvendige målingene. Andre blir "avhengige" av hyppige målinger uten å kunne bruke resultatene til noe nyttig. Det er ikke vist noen sikker effekt av CGM på generell eller diabetesspesifikk livskvalitet (QoL) målt med validerte spørreskjemaer. Lavere blodsukker og HbA1c antas likevel å føre til en gunstig effekt på livskvaliteten. Samtidig vil bruk av kontinuerlig vevsglukosemåler kreve en del stell og pass, inkludert jevnlige kalibreringer, og CGM-systemene ofte vil «plage» brukeren med et antall alarmer som dels vil kunne være falske eller mindre viktige, noe som kan oppfattes negativt.
Klinisk erfaring forteller at ekstraarbeid og falske/uviktige alarmer oppfattes svært ulikt blant brukerne. Toleransen for negative opplevelser vil også måtte avveies mot opplevd nytteverdi. For kontinuerlig vevsglukosemålinger har andre studier (enn meta-analysen som danner kunnskapsgrunnlaget) vist at effekten av tiltaket på HbA1c i stor grad avhenger av hvor stor del av samlet tid utstyret faktisk blir brukt, med best effekt dersom utstyret brukes minst 70-80 % av tiden. Effekten kan også være forskjellig i ulike aldersgrupper. Pasientenes preferanser vil være avgjørende for effekten av tiltaket. Særlig blant brukere med angst eller frykt for nattlige hypoglykemiske episoder, finnes eksempler på sterkt positive erfaringer med CGM på livskvalitet. Også for de som har problemer med reguleringen, problemer med å kjenne lave blodsukkernivåer og har følinger som går utover arbeid og skole, kan CGM være et nyttig verktøy.
Ressurshensyn
Viser til Nasjonal veileder i endokrinologi, Insulinpumper, CGM og forbruksmateriell.
Populasjon (P)
Pasienter med diabetes type 1, alle aldre
Tiltak (I)
Bruk av utstyr for kontinuerlig måling av vevsglukose i 12-52 uker
Sammenligning (C)
Egenmåling av blodglukose med punktmålinger etter fingerstikk, utført minst 3 ganger daglig i 12-52 uker
Beskrivelse av inkluderte studier
Etter gjennomgang av forskningsgrunnlaget for bruk av CGM ved utarbeidelsen av retningslinjen i 2014-2016 er det tilkommet betydelig ny kunnskap om emnet. Se Smith MB et al (2019), Messer LH et al (2018), Danne T et al (2017) og Petrie JR (2017).
Arbeidsgruppen har ikke hatt mulighet til å foreta en fullstendig oppdatering av evidensgrunnlaget, men har etter en forenklet gjennomgang og diskusjon konkludert med en mindre revisjon av anbefalingen.
267. Yeh, H. C., Brown, T. T., Maruthur, N., Ranasinghe, P., Berger, Z., Suh, Y. D., . . . Golden, S. H. Comparative effectiveness and safety of methods of insulin delivery and glucose monitoring for diabetes mellitus: a systematic review and meta-analysis. Ann Intern Med. 2012. 157. 5. 336-347. doi: 10.7326/0003-4819-157-5-201209040-00508.
268. L H Messer, R Johnson, K A Driscoll, J Jones. Best friend or spy: a qualitative meta-synthesis on the impact of continuous glucose monitoring on life with Type 1 diabetes.. Diabetic medicine : a journal of the British Diabetic Association. 2018. 35. 4. 409-418. 10.1111/dme.13568.
269. Thomas Danne, Revital Nimri, Tadej Battelino, Richard M Bergenstal, Kelly L Close, J Hans DeVries, Satish Garg, Lutz Heinemann, Irl Hirsch, Stephanie A Amiel, Roy Beck, Emanuele Bosi, Bruce Buckingham, Claudio Cobelli, Eyal Dassau, Francis J Doyle, Simon Heller, Roman Hovorka, Weiping Jia, Tim Jones, Olga Kordonouri, Boris Kovatchev, Aaron Kowalski, Lori Laffel, David Maahs, Helen R Murphy, Kirsten Nørgaard, Christopher G Parkin, Eric Renard, Banshi Saboo, Mauro Scharf, William V Tamborlane, Stuart A Weinzimer, Moshe Phillip. International Consensus on Use of Continuous Glucose Monitoring.. Diabetes care. 2017. 40. 12. 1631-1640. 10.2337/dc17-1600.
270. John R Petrie, Anne L Peters, Richard M Bergenstal, Reinhard W Holl, G Alexander Fleming, Lutz Heinemann. Improving the Clinical Value and Utility of CGM Systems: Issues and Recommendations: A Joint Statement of the European Association for the Study of Diabetes and the American Diabetes Association Diabetes Technology Working Group.. Diabetes care. 2017. 40. 12. 1614-1621. 10.2337/dci17-0043.
271. Madison B Smith, Anastasia Albanese-O'Neill, Tamara G R Macieira, Yingwei Yao, Joseph M Abbatematteo, Debra Lyon, Diana J Wilkie, Michael J Haller, Gail M Keenan. Human Factors Associated with Continuous Glucose Monitor Use in Patients with Diabetes: A Systematic Review.. Diabetes technology & therapeutics. 2019. 21. 10. 589-601. 10.1089/dia.2019.0136.
272. 7. Diabetes Technology: Standards of Medical Care in Diabetes-2019.. Diabetes care. 2019. 42. Suppl 1. S71-S80. 10.2337/dc19-S007.
Siste faglige endring: 20. desember 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2019). Egenmåling av blodsukker og bruk av kontinuerlig vevsglukosemåling ved diabetes type 1 [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 20. desember 2019, lest 20. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/behandling-med-blodsukkersenkende-legemidler-ved-diabetes/insulinbehandling-og-behandlingsmal-ved-diabetes-type-1/egenmaling-av-blodsukker-og-bruk-av-kontinuerlig-vevsglukosemaling-ved-diabetes-type-1
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no