Pasient/bruker bør få tilgang til brukerstyrte innleggelser innen rusbehandling.
Brukerstyrt innleggelse i rusbehandling
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Noen pasienter/brukere har behov for kortere døgnopphold som ledd i å forebygge kriser eller tilbakefall. Sengene kan også brukes for å begrense eller hindre rusepisoder eller som akutt tiltak når situasjonen er blitt kritisk.
Brukerstyrte senger brukes ofte av pasienter/brukere som over en viss tid har vært i et aktivt behandlingsopplegg, og hvor det er gjort avtaler om at de selv kan oppsøke tjenester som har brukerstyrte plasser tilgjengelig.
Vurdering av behov for brukerstyrt innleggelse bør fortrinnsvis skje i samarbeid mellom bruker, kommune og spesialisthelsetjeneste. Det betyr at når pasienten melder behov vil han/hun få tilbud om snarlig innleggelse (ofte mellom 1–5 virkedager).
Brukerstyrte senger gir fleksibilitet, økt selvstendighet og trygghet for brukerne. Det gir også trygghet for pårørende. Brukerstyrt seng kan gi reduksjon av tilbakefall og avbrudd i behandling samt avkorte behandlingstiden.
Helse- og omsorgsdepartementet fremhever viktigheten av økt selvbestemmelse og rettsikkerhet for pasienter med alvorlig problematikk (regjeringen.no). Det er mangelfull forskning på området, men ordningen vurderes som hensiktsmessig, blant annet med bakgrunn i at brukerstyrte plasser fremmer brukermedvirkning i stor grad.
Anbefalingen ble utarbeidet med utgangspunkt i den oppsummerte forskningen, klinisk erfaring og brukererfaring. DECIDE-skjemaet viser arbeidsgruppens vurdering bak anbefalingen (PDF)
Populasjon (P)
Personer med rusmiddelproblemer
Tiltak (I)
Brukerstyrt innleggelse (tilbud om døgnovernatting når pasienten selv vurderer å ha behov for det)
Sammenligning (C)
Vanlig henvisning - venteliste
Beskrivelse av inkluderte studier
Forskningsgrunnlag: Lavt
Med utgangspunkt i PICO (forskningsspørsmål) ble det gjort et systematisk litteratursøk ved Helsedirektoratets bibliotek (se søkestrategi (PDF) og dokumentasjonsark (PDF)). 574 referanser ble identifisert. Ingen av disse ble vurdert til å svare direkte på pico.
Følgende to studier ble likevel vurdert til kunne belyse spørsmålet noe.
En studie fra Norge om brukerstyrte innleggelser ved alvorlig psykisk lidelse (Heskestad 2008) omhandler en sengepost for schizofrene pasienter i et distriktspsykiatrisk senter. Her ble to av 11 senger omgjort til kriseplasser. Etter en kontraktfestet avtale fikk pasienter som var kjent med avdelingen rett til å benytte disse plassene uten å måtte gå om primærlegen. Kriseoppholdets varighet var på inntil 5 døgn med en karenstid på 14 dager mellom hvert opphold. Hos de 18 første pasientene som hadde hatt avtale i minst ett år, ble innleggelsesprofil og bruk av tvangsinnleggelser registrert og sammenliknet med tilsvarende periode umiddelbart før avtalen om kriseplass. Resultatet var at innleggelsesfrekvensen økte, men samlet innleggelsestid falt med 33%. Forfatternes fortolkning av funnene er at ved å etablere en kontraktfestet pasientrettighet og senke terskelen for innleggelse, øker pasientens autonomi og tryggheten for pasient og pårørende. Dette er trolig forklaringen på det paradoksale at økt tilgjengelighet gir et lavere sengeforbruk.
En studie fra USA tar for seg hva som predikerer deltagelse i rusbehandlingsprogrammer med stegvis nedtrapping av oppfølgingen fra behandlingsprogrammet, og forholdet mellom deltagelse i denne typen av behandling og utfallet når det gjaldt bruk av alkohol og «crack» kokainbruk ved oppfølging etter 36 måneder (McKay 2004). Studien inkluderte pasienter i døgnbehandling (134) og i intensiv poliklinisk behandling (370). Studien viser at de som mottok stegvis nedtrapping av oppfølgingen fra behandlingsprogrammet hadde mindre «crack» kokainbruk etter 6 måneder. Forfatterne mener dette tyder på at en trenger nye behandlingsmodeller med oppfølging over lengre perioder som er mer akseptable for pasientene, hvor utfallet er bedre og som er mer kostnadseffektive.
3. Heskestad, S. Tytlandsvik, M. Brukerstyrte innleggelser ved alvorlig psykisk lidelse. Tidsskrift for Den norske legeforening. 2008. 1. 32-35.
4. McKay JR, Foltz C, Leahy P, Stephens R, Orwin RG, Crowley EM. Evaluation and Program Planning. 27. 321-331.
Siste faglige endring: 24. januar 2017 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Brukerstyrt innleggelse i rusbehandling [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 24. januar 2017, lest 22. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet/brukermedvirkning-i-rusbehandling/brukerstyrt-innleggelse-i-rusbehandling
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no