https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9259<h2 class="ms-rteElement-H2B">Valg av behandlingsmetode i rusbehandling<span class="subheader">Anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Pasienten/brukeren skal kunne medvirke ved valg mellom tilgjengelige og forsvarlige undersøkelses- og behandlingsmetoder.</p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#vitenskap-13050">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-13050" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li> <a href="#referanser-13050" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="vitenskap-13050"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Personer med rusmiddelproblemer</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>NOTSET!</dd><dt>Komparator</dt><dd>NOTSET!</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-13050-1446" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li><li><a href="#picoSummary-13050-1446" class="picosummarylink open-popup-link">Sammendrag av studie</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-13050-1446" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/6nY22E/pico/jmJGgL/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section><section id="picoSummary-13050-1446" class="white-popup picomodal picosummary mfp-hide"><header class="picomodalheader"><h1>Sammendrag</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="picosummarycontent"><p> Kunnskapsgrunnlag: Konsensus</p> <p>Denne anbefalingen er forankret i lov. Arbeidsgruppen har ikke oppsummert den samlede forskningen på dette spørsmålet. </p></div></section></section></div><div id="rasjonale-13050" class="rasjonale"><p>Pasienten har krav på grundig informasjon om hvilke behandlingstilnærminger som tilbys de ulike stedene. Det skal tilrettelegges for at pasienten får et best mulig grunnlag for selv å kunne velge hvilke tilnærminger som vil passe best. Den enkelte behandlingsinstitusjon må gi utfyllende opplysninger til pasienten om de ulike behandlingsmetodene og støttetiltakene som er tilgjengelige, slik at valg av behandlingsinstitusjon og metode kan skreddersys. Anbefalingen er forankret i <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-63/KAPITTEL_3?q=pasient%20og%20brukerrettighetsloven%20%c2%a73-1#KAPITTEL_3">pasient og brukerrettighetsloven §3-1(lovdata.no)</a>. </p></div><div id="referanser-13050"><ul><li class="breakall"><span> [6] </span><span> </span><span> Dahl, Therese (red.) (2011) Brukeren som veileder. Ambulant brukerstyrt tilnærming. Oslo: Gyldendal Akademisk </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [7] </span><span> </span><span> Myhra, Ann-Beate (2012) Fra bruker til samarbeidspartner: realisering av brukermedvirkning. Bergen: Fagbokforlaget </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li><li class="breakall"><span> [8] </span><span> </span><span> Ulvestad, A. K., Henriksen, A. K., Tuseth, A.-G. & Fjeldstad, T. (2007). Klienten – den glemte terapeut. Brukerstyring i psykisk helsearbeid. Oslo: Gyldendal Akademisk </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9260<h2 class="ms-rteElement-H2B">Brukerevaluering i rusbehandling<span class="subheader">Anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>For å sikre individuell tilpasning og ønsket behandlingsutbytte bør det gjennomføres systematisk og kontinuerlig tilbakemelding/evaluering av behandlingen fra bruker/pasient.<br></p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#vitenskap-10938">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-10938" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li><a href="#Praktisk" class="practicaladvicelink">Praktisk</a></li> <li> <a href="#referanser-10938" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="vitenskap-10938"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Personer med rusmiddelproblemer</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Systematisk tilbakemelding fra bruker</dd><dt>Komparator</dt><dd>Ikke bruk av systematisk tilbakemelding fra bruker</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-10938-1452" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li><li><a