Det forslås bruk av systematisk fysisk aktivitet som del av rusbehandling.
Pasienter/brukere med ønske og behov for treningskontakt kan tilbys dette.
Systematisk fysisk aktivitet og treningskontakt (rusbehandling)
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Fysisk aktivitet
Dersom fysisk aktivitet/treningsterapi ønskes som en del av behandlingen, bør behovet imøtekommes. Vitenskapelig dokumentasjon av fysisk aktivitet som treningsterapi og selvstendig behandlingsmetode rettet mot skadelig bruk og rusmiddelavhengighet er begrenset. Personer med skadelig bruk og rusmiddelavhengighet har høyere risiko for å få fysiske helseproblemer.
Helsedirektoratet har utgitt Aktivitetshåndboken – fysisk aktivitet i forebygging og behandling for å øke bruk av fysisk aktivitet i forebygging og behandling av ulike lidelser, der iblant rusmiddelavhengighet. Systematisk bruk av fysisk aktivitet og trening kan muligens redusere rusmiddelbruk og forebygge tilbakefall. Tilnærmingen er spesielt effektiv for lidelse som angst og depresjon.
Ved bruk av fysisk aktivitet som metodisk tilnærming bør metoden brukes jevnlig og over tid, og være en del av pasientens/brukerens behandlingsplan. Det bør benyttes aktiviteter som pasienten/brukeren trives med, og som det er mulig å følge opp i sitt lokalmiljø etter avsluttet behandling. Det skal foreligge medisinsk og psykologisk vurdering av kontraindikasjoner og risiko i forkant av systematisk bruk av fysisk aktivitet for å kunne tilrettelegge for tilpasset tilnærming.
Anbefalingen ble utarbeidet med utgangspunkt i den oppsummerte forskningen, klinisk erfaring og brukererfaring. DECIDE-skjemaet viser arbeidsgruppens vurdering bak anbefalingen (PDF)
Treningskontakt
Bruk av treningskontakt kan med fordel starte før avsluttet behandling i spesialisthelsetjenesten. Videre behov for treningskontakt etter behandling bør vurderes og legges inn som del av individuell plan.
Treningskontakt er et tilbud om oppfølging av fysisk aktivitet/trening for pasienter med behov for dette i hverdagen og tilbudet bør utføres av opplært personale (treningskontakt). Det kan også benyttes spesielt tilrettelagte treningstilbud som «aktiv på dagtid» og andre.
Se også Aktivitetshåndboken - Fysisk aktivitet i forebygging og behandling
Populasjon (P)
Personer med rusmiddelproblemer
Tiltak (I)
Systematisk (organisert) fysisk trening
Sammenligning (C)
Vanlig behandling
Beskrivelse av inkluderte studier
Forskningsgrunnlag: Lavt
Med utgangspunkt i PICO (forskningsspørsmål) ble det gjort et systematisk litteratursøk ved Helsedirektoratets bibliotek (se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark (PDF)). 159 referanser ble identifisert. Én studie ble vurdert til å være relevant. Dette var en oversiktsstudie, men ettersom den ikke rapporterte noen resultater i tall kunne den ikke graderes.
Oversiktsstudien (Zschucke) er fra 2012 og inkluderer primærstudier fra 1970 til 2011. I tekst, men ikke tall, oppsummeres effekter av trening og fysisk aktivitet på ruslidelser (tobakk, alkohol, narkotika).
Ni studier inkluderer utvalg med alkoholproblemer (kun én RCT) der utvalgsstørrelsen varierte fra 19 til 214 (totalt 687). Intervensjonen med fysisk aktivitet varte fra fire uker til fire måneder. Effektene som ble målt var avhold fra alkohol, tilbakefall, samt generell fysisk helsetilstand. (Effektstørrelser er ikke rapportert ettersom det nesten ikke er kontrollgruppestudier.) Zschucke oppsummerer at vi kun har begrenset evidens for effekt på alkoholproblemer.
Åtte studier inkluderer utvalg med narkotikabruk (ingen RCT) der utvalgsstørrelsen varierte fra 12 til 218 (totalt 509). Intervensjonen med fysisk aktivitet varte fra to uker til seks måneder. Det synes å være en uspesifisert nytte, betinget av en viss intensitet og varighet på treningen. På grunn av store metodiske begrensinger kan bare forsiktige konklusjoner antydes, i følge Zschucke (2012).
Studien oppsummerer mulige mekanismer eller årsaker til at fysisk aktivitet kan bidra til å redusere rusmiddelproblemer: blant annet at det reduserer akutt sug; gir alternative indre belønningsstimuli; virker humørregulerende; reduserer angst depresjon og stress; er sosialt; og gir mestring og økt tro på egne krefter.
51. Zschucke, E., Heinz & Ströhle, A. Exercise and physical activity in the therapy of substance use disorders. Review article. The Scientific World Journal. 2012.
Siste faglige endring: 24. januar 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Systematisk fysisk aktivitet og treningskontakt (rusbehandling) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 24. januar 2017, lest 21. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet/terapeutiske-tilnaerminger-i-rusbehandling/systematisk-fysisk-aktivitet-og-treningskontakt-rusbehandling
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no