Barnelegens undersøkelse bør gjennomføres som en begrenset sosialpediatrisk helseundersøkelse som del av den tverrfaglige helsekartleggingen
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Barnelegen bør vurdere somatisk helse gjennom en begrenset sosialpediatrisk undersøkelse, og gi anbefalinger for oppfølging av helse, innenfor rammene av sakkyndigrollen, se nasjonalt faglig råd om sosialpediatrisk helseundersøkelse (Helsedirektoratet, 2019).
Undersøkelsen bør inneholde en gjennomgang av det enkelte barns sosiale forhold, tidligere sykehistorie, utvikling, mulige skader, aktuelle kliniske funn, helsebekymringer, samt innsamlet informasjon om nylige og tidligere utredninger.
Ved behov for grundigere undersøkelse og vurdering, skrives det inn en henvisning til relevant helsetjeneste i rapporten til barnevernstjenesten.
Kartleggingen bør tilpasses barnets alder og modenhet, og tidligere innsamlet informasjon benyttes så langt det er mulig for å unngå og belaste barnet med unødig kartlegging.
Kartleggingen bør ha fokus på å identifisere barnets ressurser og være kultursensitiv.
Barn som kartlegges kan være i en krise. Forventninger til barns involvering og samarbeid må tilpasses det enkelte barnet og hvilke erfaringer barnet har med tidligere tiltak og hjelpere.
Ved behov for supplerende informasjon i etterkant av henvisningen, innhentes det via barnevernstjenesten.
Barnelegen må sikre at barnet får god informasjon og gis mulighet til å medvirke i kartleggingen, dette inkluderer blant annet at legen:
orienterer barnet om at legen ikke har taushetsplikt overfor barnevernstjenesten og at all informasjon fra barnet nedtegnes og formidles i en rapport til barnevernstjenesten
tydeliggjør at det ikke gis helsehjelp i tverrfaglig helsekartlegging, og at barnevernstjenesten har ansvar for å følge opp behovet for helsehjelp som kommer frem i rapporten
holder barnet løpende informert om kartlegningen
Sørger for at barnets ønsker og behov ivaretas når det gjelder tilrettelegging
spør barnet om det er tema som barnet ønsker å ta opp og hva som er viktig for barnet
sørger for at det tas hensyn til at barn er ulike. Noen kan oppleve forventninger fra en fremmed voksen som belastende, og vil prøve å gjøre det de tror den voksne forventer
gir informasjon som er tilpasset barnets individuelle forutsetninger, som alder, språk, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn.
regelmessig spør barnet om det er behov for pauser
tilrettelegger for at barnet kan ha med seg en tillitsperson, dersom barnet ønsker det
avslutningsvis orienterer barnet om veien videre
Dersom barnet har bekymringer, spørsmål eller helseplager som barnet ikke vil at foreldre eller omsorgspersoner i fosterhjem eller institusjon skal vite om, må barnet få informasjon om å formidle dette i kontakt med helsetjenesten (fastlege, helsesykepleier eller andre) eller annen relevant instans. Dette kan for eksempel være bekymringer om kroppen, symptomer, plager, prevensjon, kjønnssykdommer og så videre.
Helsepersonells arbeid med oppdraget og med rapporten skal være i samsvar med kravene i helsepersonelloven § 15 (lovdata.no) og forskrift om innhold i attester, erklæringer og lignende som utstedes av helsepersonell.
Dersom barnet har behov for rask helsehjelp, bør behovet beskrives i et eget notat til barnevernstjenesten som formidles uavhengig av om rapporten er klar. Ved høyere hastegrad kontaktes barneverntjenesten via telefon. Ved øyeblikkelig-hjelp-situasjoner må AMK eller 113 kontaktes.
Kartleggingen av barnet gjennomføres vanligvis på én dag.
Ta høyde for at barns ønsker om hjelp og tiltak kan være påvirket av tidligere forventninger til hjelp og ulike erfaringer med hjelpen. Tillit og trygghet når det gjelder hvordan og hvem informasjonen deles med videre kan også påvirke hva barnet vil dele av opplysninger.
Innhold i kartleggingen av somatisk helse:
gjennomgang av relevant skriftlig bakgrunnsinformasjon om barnet før møte med barnet
kartleggingssamtale med barnet og eventuelt følge, foreldre eller annen omsorgsperson
sosialanamnese med spørsmål om tidligere og aktuell familiesituasjon, oppfølging på helsestasjon/skolehelsetjenesten/fastlege, daglige aktiviteter som barnehage og skole, fritidsaktiviteter og trivsel.
eksponering for alkohol eller andre rusmidler under svangerskap
hvordan barnet opplever sin egen helse
tidligere tiltak og erfaringer med kartlegging og hjelp
barnets ønske om hjelp, tiltak og oppfølging
om det er noe som barnet, foreldre, annen omsorgsperson eller tillitsperson er bekymret for
naturlige funksjoner (måltider, søvn, vannlatnings- og avføringsmønster og eventuelt menstruasjon)
seksuell helse (prevensjon, seksuell erfaring, seksuell atferd og lignende)
bruk av rusmidler eller avhengighetsutfordringer
om barnet følger barnevaksinasjonsprogrammet
klinisk undersøkelse:
generell påkledning og hygiene
vurdering av øyne, ører, hodet, hud, munnhule, hjerte, lunger, mage og ekstremiteter
vurdering av hodeomkrets, høyde, vekt med percentil angivelse og kroppsmasseindeks med tilhørende iso KMI
orienterende nevrologisk status, vurdering av aldersadekvate utviklingsmilepæler, språk og reguleringskapasitet
hos spedbarn: spesiell oppmerksomhet på psykomotorisk utvikling og kontaktfunksjon
om mulig angi pubertetsutvikling (Tanners pubertetsgrad)
tenner undersøkes av barnelege og av tannhelsepersonell dersom legen vurderer at det er behov.
