Personer med Downs syndrom eller annen utviklingshemming har stor heterogenitet i funksjonsnivå. Pasienter med Downs syndrom og demens kan, etter en individuell vurdering, gis tilbud om legemiddel mot demens i henhold til anbefalingene om kolinesterasehemmere, memantin eller kombinasjonsbehandling med kolinesterasehemmere og memantin gitt i denne retningslinjen.
Legemidler mot demens kan vurderes som symptomatisk behandling mot demens hos pasienter med Downs syndrom eller annen utviklingshemming
Behandling med legemidler skal alltid skje som del av en helhetlig behandlingstilnærming, det vil si i kombinasjon med miljømessige og/eller psykososiale tiltak og aktiviteter. Se kapitlet Om demens.
For informasjon om oppfølging av personer med Downs syndrom eller annen utviklingshemning med demens, se kapittel Grupper som kan ha særlige behov.
Evidensgrunnlaget omfatter en systematisk Cochrane-oversiktartikkel (Livingstone et al., 2015). Den inkluderer fire randomiserte kontrollerte studier (n=192) som viser effekten av donepezil, og to randomiserte kontrollerte studier (n=192) som viser effekt av memantin hos personer med Downs syndrom og demens. Det ble søkt etter, men ikke funnet studier på kombinasjonsbehandling med kolinesterasehemmere og memantin. Oppfølgingsperiodene i studiene var 12-24 uker for donepezil og 16-52 uker for memantin.
Verken for donepezil eller memantin ble det funnet statistisk signifikante forskjeller mellom behandlingsgruppe og placebogruppe på noen av de studerte effektmålene, inklusive global funksjon, kognitiv fungering, ADL-funksjoner og atferdsvansker.
Pasienter som ble behandlet med donepezil, rapporterte hyppigere om bivirkninger, slik som hodepine, svimmelhet og kvalme enn placebogruppen. Det var ingen forskjell i rapporterte bivirkninger mellom pasienter som ble behandlet med memantin, og placebogruppen.
Aktuell forskningslitteratur er mangelfull og indikerer at kolinesterasehemmere (donepezil) og memantin ikke har effekt mot demens ved Downs syndrom, samtidig som donepezil øker risikoen for plagsomme bivirkninger. Det mangler studier som viser effekt av kombinasjonsbehandling med kolinesterasehemmere og memantin. På grunn av lav evidenskvalitet og få studier er det vanskelig å trekke konklusjoner på effekten av kolinesterasehemmere, memantin eller kombinasjonsbehandling med kolinesterasehemmer og memantin hos pasienter med Downs syndrom og demens. Da personer med Downs syndrom utgjør en heterogen gruppe velger Helsedirektoratet likevel å gi råd om at personer med Downs syndrom og demens, etter en individuell vurdering, kan gis tilbud om disse legemidlene i henhold til retningslinjens generelle anbefalinger.
Det er ikke funnet relevant forskningslitteratur for andre grupper med utviklingshemming enn demens ved Downs syndrom. Personer med annen utviklingshemming utgjør også en svært heterogen gruppe, og arbeidsgruppen foreslår at symptomlindrende legemiddelbehandling mot demens følger retningslinjens generelle anbefalinger, men alltid etter en individuell vurdering.
Referanse
Livingstone N, Hanratty J, McShane R, Macdonald G. Pharmacological interventions for cognitive decline in people with Down syndrome. Cochrane Database of Systematic Reviews 2015, Issue 10. Art. No.: CD011546. DOI: 10.1002/14651858.CD011546.pub2.
Siste faglige endring: 10. mai 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Legemidler mot demens kan vurderes som symptomatisk behandling mot demens hos pasienter med Downs syndrom eller annen utviklingshemming [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 10. mai 2022, lest 22. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/demens/legemidler-mot-symptomer-ved-demens/legemidler-mot-demens-kan-vurderes-som-symptomatisk-behandling-mot-demens-hos-pasienter-med-downs-syndrom-eller-annen-utviklingshemming