Det foreslås alderstilpasset utredning og tilrettelagte tiltak overfor eldre. Fagpersonell bør både ha rusfaglig og geriatrisk kompetanse.
Eldre med rusmiddelproblemer: Alderstilpasset utredning, tilrettelagte tiltak og spesifikk kompetanse
I flere studier er Audit C (Alcohol Use Disorder Identification Test) (snakkomrus.no) fremholdt som et velegnet screeningsinstrument for å avdekke risikofylt alkoholbruk hos eldre. Instrumentet valideres nå for eldrepopulasjonen.
Se også informasjon om rettslige sider ved bruk av verktøy.
Det er viktig å skille mellom eldre som har vært avhengig av rusmidler i lang tid og de som har utviklet rusmiddelproblemer først når de har blitt eldre. Eldre som har utviklet skadelig bruk eller avhengighet søker i mindre grad hjelp, oppdages sjeldnere og henvises videre i for liten grad.
Erfaringer fra praksisfeltet viser at hjelpeapparatet kan være unnvikende når det gjelder å spørre eldre om deres alkoholvaner og legemiddelbruk. De mer synlige helseplagene blir gjerne fulgt opp, uten at rusmiddelproblemene og andre underliggende årsaker adresseres.
Eldre som har vært avhengig av rusmidler i lang tid vil i tillegg kunne ha betydelige omsorgsbehov tidligere enn den øvrige befolkningen. Forsterkede tiltak som spesielt tilrettelagte omsorgsboliger og sykehjemsplasser kan være egnet for denne gruppen.
Det må sikres at eldres helhetlige behandlingsbehov blir ivaretatt. Tilbud rettet mot eldre med rusmiddelproblemer bør ha fagpersonell med både rusfaglig og geriatrisk kompetanse.
Kombinasjon av alkohol og legemiddelbruk er en spesielt viktig problemstilling. Sårbarheten for sykdom og skader medfører at den potensielle helsegevinsten for eldre er minst like stor som for yngre ved riktig behandling av rusmiddelproblemet.
Kommunale helsetjenester, spesielt fastlegen har en sentral rolle i å diagnostisere og initiere behandling av rusmiddelproblemer hos eldre.
Anbefalingen ble utarbeidet med utgangspunkt i den oppsummerte forskningen, klinisk erfaring og brukererfaring. DECIDE-skjemaet viser arbeidsgruppens vurdering bak anbefalingen (PDF)
Beskrivelse av inkluderte studier
Forskningsgrunnlag: Lavt
Med utgangspunkt i PICO (forskningsspørsmålet) ble det gjort et systematisk litteratursøk ved Helsedirektoratets bibliotek (se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark (PDF)). 158 referanser ble identifisert. Én studie ble vurdert til å være relevant, dette var en oversiktsstudie. Ytterligere tre primærstudier samt en nyere norsk fagartikkel kan bidra med kunnskap.
Cummings (2006) oppsummerer sju primærstudier publisert mellom 1984 og 2000 som alle vurderer behandling spesielt for eldre med misbruk/avhengighet primært av alkohol. (Ingen aldersgrense er definert, de inkluderte studiene har utvalg i alderen 45-91 år. Artikkelforfatterne mener en grense bør defineres, f.eks. 55 år. N er mellom 16 og 110, til sammen 492. Fem av studiene vurderte aldersspesifikk behandling (hvorav to sammenlignet med aldersblandet behandling), mens to vurderte behandlingstiltak med eldre pasienter.
De inkluderte studiene, slik de oppsummeres av Cummings tilsier at behandlingstiltak for eldre er nyttig, særlig når det inkluderer aldersspesifikke tiltak, kognitiv-atferdsterapi samt støttende, mindre konfronterende tilnærminger. Utfallsmål med positive resultater var avholdenhet, nedgang i rusmiddelbruk, bedring i generell helse og økt samfunnsdeltakelse/tilpasning.
NB! På dette området finnes et stort forskningsbehov. Cummings peker på særlig behov for forskning som fokuserer på kvinner, på spesifikke behandlingskomponenter, etniske minoriteter, på forskjeller mellom generasjoner, på diagnostiske kriterier, og på de som debuterer sent. Lite forskning er gjort på eldre med misbruk/avhengighet av narkotika.
Annen litteratur
Eldre med rusmiddelproblemer oppdages for sjelden og henvises videre i for liten grad, i følge Lunde (2013) og Sorocco (2006). Sorocco anbefaler « brief interventions», familietiltak, motiverende samtale (MI) og kognitiv-atferdsterapi.
Oslin (2005) fant at eldre alkoholavhengige i mindre grad fulgte opp behandlingstilbudet i etterkant av døgnbehandling sammenlignet med middelaldrende alkoholavhengige. Denne etterbehandling bør derfor i større grad tilpasses aldersgruppen, mener forfatterne.
Blow (2007) fremhever også alderssegregerte grupper, mestring av tap/sorg, bygging av nettverk, rolig tempo, interesserte ansatte samt kobling til annen helsehjelp.
96. Blow, F.C., Brockmann, L.M. & Barry, K.L. Relapse prevention with older adults. I: Witkiewitz, K.A. & Marlatt, G.A. (eds). Therapist’s guide to evidence-based relapse prevention. San Diego: Elsevier Academic Press. 2007.
97. Cummings, S.M, Bride, B. & Rawlins-Shaw, A.M. Alcohol abuse treatment for older adults: A review of recent empirical research. Journal of Evidence-Based Social Work. 2006. 3. 1. 79-99.
98. Lunde, L.H. Eldre pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Tidsskrift for Norsk Psykologforening. 2013. 50. 10. 986-988.
99. Oslin, D.W., Slaymaker, V.J., Blow, F.C., Owen, P.L. & Colleran C. Treatment outcomes for alcohol dependence among middle-aged and older adults. Addictive Behaviors. 2005. 30. 1431-1436.
100. Sorocco, K.H. & Ferrell, S.W. Alcohol use among older adults. The Journal of General Psychology. 2006. 133. 4. 453-467.
Siste faglige endring: 24. januar 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Eldre med rusmiddelproblemer: Alderstilpasset utredning, tilrettelagte tiltak og spesifikk kompetanse [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 24. januar 2017, lest 03. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet/unge-eldre-og-gravide-i-rusbehandling/eldre-med-rusmiddelproblemer-alderstilpasset-utredning-tilrettelagte-tiltak-og-spesifikk-kompetanse