Det foreslås at virksomheten legger til rette for at personer med demens og depresjon/angst gis tilbud om psykologisk behandling.
Psykologisk behandling forutsetter at pasienten er motivert.
Psykologisk behandling foreslås til personer med demens som har depresjon/angst
Svak anbefaling brukes når ulike valg vil kunne være riktig, avhengig av pasient og situasjon. Uttrykk som brukes er "kan" og "foreslår".
Psykologiske behandlingsformer med dokumentert effekt mot depresjon og angst innbefatter kognitiv atferdsterapi, interpersonlig psykodynamisk terapi og individuelt tilpasset rådgivning/psykoedukasjon. Psykologisk behandling gjennomføres av helsepersonell med relevant utdannelse/kompetanse.
Informasjon om forebygging og behandling av depresjon og angst gis på helsenorge.no.
Orienter personer med mild kognitiv svikt/demens og/eller deres pårørende om helsegevinstene knyttet til psykologisk behandling ved depresjon og angst. For de som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester, er det virksomheten som kan gi tilbud om psykologisk behandling
Evidensgrunnlaget er basert på en systematisk Cochrane-oversiktsartikkel av Orgeta et al., 2014 på effekten av psykologisk behandling ved depresjon og angst hos personer med demens, og som omfatter seks randomiserte inkluderte studier (n=439). Det ble søkt etter studier på effekten av psykologiske intervensjoner ved depresjon og angst hos personer med mild kognitiv svikt, men uten funn. De inkluderte pasientene hadde primært demens av mild grad, men en av studiene omfatter også sykehjemspasienter med moderat/alvorlig demens.
Studiene anvendte ulike psykologiske intervensjoner som omfattet kognitiv atferdsterapi, interpersonlig psykodynamisk terapi og individuelt tilpasset rådgivning/psykoedukasjon. I to av de seks studiene var den psykologiske intervensjonen del av en bredere multimodal psykososial tilnærming. Oppfølgingstiden i studiene varierte fra 4-40 uker.
Resultatene viser at psykologisk behandling kan redusere depressive symptomer hos personer med demens og trolig pasientens angstnivå. Sistnevnte når vurdert av klinikker, men ikke når vurdert av pasient.
Referanse
Orgeta V, Qazi A, Spector AE, Orrell M: Psychological treatments for depression and anxiety in dementia and mild cognitive impairment.. The Cochrane database of systematic reviews 2014;1 CD009125
Fordeler og ulemper
Psykologisk behandling er vist å ha en statistisk signifikant effekt på depresjon og angst hos personer med demens, selv om effektene på gruppebasis er liten. Psykologiske behandlingsformer som er studert, omfatter kognitiv atferdsterapi, interpersonlig psykodynamisk terapi, samt rådgivning. Studiene inkluderer både personer som er hjemmeboende, og som bor på sykehjem. Det rapporteres ikke om bivirkninger i studiene.
Kvalitet på dokumentasjonen
Aktuell forskningsdokumentasjon er middels for depresjon og lav for angst.
Verdier og preferanser
Det antas at en del pasienter med depresjon/angst vil være motiverte for psykologisk behandling, mens andre vil være uinteresserte eller ha lav motivasjon. Generelt er pasientens motivasjon vist å være en viktig faktor for et vellykket behandlingsresultat ved psykologisk behandling.
Ressurshensyn
Ressurshensyn er ikke vektlagt i denne anbefalingen.
Populasjon (P)
Personer med demens og depresjon/angst
Tiltak (I)
Psykologisk behandling
Sammenligning (C)
Ordinær omsorg
Beskrivelse av inkluderte studier
Evidensgrunnlaget er basert på en systematisk Cochrane-oversikt av Orgeta et al., 2014 om effekten av psykologisk behandling ved depresjon og angst hos personer med demens. Oversikten omfatter seks randomiserte inkluderte studier (n=439).
Det ble søkt etter studier på effekten av psykologiske intervensjoner ved depresjon og angst hos personer med mild kognitiv svikt, men uten funn. De inkluderte pasientene hadde primært demens av mild grad, men en av studiene omfatter også sykehjemspasienter med moderat/alvorlig demens.
Studiene anvendte ulike psykologiske intervensjoner som omfattet kognitiv atferdsterapi, interpersonlig psykodynamisk terapi og individuelt tilpasset rådgivning/psyoedukasjon. I to av de seks studiene var den psykologiske intervensjonen del av en bredere multimodal psykososial tilnærming. Oppfølgingstiden i studiene varierte fra 4-40 uker.
Resultatene viser at psykologisk behandling kan redusere depressive symptomer hos personer med demens og trolig pasientens angstnivå. Sistnevnte når vurdert av kliniker, men ikke når vurdert av pasient. Øvrige relevante effektmål, slik som livskvalitet, dagliglivets funksjon (ADL), kognisjon, pårørendes stressbelastning/depresjon vurderes ikke ettersom svært få av studiene har inkludert disse faktorene, og resultatene er usikre.
Siste faglige endring: 27. november 2019 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Psykologisk behandling foreslås til personer med demens som har depresjon/angst [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 27. november 2019, lest 22. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/demens/miljorettede-tiltak-og-aktiviteter-ved-demens/psykologisk-behandling-foreslas-til-personer-med-demens-som-har-depresjon-angst
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no