Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Kommunen skal vurdere risiko for underernæring og/eller feilernæring, samt forebygge og følge opp eventuell underernæring og/eller feilernæring hos mottakere av helse- og omsorgtjenestene, herunder personer med demens.
Se også Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring.
Personer med demens kan være særlig utsatt for under- og/eller feilernæring, og de ulike ernæringsutfordringene knyttet til demens er sammensatte. Vanlige ernæringsutfordringer kan være redusert kapasitet/evne til å handle og lage mat på egen hånd, redusert beslutningsevne eller evne til å huske å spise, endringer i lukt- og smakssans, svelgeproblemer, redusert spiseferdighet, dårlig tannhelse, redusert appetitt eller sultfølelse, eller redusert evne til å gjenkjenne mat som en matvare. En person med demens kan ha problemer med å flytte maten fra tallerkenen og inn i munnen. Andre faktorer som gjelder eldre personer generelt, kan komme i tillegg; slik som redusert tørstefølelse, redusert magesekktømming, økt tendens til forstoppelse med mer.
Utilsiktet vekttap og dårlig ernæringsstatus hos personer med demens kan medføre en negativ endring i helsetilstanden med forverring av kognitiv funksjon, nedsatt muskelstyrke, økt falltendens, økt infeksjonsfare, raskere tap av selvstendighet, samt økt dødelighet. Tilrettelegging for mat- og måltidssituasjoner ved behov, kan være av både psykologisk, sosial og kulturell verdi.
God kvalitet i ernæringsarbeid betyr at ernæringstiltak er tilpasset den enkeltes behov, noe som også følges av prinsippet om personsentrert omsorg. Rammene for måltidene og hvordan maten blir servert, kan ha stor betydning for hvor mye som blir spist. Menyene/mattilbudet i en virksomhet må være næringsberegnet for at det skal være mulig å påse at maten har ernæringsmessig god kvalitet. Ernæringsarbeid omfatter både forebyggende ernæringsarbeid og ernæringsarbeid ved sykdom (klinisk ernæring).
Ernæringssituasjonen til personer med demens bør følges opp under hele demensforløpet.
Tilrettelegging:
Kartlegging av:
Omgivelser, legge til rette for:
Mat og måltider:
Personer med demens må observeres regelmessig under måltidene for å få tilpasset ernæringstiltak. Behovet for mat og drikke vil endres ettersom sykdommen progredierer, og må tilpasses situasjonen og den enkeltes symptombilde.
Ifølge kvalitetsforskriften for pleie- og omsorgstjenestene § 3 (lovdata.no) skal kommunen utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer for å sikre at brukerne av pleie- og omsorgtjenestene får tilfredsstilt grunnleggende behov. Det presiseres blant annet at det skal sikres at fysiologiske behov som tilstrekkelig næring (mat og drikke) ivaretas, med variert og helsefremmende kosthold og rimelig valgfrihet i forhold til mat, og det skal sikres tilpasset hjelp ved måltider og nok tid og ro til å spise. Forskriften presiserer videre et " tilrettelagt tilbud for personer med demens og andre som selv har vanskelig for å formulere sine behov".
Anbefalingen har sett til Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, som også gjelder for personer med demens. Plikten til forsvarlighet gitt i helsepersonelloven § 4 innebærer at helsepersonell eller virksomheter som yter helsehjelp har et helhetlig ansvar for pasienten. Dette inkluderer ansvar for å gi adekvate medisinske, behandlingsmessige og ernæringsmessige tiltak, samt ansvar for å gi pasienten god omsorg.
Siste faglige endring: 03. mai 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Kommunen skal vurdere risiko for under- og feilernæring hos mottakere av helse- og omsorgtjenester, herunder personer med demens [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 03. mai 2022, lest 27. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/demens/ernaering-og-oral-helse-ved-demens/kommunen-skal-vurdere-risiko-for-under-og-feilernaering-hos-mottakere-av-helse-og-omsorgtjenester-herunder-personer-med-demens