Bakteriell meningitt, ukjent agens
Anbefalingen gjelder for behandling av pasienter med mistenkt bakteriell meningitt. Disse pasientene skal ha dråpesmitteisolasjon ved mottak.
Rask oppstart av antibiotikabehandling er avgjørende for prognose. De fleste pasientene bør lumbalpunkteres for rask diagnostikk men eventuell CT før lumbalpunksjon må ikke forsinke behandlingsstart.
Glukokortikoider skal gis til alle med mistenkt bakteriell meningitt. Administreres helst rett før eller samtidig med første antibiotikadose – se "Praktisk".
Behandlingsvarighet avhenger av påvist mikrobe.
Anbefalt behandlingsvarighet ved ukomplisert forløp (inkludert eventuell oral behandling): 14 døgn
Standardbehandling
+ Ampicillin iv 3 g x 4
Straksreaksjon på penicillin
AmpicillinPasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Cefotaksim
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicilliner eller cefalosporiner skal ikke behandles med cefalosporiner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Penicillin bivirkning
AmpicillinPasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Cefotaksim
Ikke-straksallergiske reaksjoner som erytem, makler, papler eller lokalisert kløe ved behandling med penicilliner eller cefalosporiner er ikke kontraindikasjon mot behandling med cefalosporiner. Det gjelder også andre ikke-alvorlige bivirkninger, for eksempel symptomer fra gastrointestinaltraktus.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
AmpicillinEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Cefotaksim
Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Gravid
AmpicillinKan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Cefotaksim
Eldre cefalosporiner (1., 2. og 3.generasjon) anses som trygge til bruk i svangerskapet. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
AmpicillinKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Cefotaksim
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Behandlingsalternativer
Ceftriakson iv 2 g x 2
+ Ampicillin iv 3 g x 4
Straksreaksjon på penicillin
AmpicillinPasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Ceftriakson
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicilliner eller cefalosporiner skal ikke behandles med cefalosporiner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Penicillin bivirkning
AmpicillinPasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Ceftriakson
Ikke-straksallergiske reaksjoner som erytem, makler, papler eller lokalisert kløe ved behandling med penicilliner eller cefalosporiner er ikke kontraindikasjon mot behandling med cefalosporiner. Det gjelder også andre ikke-alvorlige bivirkninger, for eksempel symptomer fra gastrointestinaltraktus.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
AmpicillinEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Ceftriakson
Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Gravid
AmpicillinKan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Ceftriakson
Eldre cefalosporiner (1., 2. og 3.generasjon) anses som trygge til bruk i svangerskapet. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
AmpicillinKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Ceftriakson
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Straksreaksjon på penicillin
CefotaksimPasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicilliner eller cefalosporiner skal ikke behandles med cefalosporiner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Penicillin bivirkning
CefotaksimIkke-straksallergiske reaksjoner som erytem, makler, papler eller lokalisert kløe ved behandling med penicilliner eller cefalosporiner er ikke kontraindikasjon mot behandling med cefalosporiner. Det gjelder også andre ikke-alvorlige bivirkninger, for eksempel symptomer fra gastrointestinaltraktus.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
CefotaksimEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Gravid
CefotaksimEldre cefalosporiner (1., 2. og 3.generasjon) anses som trygge til bruk i svangerskapet. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
CefotaksimKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Ceftriakson iv 2 g x 2
Straksreaksjon på penicillin
CeftriaksonPasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicilliner eller cefalosporiner skal ikke behandles med cefalosporiner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Penicillin bivirkning
CeftriaksonIkke-straksallergiske reaksjoner som erytem, makler, papler eller lokalisert kløe ved behandling med penicilliner eller cefalosporiner er ikke kontraindikasjon mot behandling med cefalosporiner. Det gjelder også andre ikke-alvorlige bivirkninger, for eksempel symptomer fra gastrointestinaltraktus.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
CeftriaksonEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Gravid
CeftriaksonEldre cefalosporiner (1., 2. og 3.generasjon) anses som trygge til bruk i svangerskapet. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
CeftriaksonKan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Meropenem iv 2 g x 3 - Ladningsdosen gis over 30 min. Neste dose startes umiddelbart etter ladningsdosen. Denne og videre doser gis over 3 timer.
Straksreaksjon på penicillin
MeropenemKarbapenemer kan brukes ved penicillin- og cefalosporin straksallergi. Ved sikker karbapenem straksallergi skal karbapenemer ikke benyttes. Bruk retningslinjens alternative antibiotika.
