Helsepersonell bør informere pasienter/brukere om muligheten til å delta i selvhjelpsgrupper.
Deltakelse i selvhjelpsgrupper for personer i rusbehandling
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Selvhjelpsgrupper drives på initiativ fra mennesker som har et problem og som ønsker å ta aktivt ansvar for egen livssituasjon gjennom å kommunisere følelser og tanker i selvorganiserte grupper.
I selvhjelpsgrupper møter man mange som har samme erfaring og kan utveksle gode måter for å bedre livskvalitet eller å kunne leve rusfritt. Selvhjelpsgrupper er et sosialt nettverk som formidler håp, og enkelte ganger er slike grupper det eneste varige nettverk.
Helsepersonell bør informere om muligheten til å delta i selvhjelpsgrupper. Dette gjelder først og fremst pasienter/brukere, men kan også være aktuelt for pårørende. Helsepersonell bør sette seg inn i aktuelle selvhjelpsmuligheter, eventuelt bruker- og pårørendeorganisasjoner, som finnes i lokalområdet for sine pasienter.
Se Selvhjelp Norge (selvhjelp.no).
Anbefalingen ble utarbeidet med utgangspunkt i den oppsummerte forskningen, klinisk erfaring og brukererfaring. DECIDE-skjemaet viser arbeidsgruppens vurdering bak anbefalingen (PDF)
Populasjon (P)
Personer med rusmiddelproblemer
Tiltak (I)
Selvhjelpsprogrammer
Sammenligning (C)
Ikke selvhjelpsprogrammer
Beskrivelse av inkluderte studier
Forskningsgrunnlag: Moderat
Det er ikke gjort et systematisk litteratursøk på dette forskningsspørsmålet. Det følgende bygger på arbeidsgruppens egne oppsummeringer av kunnskap, samt bidrag fra Selvhjelp Norge.
En norsk studie fra 2014 fra avgiftningsavdelingen på Sørlandet Sykehus undersøkte både motivasjon for deltakelse og resultater av deltakelse i 12-trinnsbaserte selvhjelpsgrupper (Vederhus et al 2014). Spesifikke motivasjonstiltak ble prøvd ut, for å øke deltagelsen i 12-trinnsbasert selvhjelpsgrupper og gjennom dette styrke oppfølgingen og kontinuiteten etter profesjonell rusmiddelbehandling. Pasienter som ble undervist om, og spesielt anbefalt å delta i 12-trinnsgrupper etter behandlingen deltok på dobbelt så mange gruppemøter, sammenlignet med dem som bare fikk en enkel brosjyre om 12-trinnsgruppene. Intervensjonsgruppen hadde redusert rusmiddelbruk ved oppfølging seks måneder etter utskrivning. Studien viser at det nytter å anbefale pasienter å delta i 12-trinnsbaserte selvhjelpsgrupper, og det kan føre til at den langsiktige prognosen for pasientene bedres. I et kost/nytte perspektiv er 12-trinnsgruppene svært hensiktsmessige da de er selvdrevne, lett tilgjengelige og selvfinansierende. Det vil følgelig være minimale kostnader knyttet til disse.
Det er ulikheter men også store likhetstrekk mellom de ulike organisasjoner og miljøers praktisering av selvhjelp. Alle har til felles at de etablerer et lærende felleskap basert på deling av historier og erfaringer. Det er en læringskultur hvor deltakeren (ikke brukeren, ikke pasienten) selv tar ansvaret for den delen av sitt problem han/hun kan og ønsker å gjøre noe med – og gjør dette i et erfaringsbasert, læringsfokusert, støttende fellesskap. Hver enkelt deltaker bestemmer selv hva han/hun har som målsetning og ønsker å få ut av gruppen (Selvhjelp Norge).
Følgende er gjennomgående fellestrekk i all selvhjelp slik vi kjenner det i Norge (fra Stortingsmelding 16.93/94 Om videreføring av arbeidet med Frivillighetssentraler):
- Det bygger på den enkelte deltakers iboende ressurser.
- Det tar utgangspunkt i deltakernes erkjente problem.
- Det bygger på at den enkelte deltaker opplever et behov for å bearbeide sitt problem, er motivert og har foretatt et valg om å delta aktivt.
- Alle deltar på eget ansvar.
- Gruppene bygger på gjensidighet, likeverd og toleranse.
- Gruppene bygger på aktiv deltakerrolle, ikke passiv mottakerrolle.
- Gruppene bygger på kommunikasjon om følelser og tanker den enkelte har.
- Arbeidet bygger på åpenhet, men ikke mer enn deltakerne selv vil eller er klare til.
- Deltakerne har taushetsplikt og meldeplikt.
- Gruppene legger opp til vekst for den enkelte innenfra. Ikke ved at det kommer noen utenfra eller ovenfra som skal hjelpe eller lære opp.
- Arbeidet bygger på å hente ressurser fra et erkjent problem
Se også:
Selvhjelp Norge (kompetansesenter for selvhjelpsgrupper)
Nasjonal plan for selvhjelp (2014-2018)
5. Vederhus JK, Timko C, Kristensen Ø, Hjemdahl B, Clausen T. Motivational intervention to enhance post-detoxification 12-step group affiliation: a randomized controlled trial. Addiction. 2014;109(5):766-73. 766.
Siste faglige endring: 24. januar 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Deltakelse i selvhjelpsgrupper for personer i rusbehandling [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 24. januar 2017, lest 05. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet/brukermedvirkning-i-rusbehandling/deltakelse-i-selvhjelpsgrupper-for-personer-i-rusbehandling
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no