Psykologspesialistene har ansvar for å vurdere psykisk helse og utvikling, og gi anbefalinger for å ivareta barnets psykiske helse i omsorgsbase, skole og fritid, innenfor rammen av sakkyndigrollen.
Kartleggingen bør tilpasses barnets alder og modenhet, og tidligere innsamlet informasjon benyttes så langt det er mulig for å unngå og belaste barnet med unødig kartlegging.
Ta høyde for at barn kan uttrykke seg i ulik grad når det gjelder hva de ønsker. Noen barn uttrykker lite muntlig, og man kan da vurdere andre kommunikasjonsformer, eventuelt via noen som kjenner barnet godt. Informasjon som kommer frem under kartleggingen, må tolkes i lys av barnets omsorgssituasjon.
Vurder å kartlegge kognitiv fungering ved bruk av evnetester eller deltester, dersom det ikke er gjort siste to år eller annen informasjon tilsier at dette ikke er aktuelt. Behovet for og eventuell gjennomføring og tolkning av resultater må vurderes ut fra barnets omsorgssituasjon.
Ta høyde for at barns ønsker om hjelp og tiltak kan være påvirket av tidligere forventninger til hjelp og ulike erfaringer med hjelpen. Tillit og trygghet når det gjelder hvordan og hvem informasjonen deles med videre kan også påvirke hva barnet vil dele av opplysninger.
Kartleggingen bør ha søkelys på å identifisere barnets ressurser og være kultursensitiv.
Barn som skal kartlegges kan være i en krise. Forventninger til barns involvering og samarbeidsvilje må tilpasses det enkelte barn og hvilke erfaringer barnet har med tidligere tiltak og hjelpere.
Ved behov for supplerende informasjon i etterkant av henvisningen, innhentes det via barnevernstjenesten.
Psykologen(e) sikrer at barnet får god informasjon og gis mulighet til å medvirke i kartleggingen, dette inkluderer blant annet at psykologen(e):
- orienterer barnet om at den psykologen ikke har taushetsplikt overfor barnevernstjenesten og at all informasjon fra barnet nedtegnes og formidles i en rapport til barnevernstjenesten
- tydeliggjør at det ikke gis helsehjelp i tverrfaglig helsekartlegging, og at barnevernstjenesten har ansvar for å følge opp behovet for helsehjelp som kommer frem i rapporten
- holder barnet løpende informert om kartleggingen
- Sørger for at barnets ønsker og behov ivaretas når det gjelder tilrettelegging
- spør barnet om det er tema som barnet ønsker å ta opp og hva som er viktig for barnet
- sørger for at det tas hensyn til at barn er ulike. Noen kan oppleve forventninger fra en fremmed voksen som belastende, og vil prøve å gjøre det de tror den voksne forventer
- gir informasjon som er tilpasset barnets individuelle forutsetninger, som alder, språk, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn.
- regelmessig spør barnet om det er behov for pauser
- tilrettelegger for at barnet kan ha med seg en tillitsperson, dersom barnet ønsker det.
- avslutningsvis orienterer barnet om veien videre
Dersom barnet har bekymringer, spørsmål eller helseplager som barnet ikke vil at foreldre eller omsorgspersoner i fosterhjem eller institusjon skal vite om, må barnet få informasjon om å formidle dette i kontakt med helsetjenesten (fastlege, helsesykepleier eller andre) eller annen relevant instans. Dette kan for eksempel være bekymringer om kroppen, symptomer, plager, prevensjon, kjønnssykdommer og så videre.
Helsepersonells arbeid med oppdraget og med rapporten skal være i samsvar med kravene i helsepersonelloven § 15 og forskrift om innhold i attester, erklæringer og lignende som utstedes av helsepersonell.
Dersom barnet har behov for rask helsehjelp, bør behovet beskrives i et eget notat til barnevernstjenesten som formidles uavhengig av om rapporten er klar. Ved høyere hastegrad kontaktes barneverntjenesten via telefon. Ved øyeblikkelig-hjelp-situasjoner må AMK eller 113 kontaktes.
