Kommunen skal ha botilbud som er utformet slik at personer med demens med behov for heldøgns helse- og omsorgstjenester, får tilpassede fysiske omgivelser som gir mulighet for struktur, aktivitet, stimulering og kognitiv støtte. Botilbudet skal ivareta behovet for hjelp og trygghet, og i størst mulig grad legge til rette for autonomi og selvstendighet i dagliglivets aktiviteter. Botilbudene skal også legges til rette for pårørendes besøk og deltakelse.
Kommunene skal tilby sykehjem eller annet tilrettelagt botilbud der personer med demens kan få heldøgns helse- og omsorgstjenester
Betegnelsen brukes når kravet er forankret i lov eller forskrift.
I løpet av et demensforløp kan det være store variasjoner i behov for tilrettelegging av botilbud. I det tidlige forløpet vil muligens behov for autonomi og selvstendighet være mer uttalt enn i det senere forløpet, der behovet for trygghet og kontinuerlig oppfølging ofte vil stå mer sentralt.
Det finnes få studier som sammenlikner botilbud spesielt tilpasset kun personer med demens og botilbud for personer med demens sammen med andre eldre med pleie/omsorgsbehov. Det er noe dokumentasjon på at små, tilrettelagte enheter med hjemlig miljø med få beboere og en mindre gruppe fast pleiepersonell har gunstig effekt på personer med demens. Det er ingen klar internasjonal konsensus på hva «små enheter» skal være eller inneholde av tilbud og kompetanse. SINTEF-rapporten "Er smått alltid godt i demensomsorgen" fra 2015 antyder at omlag åtte beboere kan være hensiktsmessig. Det er få nok til god oversikt, men mange nok til å måtte bemannes av minst to personer. Dette vil likevel kunne variere avhengig av beboernes behov og må tilpasses deretter.
Atferdsforstyrrelser til personer med demens er ofte antatt å være en av de mest utfordrende forholdene ved demens. Små enheter, gjerne også kalt skjermete enheter, har vært brukt i flere tiår med mål om å gi gode bo-rammer for personer med demens, og særlig for de personene som har utagerende adferd. Selv om det mangler en god definisjon på hva «små enheter» er, inkluderer ofte dette personale som har spesiell kompetanse på demens, samt at det er tilrettelagte fysiske omgivelser.
Fysisk utforming av boareal for personer med demens er også av betydning i spesialisthelsetjenesten. Under er det gitt en rekke tips knyttet til botilbud, og som med fordel kan benyttes i spesialisthelsetjenesten.
Utforming av boenhet, ikke uttømmende liste
- Fellesområder for bevegelse og aktivitet innendørs
- Beboerrom og oppholdsrom med vinduer som gir god tilgang på dagslys.
- Fellesområder som kan inndeles eller bestå av flere rom, slik at det gis mulighet for måltider, ulike aktiviteter og/eller hvile, også sammen med pårørende.
- Brede korridorer som gir anledning til at to rullestoler/rullatorer kan passere hverandre.
- Godt skiltet beboerrom, eventuelt forsterket med et personlig kjennetegn.
- Vinduer langs korridor da dette gir tilgang til dagslys og dermed letter orientering.
- Merking og skilting som understøtter orientering, og gjør det lettere å finne fram i boenheten.
Uteareal
- Tilrettelagt uteareal i umiddelbar nærhet.
- Direkte tilgang til uteareal fra enheten, som gir mulighet for beboere til trygt å benytte området.
- Uteareal med sitteplasser i sol og i skygge, en gangvei med benker, områder både for aktiviteter eller for å trekke seg tilbake.
- Ulike planter og vekster som ikke er giftige.
- Uteareal kan være enten en avgrenset hage og/eller et lett turterreng utenfor hagen. En avgrensning bør føles trygg og ikke gi inntrykk av et fengsel. Port inn til hagen må være diskret og ikke invitere til utfart.
Sensorisk (akustisk/støy, visuell/lys, lukt, temperatur)
- Redusere støy i/fra omgivelsene, inklusiv "hverdagsstøy" som TV, radio, oppvaskmaskin, telefon med mer.