Kontakt allergolog ved spørsmål.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Nedsatt nyrefunksjon
MeropenemEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Gravid
MeropenemErfaring med bruk hos gravide er begrenset. Tilgjengelige data har ikke gitt grunn for å mistenke økt risiko ved bruk i svangerskapet.
Amming
MeropenemBegrenset med dokumentasjon på bruk hos ammende. Ingen bivirkninger hos brysternærte barn rapportert. Overgang til morsmelk er minimal for meropenem og ertapenem. Opplysninger om overgang til morsmelk mangler for imipenem, men er trolig minimal.
+ vankomycin iv 30 mg/kg x 1 ladningsdose etterfulgt av
Vankomycin iv 15 mg/kg x 3
+ Sulfametoksazol/trimetoprim iv 25/5 mg/kg x 3
Nedsatt nyrefunksjon
CiprofloksacinEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Trimetoprim
Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Vankomycin
Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Gravid
CiprofloksacinUtvis forsiktighet, vurder alternativt antibiotikum. Humandata tyder ikke på at kinoloner slik som ofloksacin eller ciprofloksacin er teratogene. Fordi dyrestudier har vist brusk- og skjelettskader etter eksponering for fluorokinoloner, anbefales fortrinnsvis et alternativt antibiotikum.
Sulfametoksazol
Det er ikke holdepunkter for at sulfa-preparater er teratogene hos mennesker. Alternativt antibiotikum bør brukes i tredje trimester på grunn av en teoretisk risiko for hyperbilirubinemi hos nyfødte.
Trimetoprim
Det er ikke holdepunkter for at trimetoprim-preparater er teratogene hos mennesker. Alternativt antibiotikum bør likevel benyttes i første trimester fordi trimetoprim er en folsyreantagonist, og mangel på folsyre kan øke risiko for nevralrørsdefekter.
Vankomycin
Erfaring med bruk hos gravide er begrenset. Absorberes praktisk talt ikke etter peroral tilførsel. Risiko for ototoksisitet tilsier tilbakeholdenhet i andre og tredje trimester av svangerskapet.
Ciprofloksacin bivirkning
CiprofloksacinInhalasjon eller systemisk bruk av ciprofloksacin, ofloksacin og levofloksacin gir økt risiko for utposning eller brist i hovedpulsåren, og økt risiko for alvorlige bivirkninger fra muskler, skjelett og nervesystemet. Se mer på Legemiddelverket sine sider: Behandling med fluorokinoloner gir økt risiko for utposning eller brist i hovedpulsåren og Kinoloner skal kun brukes ved alvorlige infeksjoner.
Amming
CiprofloksacinOvergang til morsmelk er liten til moderat. Ciprofloksacin og ofloksacin har tradisjonelt vært lite brukt til ammende på grunn av bekymringer for negative effekter på ledd, men observasjonsstudier har ikke gitt holdepunkter for slike effekter. Brysternærte barn bør observeres for diaré, trøske og andre gastrointestinale bivirkninger.
Sulfametoksazol
Anbefales ikke til kvinner som ammer hvis barnet er prematurt og under 4 uker eller har gulsott (på grunn av en teoretisk risiko hyperbilirubinemi).
Trimetoprim
Kan brukes. Overgang til morsmelk er liten.
Vankomycin
Kan brukes.
+ Linezolid iv 600 mg x 2
+ Sulfametoksazol/trimetoprim iv 25/5 mg/kg x 3
Nedsatt nyrefunksjon
CiprofloksacinEndret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Linezolid
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Trimetoprim
Endret dosering. Se OUS tabell for dosering av antiinfektiva ved redusert nyrefunksjon.
Gravid
CiprofloksacinUtvis forsiktighet, vurder alternativt antibiotikum. Humandata tyder ikke på at kinoloner slik som ofloksacin eller ciprofloksacin er teratogene. Fordi dyrestudier har vist brusk- og skjelettskader etter eksponering for fluorokinoloner, anbefales fortrinnsvis et alternativt antibiotikum.
Linezolid
Erfaring med bruk hos gravide er svært sparsom.
Sulfametoksazol
Det er ikke holdepunkter for at sulfa-preparater er teratogene hos mennesker. Alternativt antibiotikum bør brukes i tredje trimester på grunn av en teoretisk risiko for hyperbilirubinemi hos nyfødte.
