Det foreslås å tilby familieterapi til unge under 25 år som en del av behandlingen for rusmiddelproblemer.
Unge med rusmiddelproblemer: Familieterapi
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Ungdomsspesifikke behandlingstilnærminger (springer.com) er særlig viktige da det vil være lettere å behandle tidlig i en sykdomsutvikling. Om skadeomfang er utviklet over tid, vil ofte mer omfattende og langvarig behandling være nødvendig. Problemene vil også kunne være knyttet til psykiske vansker og/eller familiesituasjonen. I tillegg bør den somatiske helsen vies oppmerksomhet.
Den forskningen som holdt nødvendig kvalitet etter foretatt kunnskapssøk omhandlet svært unge pasienter, dvs. opp til 19 år. Det er særlig de yngste pasientene som vi har grunnlag for å anbefale familieterapi overfor. I vår kultur flytter mange ut av foreldrehjemmet etter 19 år og foreldre utøver ikke samme foreldremyndighet som når barnet bor hjemme og er umyndig.
Forskningen det er relatert til er 4 manualbaserte metoder:
- Brief Strategic Family Therapy (BSFT) (drugabuse.gov)
- Functional Family Therapy (FFT) (atferdssenteret.no)
- Multi Dimentional Family Therapy (MDFT)
- Multisystemic Therapy (MST) (drugabuse.gov)
Functional Family Therapy (FFT) og Multisystemic Therapy (MST) benyttes mye i barnevernet i Norge. Disse metodene krever erfarne terapeuter som får spesifikk opplæring i metoden/programmet. Metoden skal overvåkes slik at intervensjonen kvalitetssikres. Metodene vil dermed passe best i avdelinger tilpasset barn/unge hvor barnet/ungdommen fortsatt bor i foreldrehjemmet.
Multi Dimentional Family Therapy (Liddle) brukes i USA og i flere EU-land (INCANT-studien (ec.europa.eu)), men er lite brukt i Norge. Effekten er god ved kompleks rusmiddelproblematikk hos de aller yngste (<19) og signifikant bedre enn individuell terapi.
Foruten tett samarbeid med familie, er annet nettverk viktig i arbeidet med de unge. Det kan være gjennom samarbeid med skole, helsesøster, fritidsmiljøer o.a.
Anbefalingen ble utarbeidet med utgangspunkt i den oppsummerte forskningen, klinisk erfaring og brukererfaring. DECIDE-skjemaet viser arbeidsgruppens vurdering bak anbefalingen (PDF)
Brukerperspektivet for de yngste pasientene
Ungdomstiden kan ofte være en svært sårbar fase hvor den unge er i ferd med å løsrive seg fra andres omsorg. En opplevelse av at andre overprøver eller prøver å forhindre selvstendiggjøring, ofte med bakgrunn i bekymring, kan være til tilstede. Ambivalens knyttet til å avslutte/fortsette rusmiddelbruken kan ofte være stor i denne gruppen. Brukermedvirkning er således helt sentralt blant annet for å forhindre avbrudd i behandlingen.
Populasjon (P)
Barn og unge under 25 år som er i behandling
Tiltak (I)
Særlig egnede tiltak (dvs aldersspesifikk behandling)
Sammenligning (C)
Treatment as usual (TAU)
Beskrivelse av inkluderte studier
Forskningsgrunnlag: Moderat
Evidensprofil: Unge med rusmiddelproblemer - Familieterapi (PDF)
Med utgangspunkt i PICO (forskningsspørsmålet) ble det gjort et systematisk litteratursøk ved Helsedirektoratets bibliotek (se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark (PDF)). 155 referanser ble identifisert. Én studie ble vurdert til å være relevant; dette var en stor oversiktsstudie med metaanalyse. I tillegg viser vi til forskning og retningslinje fra Sverige.
Baldwin et al (2012) gjorde en metaanalyse av familieterapi overfor unge i alderen 11-19 år med tre sammenligninger.
Familieterapi versus TAU (treatment as usual)
Elleve studier med til sammen 1169 deltakere fikk enten familieterapi eller vanlig behandling. Effektmålet var reduksjon i rusmisbruk og ungdomskriminalitet. Familiebehandlingen kom best ut, men forskjellen var liten (SMD 0,21; 95% KI 0,02 til 0,4)
Kvaliteten på studien er av moderat kvalitet dvs. at ytterligere studier kan ha innvirkning på vurderingen av estimatet og kan komme til å endre det.
Familieterapi versus alternativ terapi
Elleve studier med til sammen 997 unge fikk enten familieterapi eller alternativ behandling. Effektmålet var reduksjon i rusmiddelbruk og ungdomskriminalitet. Også her kom familiebehandling best ut. Forskjellen var liten (SMD 0,26; 95% KI 0,05 til 0,48).