- God belysning i alle rom.
- Jevn innetemperatur.
Andre elementer som understøtter sikkerhet, trygghet og autonomi
- Tilstrekkelig og tilpasset plass/rom for å kunne motta nødvendig praktisk hjelp.
- Hjelpemidler som fremmer selvstendighet, for eksempel bruk av farger, skilt/merking, støttehåndtak ved toalett og dusj og mobilitetshjelpemidler for å komme seg omkring innendørs og i utearealet.
- Velg gulvmaterialer som bidrar til å forebygge fall.
- Ikke vinduer ned til gulvet, da redusert evne til å forstå hva som er innenfor og utenfor vinduet kan gi frykt for å falle ut.
- Gelender i korridorer og baderom.
- Ved behov for utgangskontroll:
- Dør langs side av korridor i stedet for i enden.
- Mindre utgangsskilt.
- Utgangsdører som ligner på andre dører.
- Ikke-gjennomsiktig dør (uten vindu).
- Dør vender mot trygge omgivelser, som hage.
- Vinduslåser, hvilken vei vinduene kan åpnes for lufting.
- Låsemekanismer på dørene som holdes lukket / ikke skal benyttes.
Gjennomføring av regelmessige brukerundersøkelser for beboere/pårørende kan bidra til økt oppmerksomhet fra virksomhetens side med hensyn til tilrettelegging av egnede tiltak og aktiviteter for brukergruppene.
Nasjonalt senter for aldring og helse har mer informasjon om bolig og uteareal
Det følger av sykehjemsforskriften § 4-1 at det skal tas nødvendig hensyn til funksjonshemninger og behandlings-, pleie- og assistansebehov hos beboerne ved utformingen av bygningene. Videre skal sykehjem over en etasje ha heis.
Som hovedregel skal beboerne bo på enerom, men det kan innredes to-sengsrom for ektefeller og andre som ønsker å bo sammen. Sengerommene skal ha en størrelse og utforming som forenkler stellet av sengeliggende pasienter. Videre skal det være et WC-rom i tilknytning til hvert sengerom.
Helsedirektoratet anbefaler at kommunene tilpasser alle heldøgns botilbud for personer med demens, da slike tilpassede bomiljøer vil ha god effekt uavhengig av diagnose, samt gir fleksibilitet i bruk av bygningsmasse over tid. Undersøkelser viser også at 80 prosent av alle sykehjemsbeboere reelt sett har demenssykdom (REDIC 2015 (sykehuset-innlandet.no)).
Dette gjelder både inne- og uteareal. Det vises her til Husbankens krav om at sykehjem og omsorgsboliger skal være tilrettelagt for personer med demens (husbanken.no) for å få tilskudd til bygging.
Som kunnskapsoppsummeringene fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten viser, er dokumentasjonen innen feltet botilbud ved demens av lav eller svært lav kvalitet (Landmark et al., 2009; Dalsbø et al., 2014; Dahm et al., 2014).
Referanser
Dahm KT, Dalsbø TK, Håvelsrud K, Reinar LM. Effekt av fysisk aktivitet og omsorgstiltak for personer med demens. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 27–2014. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.
Dalsbø TK, Kirkehei I, Dahm KT. Botilbud til mennesker med demens. Systematisk litteratursøk med sortering. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 2014. ISBN elektronisk: 978-82-8121-930-4.
Landmark B, Kirkehei I, Brurberg KG, Reinar LM. Botilbud til mennesker med demens. Rapport fra Kunnskapssenteret nr 11 – 2009. Systematisk kunnskapsoppsummering. ISBN elektronisk: 978-82-8121-265-7.
Siste faglige endring: 03. mai 2022 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2017). Kommunene skal tilby sykehjem eller annet tilrettelagt botilbud der personer med demens kan få heldøgns helse- og omsorgstjenester [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 03. mai 2022, lest 03. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/demens/botilbud-ved-demens/kommunene-skal-tilby-sykehjem-eller-annet-tilrettelagt-botilbud-der-personer-med-demens-kan-fa-heldogns-helse-og-omsorgstjenester
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no