Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Kommunale virksomheter skal legge til rette for – og bør motivere til deltagelse i – psykososiale tiltak og aktiviteter som tar utgangspunkt i personen med demens sine egne interesser, preferanser og funksjonsnivå. Aktivitetene formuleres i personens tiltaksplan, som evalueres og tilpasses regelmessig.
Se også egen anbefaling om atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD).
Det er helt sentralt at psykososiale tiltak og aktiviteter som virksomheten velger, tar utgangspunkt i ønskene til personene med demens.
For å ivareta personen med demens sine ønsker, ressurser og behov, er det nødvendig å gjennomføre en individuell kartlegging, for eksempel ved bruk av Samtaleguiden Min livshistorie - Hvem er jeg? (aldringoghelse.no)
Det er en fordel om tilrettelagte aktiviteter som tilbys tar utgangspunkt i personens interesser og funksjonsnivå.
Under følger eksempler på psykososiale tiltak og aktiviteter, men listen er ikke uttømmende.
Realitetsorientering av pasienter med alvorlig grad av demens som gir uttrykk for mangelfull virkelighetsoppfatning, kan ofte virke mot sin hensikt ved at pasienten reagerer negativt og for eksempel opplever seg krenket, blir nedstemt eller urolig. Da kan det heller være tjenlig å avlede pasienten, for eksempel gjennom de ovennevnte aktivitetene.
Forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene § 3 sier at kommunen skal etablere et system av prosedyrer som søker å sikre at mottakere av helse- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov, herunder sosiale behov som mulighet for samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet. I tråd med anbefalingen om personsentrert omsorg og behandling til personer med demens, skal tiltak være tilpasset personens interesser, behov og ressurser og justeres på bakgrunn av endringer som følge av demensutviklingen. Symptomene på demens blir vanligvis mer og mer uttalte med tiden (kap Om demens). Hovedregelen er likevel at ved psykotiske symptomer, agitasjon og aggresjon som følge av sykdommen, skal miljømessige og psykososiale tiltak igangsettes før legemiddelbehandling tas i bruk, med unntak av krisesituasjoner.
Forskning viser at flere ulike psykososiale tiltak trolig har fordelaktig effekt for personer med demens, både musikkterapi, kognitiv terapi, kognitiv trening, virtuelle kognitive tiltak, erindringsterapi (reminisensterapi) og dyreassistert terapi (Vist et al., 2022), samt kognitiv stimulering (Woods et al., 2023). Musikkterapi for personer med demens fører trolig til lavere grad av depresjonssymptomer og generelle adferdsproblemer, men har liten eller ingen effekt på agitasjon eller aggresjon (middels tillit til resultatene) (van der Steen et al., 2018). Retningslinjen til National Institute for Health and Care Excellence anbefaler å tilby henholdsvis kognitiv stimulering og erindringsterapi til personer med mild til moderat demens (NICE, 2018). Vist et al. (2022) oppsummerer at danseterapi, terapi med roboter og multikomponente tiltak muligens kan gi fordelaktig effekt hos personer med demens, mens brukerskoler og demensskoler muligens gir liten eller ingen effekt. Vist et al. omtaler også personsentrert tilpasning, der forskningen er begrenset. Men lovverket stiller krav om at tiltak og tjenester skal tilpasses den enkeltes behov, se omtale over.
Tilrettelagte psykososiale intervensjoner favner et vidt område. Både dag-til-dag-interaksjoner mellom omsorgsperson og personen med demens, det fysiske og sosiale miljøet og de ulike former for tiltak, aktiviteter og terapier påvirker effekten hos personen med demens.). En kombinasjon av ulike aktiviteter ligger til grunn for en meningsfull hverdag for de fleste, inkludert for personer med demens forutsatt at personsentret omsorg ivaretas.