href="#picoSummary-10938-1452" class="picosummarylink open-popup-link">Sammendrag av studie</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-10938-1452" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/6nY22E/pico/nJMVRL/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section><section id="picoSummary-10938-1452" class="white-popup picomodal picosummary mfp-hide"><header class="picomodalheader"><h1>Sammendrag</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="picosummarycontent"><p> Forskningsgrunnlag: Lavt </p> <p> Med utgangspunkt i PICO (forskningsspørsmål) ble det gjort et systematisk litteratursøk ved Helsedirektoratets bibliotek (se <a href="https://www.helsedirektoratet.no/Documents/NFR/rusmiddelproblemer-og-avhengighet-behandling-og-rehabilitering/S%C3%B8kestrategi_Brukerevaluering.pdf" target="_blank">søkestrategi (PDF)</a> og <a href="https://www.helsedirektoratet.no/Documents/NFR/rusmiddelproblemer-og-avhengighet-behandling-og-rehabilitering/Dokumentasjonsark_Brukerevaluering.pdf" target="_blank">dokumentasjonsark (PDF)</a>). 110 referanser ble identifisert. Ingen av disse ble vurdert til å være relevante. </p> <p> Det ble funnet en artikkel fra 2013 utenfor søk (Goodman et al). Kort konklusjon fra artikkel: </p> <p> «Metaanalyser viser at feedbacksystemer (Progress monitoring – PM) forbedrer effekt av behandling innenfor psykisk helsevern. Det har vært lite fokus og PM er implementert få steder innenfor behandling av rus og avhengighetslidelser. Det er behov for forskning på og implementering av PM i Rus og avhengighetsbehandling.»<span class="redactor-ie-paste"><br> </span> </p></div></section></section></div><div id="rasjonale-10938" class="rasjonale"><p>Systematisk innhenting av pasienters evaluering av bedringsprosess og den terapeutiske allianse gir bedre behandling. Behandlingen bør justeres fortløpende med bakgrunn i slike tilbakemeldinger.</p> <p><br></p></div><div id="<p> Eksempler på enkle verktøy som kan benyttes på tvers av teoretisk forståelse og behandlingsmetode: </p> <ul> <li>KOR-skalaene (Klient- og resultatstyrt praksis):<strong> </strong><a href="http://napha.no/content/14232/Er-brukermedvirkning-en-nodvendig-forutsetning-for-at-god-behandling-skal-finne-sted">ORS (Outcome Rating Scale), SRS (Session Rating Scale) og GSRS (Group Session Rating Scale)napha.no</a></li> <li>WAI (Working Alliance Inventory) </li> <li>Et nasjonalt opplæringsprogram for bruk av feedbackverktøy er under utarbeidelse. Informasjon om utviklingen finnes på <a href="http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling_">Nasjonal kompetansetjeneste (tsb.no) </a></li> </ul> <p> Se også informasjon om <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet/seksjon?Tittel=faglig-forsvarlighet-taushetsplikt-og-10264">rettslige sider ved bruk av verktøy</a>. <br></p>" class="praktisk"><p> Eksempler på enkle verktøy som kan benyttes på tvers av teoretisk forståelse og behandlingsmetode: </p> <ul> <li>KOR-skalaene (Klient- og resultatstyrt praksis):<strong> </strong><a href="http://napha.no/content/14232/Er-brukermedvirkning-en-nodvendig-forutsetning-for-at-god-behandling-skal-finne-sted">ORS (Outcome Rating Scale), SRS (Session Rating Scale) og GSRS (Group Session Rating Scale)napha.no</a></li> <li>WAI (Working Alliance Inventory) </li> <li>Et nasjonalt opplæringsprogram for bruk av feedbackverktøy er under utarbeidelse. Informasjon om utviklingen finnes på <a href="http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss_/avdelinger_/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling_">Nasjonal kompetansetjeneste (tsb.no) </a></li> </ul> <p> Se også informasjon om <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet/seksjon?Tittel=faglig-forsvarlighet-taushetsplikt-og-10264">rettslige sider ved bruk av verktøy</a>. <br></p></div><div id="referanser-10938"><ul><li class="breakall"><span> [1] </span><span> Jessica D. Goodman, James R. McKay, and Dominick DePhilippis. </span><span> Progress Monitoring in Mental Health and Addiction Treatment: A Means of Improving