Kvaliteten på studien er av moderat kvalitet dvs. at ytterligere studier kan ha innvirkning på vurderingen av estimatet og kan komme til å endre det
Familieterapi versus kontrollgruppe
Fire studier med til sammen 210 unge fikk enten familieterapi eller ble med i en kontrollgruppe uten behandling. Effektmålet var reduksjon i rusmiddelbruk og ungdomskriminalitet. Familiebehandlingen kom best ut. Forskjellen i bedring i forhold til kontrollgruppen var moderat til stor (SMD 0,70; 95% KI -0.15 til 1.56)
Kvaliteten på studien ble bedømt som lav. Det som trekker ned er at metaanalysen mangler kvalitetsvurdering av studiene, samt høy heterogenitet og stor spredning av resultatene. Ytterligere studier med stor sannsynlighet vil ha innvirkning på vurderingen av estimatet og kan komme til å endre det.
Konklusjon
Familiebehandling synes å være en behandlingsmetode som er velegnet for ungdom med rusmiddelproblemer. Sammenlignet med andre metoder kommer familiebehandling best ut. Forskjellen er imidlertid liten. Ettersom kvaliteten på studiene er fra lav til moderat, er det ønskelig med flere sammenlignende effektstudier av god kvalitet.
Andre kunnskapsoppsummeringer
Russel Turners svenske kunnskapsoppsummering (2013), skulle svare på effekt av tidlig intervensjon spesielt innen cannabismisbruk for aldersgruppen 16-20 år. Han hadde 686 treff i databasene og ble sittende igjen med 7 metaanalyser og 7 systematiske oversikter pluss 80 primærstudier.
- Konklusjonene hans var:
Familiebaserte metoder, Motiverende intervju (MI) og kognitiv atferdsterapi (CBT) er effektive innen ungdomsbehandling og mer komplekse og dyperegående metoder (som f.eks. Multi-Dimensional Family Therapy), er mer effektive i mer komplekse tilfelle, som når det gjelder tyngre stoffmisbruk og/eller psykologiske problemer. - Korte, MI-baserte rådgivningsintervensjoner kan være effektive så lenge innholdet er skreddersydd for ungdommen og behandleren er godt utdannet i MI.
- Læringsbasert rusbehandling (contingency management) synes ikke å være effektivt når det gjelder bedret rusmestring, men kan bidra til bedre retensjon (at pasienten blir i behandlingen).
- Foreldreprogram kan være effektive for å få ungdom i behandling.
Fra svensk retningslinje
Den svenske retningslinjen, Nationella riktlinjer för vård och stöd vid missbruk och beroende (2015), inneholder flere anbefalinger om alkohol- eller narkotikaproblemer blant unge. Anbefalingene rangeres fra 1 til 10, der 1 er den sterkeste anbefalingen. Følgende anbefalinger er relevante for pico-spørsmålet «Gir særlig egnete tiltak bedre effekt enn tradisjonell behandling (treatment as usual) til barn og unge under 25 år?»:
Rekommendationer
- Tillstånd: Användning, missbruk eller beroende av alkohol eller narkotika hos ungdomar under 18 år
- Åtgärder [tiltak]:
o Kort intervention eller motivationshöjande behandling (MET) (Rangering 3)
o Motivationshöjande behandling (MET) och kognitiv beteendeterapi (KBT) (Rangering 3)
o Brief strategic family treatment (BSFT) (rangering 4)
o Functional family therapy (FFT) (Rangering 3)
o Multidimensional family therapy (MDFT) (Rangering 3)
o Multisystemisk terapi (MST) (Rangering 4)
o Adolescent community reinforcement approach (ACRA) eller assertive continuing care (ACC) (Rangering 3) - Tillstånd: Användning, missbruk eller beroende av cannabis hos ungdomar under 18 år
- Åtgärder [tiltak]:
o Cannabisprogram för ungdomar (Rangering 6)
95. Baldwin SA, Berkeljon CS, Shadish WR. The effects of family therapies for adolescent delinquency and substance abuse: a meta-analysis. J Marital Fam Ther. 2012. 38. 1. 281.
90. Socialstyrelsen. Nationella riktlinjer för vård och stöd vid missbruk och beroende. Stöd för styrning och ledning (2015). Rapport fra Socialstyrelsen. http://www.socialstyrelsen.se/nationellariktlinjermissbrukochberoende.
Siste faglige endring: 24. januar 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Unge med rusmiddelproblemer: Familieterapi [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 24. januar 2017, lest 21. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet/unge-eldre-og-gravide-i-rusbehandling/unge-med-rusmiddelproblemer-familieterapi
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no