Fylkeskommunen skal sørge for at nødvendig tannhelsehjelp er tilgjengelig for alle som bor eller midlertidig oppholder seg i fylket, herunder flyktninger, personer med opphold på humanitært grunnlag og asylsøkere som bor eller oppholder seg i statlige mottak.

Flyktninger og asylsøkere i alderen 0–20 år har som andre barn og unge rett til innkalling og undersøkelse fra den fylkeskommunale tannhelsetjenesten. Tannhelsetjenesten må imidlertid få melding om hvilke barn det dreier seg om. Det mest hensiktsmessige er at en liste over barn som skal omfattes av tiltakene, sendes fra asylmottak til tannklinikken, distriktets overtannlege, eller til fylkestannlege. Dette kan for eksempel sikres ved at tannhelsetjenesten og statlige mottak inngår samarbeidsavtaler som trekker opp rutiner og fordeler ansvar for hvordan nødvendig tannhelsehjelp, herunder forebyggende tjenester, skal ytes.

I de første fire ukene etter ankomst til landet prioriteres tilbud om akutthjelp, som behandling av smerter og infeksjoner. I løpet av de første 6 månedene skal det gis akutt hjelp og foreløpig undersøkelse, og tilbud om primær- og sekundærforebyggende tjenester. Se Rundskriv I-23/99 fra daværende Sosial- og helsedepartementet. Igangsetting av tannregulering med fast apparatur er ikke aktuelt før vedkommende har fått oppholdstillatelse og har flyttet til permanent bolig.

Til det året man fyller 18 år er all tannbehandling, med unntak av tannregulering, gratis dersom den utføres i den offentlige tannhelsetjenesten eller hos privatpraktiserende tannlege som har avtale med fylkeskommunens tannhelsetjeneste. Ungdom i alderen 19–20 år må betale 25 prosent av takster fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet for behandling i den offentlige tannhelsetjenesten eller hos privatpraktiserende tannlege som har avtale med fylkeskommunen.

Dersom det er tvil om asylsøkers alder, skal personen behandles som mindreårig inntil den frivillige alderstesten resulterer i at vedkommende defineres som myndig, eller det på annen måte kan dokumenteres at vedkommende er myndig.

Personer i statlige mottak som er over 20 år og som ikke tilhører en gruppe som fylkeskommunen gir et oppsøkende tilbud til, må selv oppsøke tannlege ved behov. Tannbehandlingen kan skje enten i den offentlige tannhelsetjenesten eller i privat praksis. Behandlingen skjer mot betaling etter den taksten som gjelder i vedkommende praksis, enten fylkeskommunal takst eller pris fastsatt i den aktuelle privatpraksisen. Reglement for økonomiske ytelser til beboere i statlig mottak, «Pengereglementet» (udi.no), er ment å inkludere utgiftene til tannlege for flyktninger og asylsøkere i statlige mottak.

Dersom tilleggsytelser er nødvendig for at behandlingen skal kunne gjennomføres, må det søkes Utlendingsdirektoratets regionskontor om støtte. Ekstraordinære tilleggsytelser kan vurderes under forutsetning av at tilbud etter folketrygdloven er utnyttet. Beboer i asylmottak må i så tilfelle søke om forhåndsgodkjenning av dekning av utgiftene. Prosedyrer for søknad er beskrevet i Rundskriv I-23/99. Prosedyren forutsetter at kostnadsoverslag fra tannlege sendes fylkestannlegen for godkjenning, før det sendes til UDIs regionskontor for avgjørelse. Dersom søknad om dekning av ekstraytelser for nødvendig helsehjelp innvilges, kan tannlegen sende regning for det beløp som overstiger egenandel direkte til UDIs regionskontor.

Tannhelsepersonell bør gjøres oppmerksomme på de pasienter som eventuelt har vært utsatt for tortur, da de kan lide under smerter og ha skader på tenner og i munnhule, i tillegg til at selve tannundersøkelsen kan oppleves belastende. Ved dokumentasjon av torturskader skal retningslinjer for helseattester følges, jamfør også helsepersonelloven § 15.