Care, Professional </span><span> Psychology: Research and Practice In the public domain </span><span> 2013 </span><span> 44 </span><span> 4 </span><span> 231 </span><span> 246 </span></li><li class="breakall"><span> [2] </span><span> </span><span> Danielsen K, Garratt A, Kornør H (2007) Måling av brukererfaringer med avhengighetsbehandling: En litteraturgjennomgang av validerte måleinstrumenter. Notat, Kunnskapssenteret </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9261<h2 class="ms-rteElement-H2B">Brukerstyrt innleggelse i rusbehandling<span class="subheader">Anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Pasient/bruker bør få tilgang til brukerstyrte innleggelser innen rusbehandling.</p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#vitenskap-10939">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-10939" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li> <a href="#referanser-10939" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="vitenskap-10939"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Personer med rusmiddelproblemer</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Brukerstyrt innleggelse (tilbud om døgnovernatting når pasienten selv vurderer å ha behov for det)</dd><dt>Komparator</dt><dd>Vanlig henvisning - venteliste</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-10939-1453" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li><li><a href="#picoSummary-10939-1453" class="picosummarylink open-popup-link">Sammendrag av studie</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-10939-1453" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/6nY22E/pico/L4B5dE/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section><section id="picoSummary-10939-1453" class="white-popup picomodal picosummary mfp-hide"><header class="picomodalheader"><h1>Sammendrag</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="picosummarycontent"><p> Forskningsgrunnlag: Lavt </p> <p> Med utgangspunkt i PICO (forskningsspørsmål) ble det gjort et systematisk litteratursøk ved Helsedirektoratets bibliotek (se <a href="https://www.helsedirektoratet.no/Documents/NFR/rusmiddelproblemer-og-avhengighet-behandling-og-rehabilitering/S%C3%B8kestrategi_Brukerstyrt%20innleggelse.pdf" target="_blank">søkestrategi (PDF)</a> og <a href="https://www.helsedirektoratet.no/Documents/NFR/rusmiddelproblemer-og-avhengighet-behandling-og-rehabilitering/Dokumentasjonsark_Brukerstyrt%20innleggelse.pdf" target="_blank">dokumentasjonsark (PDF)</a>). 574 referanser ble identifisert. Ingen av disse ble vurdert til å svare direkte på pico. </p> <p> Følgende to studier ble likevel vurdert til kunne belyse spørsmålet noe. </p> <p> En studie fra Norge om brukerstyrte innleggelser ved alvorlig psykisk lidelse (Heskestad 2008) omhandler en sengepost for schizofrene pasienter i et distriktspsykiatrisk senter. Her ble to av 11 senger omgjort til kriseplasser. Etter en kontraktfestet avtale fikk pasienter som var kjent med avdelingen rett til å benytte disse plassene uten å måtte gå om primærlegen. Kriseoppholdets varighet var på inntil 5 døgn med en karenstid på 14 dager mellom hvert opphold. Hos de 18 første pasientene som hadde hatt avtale i minst ett år, ble innleggelsesprofil og bruk av tvangsinnleggelser registrert og sammenliknet med tilsvarende periode umiddelbart før avtalen om kriseplass. Resultatet var at innleggelsesfrekvensen økte, men samlet innleggelsestid falt med 33%. Forfatternes fortolkning av funnene er at ved å etablere en kontraktfestet pasientrettighet og senke terskelen for innleggelse, øker pasientens autonomi og tryggheten for pasient og pårørende. Dette er trolig forklaringen på det paradoksale at økt tilgjengelighet gir et lavere sengeforbruk. </p> <p> En studie fra USA tar for seg hva som predikerer deltagelse i rusbehandlingsprogrammer med stegvis nedtrapping av oppfølgingen fra behandlingsprogrammet, og forholdet mellom deltagelse i denne typen av behandling og utfallet når det gjaldt bruk av alkohol og «crack» kokainbruk ved oppfølging etter 36 måneder (McKay 2004). Studien inkluderte pasienter i døgnbehandling (134) og i intensiv poliklinisk behandling (370). Studien viser at de som mottok stegvis nedtrapping av oppfølgingen fra behandlingsprogrammet hadde mindre «crack» kokainbruk etter 6 måneder. Forfatterne mener dette tyder på at en trenger nye behandlingsmodeller med oppfølging over lengre perioder som er mer akseptable for pasientene, hvor utfallet er bedre og som er mer kostnadseffektive. </p></div></section></section></div><div id="rasjonale-10939" class="rasjonale"><p> Noen pasienter/brukere har behov for kortere døgnopphold som ledd i å forebygge kriser eller tilbakefall. Sengene kan også brukes for å begrense eller hindre rusepisoder eller som akutt tiltak når situasjonen er blitt kritisk. </p> <p> Brukerstyrte senger brukes ofte av pasienter/brukere som over en viss tid har vært i et aktivt behandlingsopplegg, og hvor det er gjort avtaler om at de selv kan oppsøke tjenester som har brukerstyrte plasser tilgjengelig. </p> <p> Vurdering av behov for brukerstyrt innleggelse bør fortrinnsvis skje i samarbeid mellom bruker, kommune og spesialisthelsetjeneste. Det betyr at når pasienten melder behov vil han/hun få tilbud om snarlig innleggelse (ofte mellom 1–5 virkedager). </p> <p> Brukerstyrte senger gir fleksibilitet, økt selvstendighet og trygghet for brukerne. Det gir også trygghet for pårørende. Brukerstyrt seng kan gi reduksjon av tilbakefall og avbrudd i behandling samt avkorte behandlingstiden. </p> <p> Helse- og omsorgsdepartementet fremhever viktigheten av <a href="https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2011-9/id647625/">økt selvbestemmelse og rettsikkerhet for pasienter med alvorlig problematikk (regjeringen.no)</a>. Det er mangelfull forskning på området, men ordningen vurderes som hensiktsmessig, blant annet med bakgrunn i at brukerstyrte plasser fremmer brukermedvirkning i stor grad.</p> <p>Anbefalingen ble utarbeidet med utgangspunkt i den oppsummerte forskningen, klinisk erfaring og brukererfaring. <a href="https://www.helsedirektoratet.no/Documents/NFR/rusmiddelproblemer-og-avhengighet-behandling-og-rehabilitering/Decide_Brukerstyrt%20innleggelse.pdf" target="_blank">DECIDE-skjemaet viser arbeidsgruppens vurdering bak anbefalingen (PDF)</a> </p></div><div id="referanser-10939"><ul><li class="breakall"><span> [3] </span><span> Heskestad, S. Tytlandsvik, M </span><span> Brukerstyrte innleggelser ved alvorlig psykisk lidelse </span><span> Tidsskrift for Den norske legeforening </span><span> 2008 </span><span> </span><span> 1 </span><span> 32 </span><span> 35 </span></li><li class="breakall"><span> [4] </span><span> McKay JR, Foltz C, Leahy P, Stephens R, Orwin RG, Crowley EM </span><span> Evaluation and Program Planning </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> 27 </span><span> 321 </span><span> 331 </span></li></ul></div></div></div>
https://helsedirektoratet.no/Lists/Anbefalinger/DispForm.aspx?ID=9262<h2 class="ms-rteElement-H2B">Deltakelse i selvhjelpsgrupper for personer i rusbehandling<span class="subheader">Anbefaling</span></h2><div class="textContainer"><p>Helsepersonell bør informere pasienter/brukere om muligheten til å delta i selvhjelpsgrupper.</p></div><div class="tabs"><ul class="resp-tabs-list"><li><a href="#vitenskap-11625">Forskningsgrunnlag</a></li><li><a href="#rasjonale-11625" class="rationallink">Begrunnelse</a></li> <li> <a href="#referanser-11625" class="referanser">Referanser</a></li></ul><div class="resp-tabs-container"><div id="vitenskap-11625"><section class="pico"><dl class="dl-horizontal"><dt>Populasjon</dt><dd>Personer med rusmiddelproblemer</dd><dt>Intervensjon</dt><dd>Selvhjelpsprogrammer</dd><dt>Komparator</dt><dd>Ikke selvhjelpsprogrammer</dd></dl><ul class="linklist"><li><a href="#picoEvidensprofil-11625-1454" class="open-popup-link">Evidensprofil</a></li><li><a href="#picoSummary-11625-1454" class="picosummarylink open-popup-link">Sammendrag av studie</a></li></ul> <section id="picoEvidensprofil-11625-1454" class="white-popup mfp-hide picomodal evidensprofil"><header class="picomodalheader"><h1>Evidensprofil</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="pico-widget-content"><iframe width="1000px" height="600px" src="https://app.magicapp.org/public/guideline/6nY22E/pico/EaWb1L/widget?openOnLoad=1"></iframe></div></section><section id="picoSummary-11625-1454" class="white-popup picomodal picosummary mfp-hide"><header class="picomodalheader"><h1>Sammendrag</h1><a class="closemodalbutton">Lukk</a></header><div class="picosummarycontent"><p>Forskningsgrunnlag: Moderat</p> <p> Det er ikke gjort et systematisk litteratursøk på dette forskningsspørsmålet. Det følgende bygger på arbeidsgruppens egne oppsummeringer av kunnskap, samt bidrag fra Selvhjelp Norge.