Identifiseres hudforandringer eller tegn på fysisk vold eller omsorgssvikt, bør barnelegen spørre barnet om barnet kan fortelle mer om for eksempel hudforandringen. Ved mistanke om overgrep eller vold formidles det til barnevernstjenesten at barnet bør undersøkes ved Statens barnehus.
Barnelegen bør gi en samlet vurdering av status og funn ved undersøkelsen:
angi utvikling av høyde, vekst og vektutvikling, inkludert percentil angivelse og kroppsmasseindeks med tilhørende iso KMI angitt som under-, normal-, overvektig, eller grader av fedme samt hodeomkrets der det er relevant
vurdere psykososiale belastninger (symptomer som kan relateres til psykososiale belastninger som for eksempel søvnvansker, problemer knyttet til vannlatning- og avføringsmønster) vurdere utviklingsforstyrrelser (indikasjoner for utviklingsforstyrrelser, nevrokognitive vansker, kognitiv funksjon, og reguleringsutfordringer)
gjøre en samlet vurdering av hvordan somatisk helse og utvikling påvirker barnet i hverdagen hjemme, på skolen og på fritiden
vurdering av munnhelsen og om det eventuelt er behov for tannlegevurdering
Barnelegen bør vurdere elementene ved somatisk helsekartlegging for å se om de sammen eller hver for seg gir mistanke om somatiske helseproblemer, lærevansker samt spesifikke og gjennomgripende utviklingsforstyrrelser. Barnelegen bør også vurdere om kartleggingen har gitt grunnlag for mistanke om overgrep, vold og/eller seksuelt misbruk.
Barnelegen samarbeider med de andre i det tverrfaglige kartleggingsteamet om anbefalingene i rapporten til barneverntjenesten.
Barnets ønsker om tiltak, hjelp og oppfølging, inkludert hvordan barnet har medvirket under kartleggingen, bør komme frem i anbefalingene.
Norsk og internasjonal forskning viser et stort spekter av helseproblemer hos barn og ungdom som er i målgruppen for tverrfaglig helsekartlegging (Hafstad, 2021; Rueness et al., 2020; Gilbert et al., 2009; Kling et al., 2016, Vinnerljung et al., 2018).
Helseproblemene kan være av både av somatisk og psykisk karakter og av ulik alvorlighetsgrad. Oppfølging og behandlingsbehovet spenner fra konkret og enkel behandling til komplekse problemer med komplekse omsorgs- og behandlingsbehov (Hafstad, 2021).
At barnet får en begrenset sosialpediatrisk helseundersøkelse vil sikre en medisinsk og psykososial kartlegging av barnet, og gir helsepersonellet mulighet til å dokumentere tidligere og aktuelle kliniske funn samt gi en helhetlig vurdering av helse- og omsorgsbehov. Undersøkelsen som anbefales tar utgangspunkt i den sosialpediatriske undersøkelsen som gjennomføres ved Statens barnehus (Helsedirektoratet, 2019), men innholdet i undersøkelsen er tilpasset formålet med tverrfaglig helsekartlegging.
Det er identifisert lite forskning om betydningen av spesifikt innhold i kartleggingsundersøkelsen når det gjelder somatisk helse. I Sverige gjøres det en helseundersøkelse av barn og unge som flyttes ut av hjemmet. Det gis ingen nærmere beskrivelser av innhold i kartleggingen som brukes i Sverige (Socialstyrelsen, 2019). Det samme gjelder barn og unge som flyttes ut av hjemmet i Storbritannia (National Institute for Health and Care Excellence, 2021a, 2021b).
Gilbert, R.,
Kemp, A.,
Thoburn, J.,
Sidebotham, P.,
Radford, L.,
Glaser, D.,
& Macmillan, H. L.
(2009).Recognising and responding to child maltreatment.Lancet,373(9658), 167-80.
Kling, S.,
Vinnerljung, B.,
& Hjern, A.
(2016).Somatic assessments of 120 Swedish children taken into care reveal large unmet health and dental care needs.Acta Paediatrica,105(4), 416-20.
Rueness, J.,
Augusti, E. M.,
Strøm, I. F.,
Wentzel-Larsen, T.,
& Myhre, M. C.
(2020).Adolescent abuse victims displayed physical health complaints and trauma symptoms during post disclosure interviews.Acta Paediatrica,109(11), 2409-2415.
Helsedirektoratet (2024). Barnelegens undersøkelse bør gjennomføres som en begrenset sosialpediatrisk helseundersøkelse som del av den tverrfaglige helsekartleggingen [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 01. mars 2024, lest 23. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/barnevern-tverrfaglig-helsekartlegging/kartlegging/barnelegens-undersokelse-bor-gjennomfores-som-en-begrenset-sosialpediatrisk-helseundersokelse-som-del-av-den-tverrfaglige-helsekartleggingen
