Behov for tilbakeholdelse i institusjon bør vurderes jevnlig under graviditet.
Gravide med rusmiddelproblemer: Tilbakeholdelse i institusjon
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Det kan vedtas at en gravid rusmiddelavhengig uten eget samtykke skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2–1a (lovdata.no), og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig jf. helse og omsorgstjenestelovens §10-3.
En gravid kvinne med omfattende rusrelatert problematikk er i en svært sårbar fase
og kommunens helse- og omsorgstjeneste bør ha en tett dialog, og vurdere løpende behovet for tilbakehold gjennom hele svangerskapet dersom kvinnen benytter rusmidler.
Mor/far og barn bør få tilbud om fortsatt innleggelse i institusjon etter fødsel. Dette vil kunne hindre at den gravide avslutter innleggelse i institusjon for tidlig, med den risiko det innebærer. Institusjon vil erfaringsvis være en god ramme for samtidig rusbehandling og familiebehandling for mange familier.
Ved en eventuell omsorgsovertakelse vil kvinnen, men også barnets far, være i en krise og ha en sorgreaksjon. Tap av omsorg anses som en spesielt stor risikosituasjon for destruktive rusmiddelinntak og utgjør således både fare for behandlingsbrudd og overdose. Det bør derfor gis særlig omsorg og støtte ved tap av relasjoner og bearbeiding av sorg knyttet til dette både på individ/par/foreldre- og gruppenivå.
Deler av innholdet i retningslinjen for gravide i LAR er relevant for ivaretakelse av gravide med rusmiddelproblematikk.
Populasjon (P)
Gravide med rusmiddelproblemer
Tiltak (I)
NOTSET!
Sammenligning (C)
NOTSET!
Beskrivelse av inkluderte studier
Kunnskapsgrunnlag: Konsensus
Denne anbefalingen er utarbeidet av arbeidsgruppen på bakgrunn av gruppens kliniske kunnskap og brukerkunnskap samt diskusjoner med fagfeltet (inkludert høringsuttalelser). Det er i noen grad sett på forskning, men arbeidsgruppen har ikke systematisk oppsummert den samlede forskningen på dette området.
Det ble på oppdrag fra Helsedirektoratet skrevet en rapport om bruk av tvang overfor rusmiddelavhengige (2010). Utgangspunktet for oppdraget var et ønske om å få dokumentert og belyst erfaringer med og praktiseringen av lovverket knyttet til tilbakehold. Av rapporten fremgår det hvordan de ulike tvangsbestemmelsene ble forstått, praktisert og om formålet med reglene ble oppnådd. Denne rapporten er basert på både kvalitative og kvantitative data fra alle instanser i tiltakskjeden som var involvert i bruk av tvang overfor rusmiddelavhengige herunder sosialtjeneste, barneverns- og helsenemndene, behandlingsinstitusjonene og pasientene/brukerne selv.
Et hovedfunn fra evaluering er at det eksisterer betydelige variasjoner i rettsanvendelsen mellom ulike kommuner, Nav og sosialarbeidere. Et annet funn var at samarbeid mellom institusjon og Nav/sosialtjeneste i forkant av innleggelser ikke alltid fungerer godt.
103. Lundeberg IR, Mjåland K, Søvig KH (2014) Tvang i rusfeltet. Regelverk, praksis og erfaringer med tvang. Oslo: Gyldendal.
Siste faglige endring: 24. januar 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Gravide med rusmiddelproblemer: Tilbakeholdelse i institusjon [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 24. januar 2017, lest 23. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet/unge-eldre-og-gravide-i-rusbehandling/gravide-med-rusmiddelproblemer-tilbakeholdelse-i-institusjon
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no