</p> <p>En norsk studie fra 2014 fra avgiftningsavdelingen på Sørlandet Sykehus undersøkte både motivasjon for deltakelse og resultater av deltakelse i 12-trinnsbaserte selvhjelpsgrupper (Vederhus et al 2014). Spesifikke motivasjonstiltak ble prøvd ut, for å øke deltagelsen i 12-trinnsbasert selvhjelpsgrupper og gjennom dette styrke oppfølgingen og kontinuiteten etter profesjonell rusmiddelbehandling. Pasienter som ble undervist om, og spesielt anbefalt å delta i 12-trinnsgrupper etter behandlingen deltok på dobbelt så mange gruppemøter, sammenlignet med dem som bare fikk en enkel brosjyre om 12-trinnsgruppene. Intervensjonsgruppen hadde redusert rusmiddelbruk ved oppfølging seks måneder etter utskrivning. Studien viser at det nytter å anbefale pasienter å delta i 12-trinnsbaserte selvhjelpsgrupper, og det kan føre til at den langsiktige prognosen for pasientene bedres. I et kost/nytte perspektiv er 12-trinnsgruppene svært hensiktsmessige da de er selvdrevne, lett tilgjengelige og selvfinansierende. Det vil følgelig være minimale kostnader knyttet til disse.</p> <p>Det er ulikheter men også store likhetstrekk mellom de ulike organisasjoner og miljøers praktisering av selvhjelp. Alle har til felles at de etablerer et lærende felleskap basert på deling av historier og erfaringer. Det er en læringskultur hvor deltakeren (ikke brukeren, ikke pasienten) selv tar ansvaret for den delen av sitt problem han/hun kan og ønsker å gjøre noe med – og gjør dette i et erfaringsbasert, læringsfokusert, støttende fellesskap. Hver enkelt deltaker bestemmer selv hva han/hun har som målsetning og ønsker å få ut av gruppen (Selvhjelp Norge). </p> <p>Følgende er gjennomgående fellestrekk i all selvhjelp slik vi kjenner det i Norge (fra Stortingsmelding 16.93/94 Om videreføring av arbeidet med Frivillighetssentraler): </p> <ul> <li>Det bygger på den enkelte deltakers iboende ressurser. </li> <li>Det tar utgangspunkt i deltakernes erkjente problem. </li> <li>Det bygger på at den enkelte deltaker opplever et behov for å bearbeide sitt problem, er motivert og har foretatt et valg om å delta aktivt.</li> <li>Alle deltar på eget ansvar. </li> <li>Gruppene bygger på gjensidighet, likeverd og toleranse. </li> <li>Gruppene bygger på aktiv deltakerrolle, ikke passiv mottakerrolle.</li> <li>Gruppene bygger på kommunikasjon om følelser og tanker den enkelte har.</li> <li>Arbeidet bygger på åpenhet, men ikke mer enn deltakerne selv vil eller er klare til.</li> <li>Deltakerne har taushetsplikt og meldeplikt. </li> <li>Gruppene legger opp til vekst for den enkelte innenfra. Ikke ved at det kommer noen utenfra eller ovenfra som skal hjelpe eller lære opp. </li> <li>Arbeidet bygger på å hente ressurser fra et erkjent problem </li> </ul> <p>Se også: <br><a href="http://www.selvhjelp.no/">Selvhjelp Norge (kompetansesenter for selvhjelpsgrupper)</a><br><a href="https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/nasjonal-plan-for-selvhjelp-20142018">Nasjonal plan for selvhjelp (2014-2018)</a></p></div></section></section></div><div id="rasjonale-11625" class="rasjonale"><p> Selvhjelpsgrupper drives på initiativ fra mennesker som har et problem og som ønsker å ta aktivt ansvar for egen livssituasjon gjennom å kommunisere følelser og tanker i selvorganiserte grupper. </p> <p> I selvhjelpsgrupper møter man mange som har samme erfaring og kan utveksle gode måter for å bedre livskvalitet eller å kunne leve rusfritt. Selvhjelpsgrupper er et sosialt nettverk som formidler håp, og enkelte