Det foreslås kognitiv atferdsterapi av spilleavhengige.
10. Oppfølging av spilleavhengige. Kartlegging av anabole androgene steroider (rusbehandling)
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Omfanget av spilleavhengighet anslås til å være under en prosent. Spilleavhengighet har store personlige konsekvenser i form av dårlig mental helse, økonomiske problemer, familiekonflikter og arbeidsledighet. Spilleavhengige har krav på et adekvat tilbud innenfor tverrfaglig spesialisert behandling.
Den mest effektive metoden når det gjelder behandling for spilleavhengighet, har så langt vist seg å være kognitiv atferdsterapi. Psykofarmakologisk behandling har hatt en viss effekt når det gjelder komorbide tilstander. En norsk studie viste at depressive plager og økt selvmordsrisiko er utbredt blant spilleavhengige. Kognitiv terapi kan ha positiv effekt på behandling av angst, depresjon, frekvens av spill og på økonomisk tap relatert til pengespill.
I tillegg til den kliniske forskningen foreligger det også verdifulle kliniske erfaringer gjennom de senere årene med bruk av kognitiv atferdsterapi som i stor grad er manualbasert. Erfaringen med denne behandlingsmetoden er god. Det store flertallet av pasienter som blir henvist for hjelp, og som fullfører behandlingen, synes å ha godt utbytte av behandlingen i form av:
- fravær av eller redusert spilling
- bedre kontroll på økonomien
- lavere stressnivå
- redusert suicidalfare
- bedre familiefungering
- høyere livskvalitet
Tidlig identifisering og god behandling for problematisk spilleatferd er et hovedmål i handlingsplan mot spillproblemer (regjeringen.no).
Populasjon (P)
Personer med rusmiddelproblemer
Tiltak (I)
NOTSET!
Sammenligning (C)
NOTSET!
Beskrivelse av inkluderte studier
Kunnskapsgrunnlag: Konsensus
Denne anbefalingen er utarbeidet av arbeidsgruppen på bakgrunn av gruppens kliniske kunnskap og brukerkunnskap samt diskusjoner med fagfeltet (inkludert høringsuttalelser). Arbeidsgruppen har i noen grad sett på forskning, men har ikke oppsummert den samlede forskningen på dette området.
Det har vært forsket mye på behandling av pengespilleavhengighet. Metastudier har sett på ulike tilnærminger, herunder psykodynamisk behandling, kognitiv atferdsterapi, selvhjelpsprogrammer, bruk av legemidler og familieterapi.
En Cochrane-oversikt fra 2012 (Cowlishaw m.fl., 2012), basert på en systematisk gjennomgang av relevant forskningslitteratur, viste at det er usikkert om kognitiv atferdsterapi har effekt på alvorlighetsgrad-metodikken av spillavhengighet. Kognitiv atferdsterapi ble sammenlignet med kontrollgrupper. Det er i vesentlig grad snakk om poliklinisk behandling.
En befolkningsundersøkelse av omfanget av penge- og dataspillproblemer i Norge gjennomført i 2013 (Pallesen et.al 2014, Universitetet i Bergen) viser at i underkant av 60 % av respondentene hadde deltatt i pengespill i løpet av de siste 12 månedene (37 % hadde spilt dataspill i løpet av de siste 6 mnd.). Det har vært en synkende tendens de siste årene (81 % i 2003). Forklaringen kan være, i tillegg til automatforbudet fra 2007, at dagens pengespill i mindre grad appellerer til befolkningen sammenlignet med tidligere.
115. Pallesen S, Molde H, Bjorvatn B, Mentzoni R, Hanss D, Huang K, Andreassen SC (2015) Behandling av dataspillavhengighet – en systematisk oversikt. Tidsskrift for norsk psykologforening, s 471–478.
116. Gooding P, Tarrier N (2009) A systematic review and meta-analysis of cognitive-behavioural interventions to reduce problem gambling: Hedging our bets? Behaviour Research and Therapy 47, 592–607.
