9.1. Behandling av lokale og lokoregionale symptomer

Hematuri

Ved tumorindusert hematuri vil palliativ TURB/koagelevakuering ofte være aktuelt. Palliativ stråleterapi (se kap. Palliativ kirurgi) eller blæreskyllinger med adstringerende substanser (aluminium­hydroksyd, formalin) kan vurderes i tillegg. Blæreskylling med aluminiumkaliumsulfat 1 % kan gjøres uten anestesi og har beskjedne bivirkninger. Komplett respons på 66 % er rapportert i en mindre pasientserie (Arrizabalaga et al., 1987). Instillasjon av formalin 1–4 % er meget effektivt, men mer smertefullt og krever anestesi (Ghahestani et al., 2009). Denne behandlingen kan gi blærefibrose.

Radiologisk selektiv embolisering av grener fra arteria iliaca interna til blæren kan vurderes hvis ovennevnte metoder ikke fører frem. I en serie på 44 pasienter med kreftrelatert blødning fra urinblæren (24 av disse med blærekreft) ble det oppnådd umiddelbar blødningskontroll hos 82 %. Etter en median observasjonstid på 10,5 måneder var fortsatt 43 % uten blødning (Liguori et al., 2010).

Husk også alltid å vurdere om det kan være andre årsaker til hematuri, som at pasienten bruker blodfortynnende medikamenter. Ved stråleindusert cystitt som bakgrunn for hematuri kan hyperbar oksygenmetning vurderes (Oliai et al., 2012) ved Senter for hyperbar medisin, Haukeland Universitetssykehus i Bergen.

Ureterobstruksjon

Ved ureterobstruksjon som gir kreatinin-stigning bør en vurdere nefrostomi ved bilateral obstruksjon hos pasienter som har en viss forventet levetid og relativt god allmenntilstand. Lokale symptomer fra den hydonefotiske nyren som smerter og infeksjon gjør også nefrostomi aktuelt. For pasienter som skal ha kjemoterapi bør bilateral nefrostomi vurderes for å sikre optimal nyre­funksjon. For øvrige pasienter vil oftest ensidig nefrostomi være tilstrekkelig. Man velger da den nyren som radiologisk ser ut til å ha mest parenkym. Spørsmål om konvertering fra nefro­stomi til intern ureterstent vil ofte komme. Ved blærekreft med lokal plager fra blæren, vil disse gjerne bli verre med intern stent, og pasienten bør frarådes dette. Dessuten må slike stenter skiftes under generell anestesi mens det ved skifting av nefrostomi normalt utføres med maksimalt lokalanalgesi. Hos pasienter som er aktuelle for palliativ cystektomi, vil ureterobstruksjonen oppheves med urinavledningen som da lages (se kap. Kontroll etter kjemoterapi for avansert kreft).

Tumor-indusert vesicovaginal fistel

Ved vesicovaginal fistel bør blærekateter, evt. bilateral nefrostomi vurderes, men nefrostomi har ofte begrenset effekt på urinlekkasjen gjennom fistelen dersom det ikke samtidig også foreligger noe ureterobstruksjon. Dette er derfor en situasjon der palliativ cystektomi kan vurderes hos egnede pasienter, som ikke har fjernmetastaser og med en viss forventet levetid.

Smerter

Smerter fra enten tumor lokalt i blære eller fra metastaser skal behandles med analgetika etter gjeldende behandlingsprinsipper (Aass et al., 2015). I tillegg vurderes pasientene for enten palliativ stråle­terapi eller palliativ kjemoterapi avhengig av sykdomsutbredelse, forventet levetid og allmenn­tilstand.

Skjelettmetastaser

Ved skjelettmetastaser anbefales fraksjonering 8 Gy x 1 dersom kun smerter er indikasjonen, eller 3 Gy x 10 dersom kompresjon av nerver eller medulla. Ved skjelettmetastaser fra blære­cancer er det dokumentert at administrering av Zoledronsyre (Zometa^®) 4 mg iv en gang i måneden reduserer insidensen av skjelett-relaterte hendelser med 59 % sammenlignet med placebo (Zaghloul et al., 2010). Zometa er godkjent «hos voksne pasienter med utbredt sykdom som involverer skjelettet» (Felleskatalogen), og bør således benyttes også hos pasienter med skjelettmetas­taser fra blærecancer. Denosumab (Xgeva^®) er også godkjent ved skjelettmetastaser fra solide svulster, og har den fordelen av det kan anvendes også ved nedsatt nyrefunksjon (Saylor et al., 2013).