ganger er slike grupper det eneste varige nettverk. </p> <p> Helsepersonell bør informere om muligheten til å delta i selvhjelpsgrupper. Dette gjelder først og fremst pasienter/brukere, men kan også være aktuelt for pårørende. Helsepersonell bør sette seg inn i aktuelle selvhjelpsmuligheter, eventuelt bruker- og pårørendeorganisasjoner, som finnes i lokalområdet for sine pasienter. </p> <p> Se <a href="http://www.selvhjelp.no/">Selvhjelp Norge (selvhjelp.no)</a>. </p> <p>Anbefalingen ble utarbeidet med utgangspunkt i den oppsummerte forskningen, klinisk erfaring og brukererfaring. <a href="https://www.helsedirektoratet.no/Documents/NFR/rusmiddelproblemer-og-avhengighet-behandling-og-rehabilitering/Decide_Deltakelse%20i%20selvhjelpsgrupper.pdf" target="_blank">DECIDE-skjemaet viser arbeidsgruppens vurdering bak anbefalingen (PDF)</a><br></p></div><div id="referanser-11625"><ul><li class="breakall"><span> [5] </span><span> Vederhus JK, Timko C, Kristensen Ø, Hjemdahl B, Clausen T </span><span> Motivational intervention to enhance post-detoxification 12-step group affiliation: a randomized controlled trial. Addiction. 2014;109(5):766-73 </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> </span><span> 766 </span><span> </span></li></ul></div></div></div>

 

 

Brukermedvirkning. Individuell plan. Rett til informasjon og opplæring. Fritt behandlingsvalg.https://helsedirektoratet.no/Lists/Retningslinjeseksjoner/DispForm.aspx?ID=4853Brukermedvirkning. Individuell plan. Rett til informasjon og opplæring. Fritt behandlingsvalg.Behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighetRetningslinjeseksjon0FalseBehandling og rehabilitering av... < Brukermedvirkning i rusbehandling<h2>Mandat</h2> <p>Mandatet for retningslinjen er å utvikle anbefalinger som bygger på anerkjente og kunnskapsbaserte tiltak og metoder. Med retningslinjen skal det settes en faglig, felles standard for å styrke kvaliteten, harmonisere tilbudet i hele landet og hindre uønsket variasjon.</p> <p>Retningslinjens anbefalinger er i hovedsak rettet mot behandling og oppfølging av personer som har et rusmiddelproblem eller er avhengige av rusmidler. Personer med annen avhengighet, som spill eller doping, er også i målgruppen med egne anbefalinger. Anbefalingene skal ikke omhandle tiltak som har til hensikt å hindre at man begynner med alkohol/narkotika. Anbefalingene skal derimot ha et spesifikt fokus på behandling og rehabilitering.</p> <p>Retningslinjens anbefalinger skal ta hensyn til andre retningslinjer/veiledere og lignende som er under utarbeidelse eller er ferdigstilte og som omhandler tilgrensende problematikk.</p> <p>Retningslinjen vil i noen grad ha en spesifikk omtale av behandling av alkoholproblemer. For å styrke kunnskapsgrunnlaget for videre utvikling av dette området gjennomføres en omfattende kartlegging av dagens behandlingstilbud med vurdering av i hvilken grad tilbudene er tilpasset fremtidens tjenestebehov.</p> <h2>Målgruppe</h2> <p>Målgruppene for retningslinjen er tjenesteytere og ledere innenfor kommunenes helse- og omsorgstjenester, spesialisthelsetjeneste og kriminalomsorg som har ansvar for behandlings- og rehabiliteringstilbudet, herunder virksomhetseiere. Videre er pasienter, brukere (inkludert pasienter i legemiddelassistert behandling (LAR) og pårørende til mennesker med rusmiddelproblemer i målgruppen.</p> <h2>GAP-undersøkelser: Verktøy for forbedringsarbeid</h2> <p><a href="https://rop.no/verktoy/gap-undersokelser/">GAP-undersøkelser – et verktøy for forbedringsarbeid knyttet til nasjonale faglige retningslinjer om psykisk helse og rus (rop.no)</a>. Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse har utviklet verktøyet på oppdrag fra Helsedirektoratet.</p> <h2>Arbeidsform</h2> <p>Arbeidsgruppen startet sitt arbeid høsten 2011 og har hatt i alt 11 fellesmøter, en todagers samling, samt en rekke møter i undergruppene. Det har vært gjennomført tre dagsmøter med Socialstyrelsen i Sverige som arbeider med tilsvarende retningslinje. I tillegg har vi hatt møte med Universitetet i Stockholm om den sosialfaglige tilnærmingen i retningslinjen. Deler av gruppen har også vært på studietur til San Francisco og deltatt på GIN-konferanse (Guideline International Network) hvor spesielt den metodiske tilnærmingen ble omhandlet.