Foreslåtte aktiviteter under Praktisk er ikke rangert fordi det har vist seg vanskelig å dokumentere pålitelig effekt av ulike standardiserte tiltak/aktiviteter, Jf. forskningsoppsummeringen av Vist et al., 2022. Studiene inkludert i oppsummeringen varierte blant annet med hensyn til hvor mange pasienter de inkluderte. Pasienter/personer med ulike typer demens og ulik alvorlighetsgrad av demens var inkludert i samme studie, uten at det er spesifisert. Hvordan tiltak (aktivitet) er definert, hvilke utfall studiene målte effekt av tiltak etter, og hvordan de målte effektene, varierte også mellom studiene.
Selv om oppsummert forskning har begrensninger som nevnt over, kan forskning med mer ensartede pasientgrupper være mindre relevante for problemstillingene man møter i klinisk praksis. Personer med demens er en heterogen gruppe som ofte har mange og overlappende utfordringer. Om tillitten til resultatene i studiene som foreligger er moderat til lav og effekten usikker på gruppenivå, betyr det ikke nødvendigvis at tiltakene i seg selv er uten betydning for den enkelte med demens.
Folkehelseinstituttet (FHI) lagde en oversikt over systematiske oversikter på oppdrag fra Helsedirektoratet i 2022 (Vist et al., 2022). Oversikten var en oppdatering av en tidligere bestilt oversikt fra FHI fra 2014 (Dahm et al., 2014). Vist et at. (2022) slutter seg til Dahm et al., 2014 sitt utsagn om at effekten av flere psykososiale tiltak er usikker, og påpeker at selv om det har kommet nye studier i dette forskningsfeltet er det påfallende mye av usikkerheten som fortsatt består. Oversikten fra Vist et al., 2022 ble publisert før Cochranrapporten "Cognitive stimulation to improve cognitive functioning in people with dementia" av Woods et al., 2023, ble publisert. FHI publiserte et vedlegg om Cochranerapporten fra Woods et al. 2023 på nettidsiden sin (fhi.no, pdf), men har ikke inkluderte vedlegget i selv rapporten. Woods et al., 2023 viser at sosialt samvær med kognitiv stimulering, vanligvis i mindre grupper, har en positiv effekt på kognitiv funksjon og selvrapportert livskvalitet hos personer med demens, men gir liten til ingen endring i generelle adferdsproblemer. For resultattabeller se primærkildene.
Dahm, K. T., Dalsbø, T. K., Håvelsrud, K., Reinar, L. M. (2014). Effekt av psykologiske tiltak for personer med demens (nr. 28-2014). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (NÅ: Nasjonalt folkehelseinstitutt). Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2014/
NICE guideline, ,. (. (2018). Dementia: assessment, management and support for people living with dementia and their carers UK: National Institute for Health and Care Excellence.
van der Steen, J. T., Smaling, H. J., van der Wouden, J. C., Bruinsma, M. S., R.J., S., & Vink, A. C. (2018). Music-based therapeutic interventions for people with dementia. Cochrane Database of Systematic Reviews, (7), CD003477.
Vist, G. E., Gaustad, J. V., Hval, G., Underland, V. (2022). Effekt av psykososiale tiltak for personer med demens: oversikt over systematiske oversikter Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt. Hentet fra https://www.fhi.no/publ/2022/
Woods, B., Rai, H. K., Elliott, E., Aguirre, E., Orrell, M., & Spector, A. (2023). Cognitive stimulation to improve cognitive functioning in people with dementia. Cochrane Database of Systematic Reviews, (1), CD005562.
Siste faglige endring: 11. mai 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Kommunale virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester skal legge til rette for psykososiale tiltak og aktiviteter hos tjenestemottakere med demens [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 11. mai 2022, lest 21. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/demens/miljorettede-tiltak-og-aktiviteter-ved-demens/kommunale-virksomheter-som-yter-helse-og-omsorgstjenester-skal-legge-til-rette-for-psykososiale-tiltak-og-aktiviteter-hos-tjenestemottakere-med-demens