117. Bu ETH, Skutle A (2013) After the ban of slot machines in Norway: A new group of treatment-seeking pathological gamblers? Journal of Gambling Studies, 29(1), 37-50.
118. Cowlishaw S, Merkouris S, Dowling N, Anderson C, Jackson A, Thomas S (2012) Psychological therapies for pathological and problem gambling. Cochrane Database Syst Rev, 11.
Siste faglige endring:
24. januar 2017
| Se tidligere versjoner
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Bruk av dopingmidler før eller under behandling bør kartlegges og behandles.
Personer med problematisk bruk av alkohol eller andre rusmidler har oftere enn andre også brukt eller bruker dopingmidler som anabole androgene steroider. Bruk av anabole androgene steroider i tilknytning til rusmiddelbruk kan ha ulike funksjoner, blant annet som en alternativ måte å oppnå ruseffekt på, styrket selvtillit, endring av kroppen etter langvarig rusmiddelbruk, eller mot og krefter til å begå lovbrudd.
Ved behandling for problematisk bruk av anabole androgene steroider eller andre dopingmidler, bør både medisinske, psykologiske og sosiale perspektiver tas i betraktning.
Bruk av dopingmidler før eller under behandling bør derfor kartlegges. Ofte vil fastlegen møte personer med dopingproblematikk som vil kunne kreve behandling i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten har et ansvar for å tilby pasienter med problematisk bruk av anabole androgene steroider utredning og behandling. Behandlingen bør være tverrfaglig da misbruk av anabole androgene steroider kan ha både medisinske, psykologiske og sosiale konsekvenser.
Nasjonal kompetansetjeneste for TSB har et prosjekt som blant annet oppsummerer tilgjengelig forskning og beskriver aktuelle utrednings- og behandlingsmetoder av pasienter som bruker anabole androgene steroider (oslo-universitetssykehus.no)
Populasjon (P)
Personer med rusmiddelproblemer
Tiltak (I)
NOTSET!
Sammenligning (C)
NOTSET!
Beskrivelse av inkluderte studier
Kunnskapsgrunnlag: Konsensus
Denne anbefalingen er utarbeidet av arbeidsgruppen på bakgrunn av gruppens kliniske kunnskap og brukerkunnskap samt diskusjoner med fagfeltet (inkludert høringsuttalelser). Arbeidsgruppen har ikke oppsummert den samlede forskningen på dette spørsmålet.
119. Dodge, T. & Hoagland, M. F. The use of anabolic-androgenic steroids and polypharmacy: A review of the literature. Drug & Alcohol Dependence. 2011. 114. 2-3. 100-109.
120. Hakansson, A., Mickelsson, K., Wallin, C. & Berglund, M. Anabolic androgenic steroids in the general population: User characteristics and associations with substance use. European Addiction Research. 2012. 18. 2. 83-90.
121. Nationellt vårdprogram. Missbruk av Anabola Androgena Steroider (AAS) och andra hormonläkemedel.. Dopingjouren. 2012. http://www.dopingjouren.se/sv/om-dopning/vard-och-behandling/nationellt-vardprogram/.
122. Nøkleby, H. & Skårderud, F. Body practices among male drug abusers. Meanings of workout and use of doping agents in a drug treatment setting. International Journal of Mental Health and Addiction. 2013. 11. 4. 490-502.
123. Nasjonalt kompetansetjeneste TSB, Oslo Universitetssykehus. Håndbok Anabole-androgene steroider. Kunnskap og veiledning i diagnostikk og behandling. http://issuu.com/rolf_ottesen_as/docs/h__ndbok_anabole_androgene_steroide?e=13446698/13736535Rendition11.
Siste faglige endring:
24. januar 2017
| Se tidligere versjoner
Siste faglige endring: 24. januar 2017