</p> <p>Opprinnelig var gruppen todelt, med én undergruppe for illegale rusmidler og én for alkohol og legemidler. Etter hvert ble en ny inndeling laget: samordningsgruppe (ledet av E.K. Løvaas), forskningsgruppe (ledet av H. Nøkleby), samt gruppe for ekstern forankring (ledet av R. Hole). I siste del av arbeidet ble disse igjen slått sammen til én gruppe. Alle arbeidsgruppedeltakere har hatt samme status i prosessen. I utarbeidelsen av anbefalinger var brukerrepresentanter med i alle diskusjonene som ledet frem til de konkrete anbefalingene. Arbeidsgruppen leverte sitt forslag til Helsedirektoratet sommeren 2014.</p> <h2>Rådslag</h2> <p>Det har vært invitert til to rådslag underveis i prosessen, i april 2013 og i juni 2014. På retningslinjens hjemmeside har program, innlegg, innspill og referater fra rådslagene blitt lagt ut. Deltagerne på rådslagene har bestått av fagfolk, forskere, brukere, tilgrensende direktorat, pårørende og interesseorganisasjoner.</p> <h2>Arbeidsgruppe</h2> <p><strong>Prosjektleder: </strong>Brittelise Bakstad, seniorrådgiver, Helsedirektoratet<br> <strong>Prosjektmedarbeider:</strong> Stine Margrethe Jacobsen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet</p> <p><strong>Arbeidsgruppeledere: </strong></p> <ul> <li>Eva Karin Løvaas, klinikksjef, Stiftelsen Bergensklinikkene</li> <li>Reidar Hole, tidligere leder, KoRus Midt-Norge</li> <li>Heid Nøkleby, forsker, Tyrili Forskning og Utvikling / Kunnskapssenteret for helsetjenesten i Folkehelseinstituttet.</li> </ul> <p><strong>Deltagere: </strong></p> <ul> <li>Aino Lundberg, enhetsleder, A-senteret</li> <li>Arild Knutsen, brukerrepresentant, Foreningen for human narkotikapolitikk</li> <li>Dagfinn Haarr, kommunelege, Kristiansand kommune</li> <li>Erik Torjussen, brukerrepresentant, A-larm</li> <li>Espen Arnevik, leder, Nasjonal kompetansetjeneste TSB</li> <li>Espen Enoksen, daglig leder, KORFOR</li> <li>Kari Elisabeth Fjærli, leder, barnevernvakten på Romerike</li> <li>Kari Helene Alstad, ruskoordinator, Snåsa kommune</li> <li>Ragnhild Audestad, leder, Korus, Oslo kommune</li> <li>Randi Mobæk, avdelingsdirektør, Avdeling for unge voksne, Psykiatrisk divisjon, Helse Stavanger HF</li> <li>Trond Ljøkjell, kriminolog, Rus Midt-Norge HF</li> <li>Terje Simonsen, overlege, Helse Nord RHF</li> <li>Tom Vøyvik, lege, A-senteret</li> <li>Torgeir Gilje Lid, fastlege, Stavanger kommune</li> <li>Trude Boldermo, enhetsleder rus- og psykiatritjenesten, Tromsø kommune</li> <li>Øistein Kristensen, overlege/forskningsleder, Avdeling for rus og avhengighetsbehandling, Sørlandet Sykehus HF</li> </ul> <p>Alle gruppemedlemmene har undertegnet interessekonfliktskjema. Ingen relevante interessekonflikter er identifisert.</p> <p><strong>Gruppen har hatt støtte til søk, metode og digital utforming fra:</strong></p> <ul> <li>Caroline Hodt-Billington, seniorrådgiver, Helsedirektoratets retningslinjesekretariat</li> <li>Geir Smedslund, forsker, kunnskapssenteret for helsetjenesten i folkehelseinstituttet</li> <li>Astrid Merete Nøstberg, spesialbibliotekar, Helsedirektoratets bibliotek</li> <li>Annelin Birkeland, webrådgiver i kommunikasjonsavdelingen, Helsedirektoratet</li> </ul> <p>I tillegg har Lars Jørgen Berglund (tidligere leder avdeling ung, Senter for rus og avhengighetsbehandling, Oslo universitetssykehus HF) deltatt i begynnelsen av arbeidet, samt Pål Berger (brukerrepresentant, RIO) og Ingrid Elin Dahlberg (erfaringskonsulent, Helse Stavanger HF) i utviklingen av anbefalinger.</p> <h2>Videoforedrag</h2> <p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/brittelise-bakstad-1-av-2-introduksjon-av-behandling-og-rehabiliteringsretningslinjen">Brittelise Bakstad presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, juridiske aspekter, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.</p> /retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet/seksjon?Tittel=brukermedvirkning-individuell-plan-rett-10244