Trimetoprim
Det er ikke holdepunkter for at trimetoprim-preparater er teratogene hos mennesker. Alternativt antibiotikum bør likevel benyttes i første trimester fordi trimetoprim er en folsyreantagonist, og mangel på folsyre kan øke risiko for nevralrørsdefekter.
Ciprofloksacin bivirkning
CiprofloksacinInhalasjon eller systemisk bruk av ciprofloksacin, ofloksacin og levofloksacin gir økt risiko for utposning eller brist i hovedpulsåren, og økt risiko for alvorlige bivirkninger fra muskler, skjelett og nervesystemet. Se mer på Legemiddelverket sine sider: Behandling med fluorokinoloner gir økt risiko for utposning eller brist i hovedpulsåren og Kinoloner skal kun brukes ved alvorlige infeksjoner.
Amming
CiprofloksacinOvergang til morsmelk er liten til moderat. Ciprofloksacin og ofloksacin har tradisjonelt vært lite brukt til ammende på grunn av bekymringer for negative effekter på ledd, men observasjonsstudier har ikke gitt holdepunkter for slike effekter. Brysternærte barn bør observeres for diaré, trøske og andre gastrointestinale bivirkninger.
Linezolid
Begrenset erfaring med bruk hos ammende. Overgang til morsmelk er høy. Utvis forsiktighet/konferer spesialist, alternativt antibiotikum bør vurderes. Brysternærte barn bør observeres for diaré og andre gastrointestinale bivirkninger.
Sulfametoksazol
Anbefales ikke til kvinner som ammer hvis barnet er prematurt og under 4 uker eller har gulsott (på grunn av en teoretisk risiko hyperbilirubinemi).
Trimetoprim
Kan brukes. Overgang til morsmelk er liten.
- Dråpesmitteisolasjon opprettholdes første behandlingsdøgn dersom meningokokker eller Haemophilus influenzae påvises.
- Dråpesmitteisolasjon kan oppheves dersom pneumokokker påvises.
- Behandling og behandlingsvarighet tilpasses den enkelte pasient når mikrobe og resistensbestemmelse foreligger, kontakt infeksjonsmedisiner.
- Pneumokokkmeningitt
- Meningokokkmeningitt
- Listeriameningitt
- Haemophilusmeningitt
- Ved andre mikrober: Behandling etter resistensbestemmelse når denne foreligger.
- Vankomycin ladningsdose opp til 2 g anbefalt for raskt å oppnå høye konsentrasjoner i cerebrospinalvæsken.
- Vankomycin følges med serumkonsentrasjonsmålinger, 0-prøve ønsket 15-20 mg/L.
- Behandling med glukokortikoider gis initialt til alle og opprettholdes som hovedregel i 4 døgn dersom pneumokokker eller H. influenzae påvises.
- Deksametason 10 mg x 4 i.v. (evt. 0,15 mg/kg x 4 i.v).
- Glukokortikoider gis helst rett før eller samtidig med første dosen antibiotika men har vist effekt gitt inntil 4 timer etter administrasjon.
- Bruk av antikoagulasjon eller platehemmer gir økt blødningsrisiko og det kan derfor være nødvendig å utsette lumbalpunksjon, se CNS-infektioner, bakteriella | Infektion.net, tabell 11.
- Alle pasienter må overvåkes tett med tanke på bevissthetsendring, følges med Glascow Coma Scale (GCS), se Glasgow Coma Scale/Score (GCS) - MDCalc
- Intensivbehandling ofte aktuelt.
- Ved svært alvorlig sykdom med tegn til forhøyet intrakranielt trykk kan intracerebral trykkmåling (ICP) være aktuelt. Kontakt nevrokirurg.
- Epileptiske kramper og vaskulære komplikasjoner forekommer.
- Viktig med oppfølging etter utskrivelse da nevrologisk sekvele, hørselsnedsettelse og redusert arbeidskapasitet er vanlig forekommende.
Det er i internasjonale retningslinjer bred enighet om tredje generasjon kefalosporiner som første behandlingsvalg for pasienter med mistenkt bakteriell meningitt (Brouwer, Tunkel, & van de Beek, 2010; McGill et al., 2016; Svenska infektionsläkarföreningen, 2020; Tunkel et al., 2004; van de Beek et al., 2016).
Da forekomsten av Listeria monocytogenes hos yngre og friske er svært lav har mange internasjonale guidelines valgt å skille disse pasientene fra gruppen over 50 år eller immunsupprimerte og ikke inkludere ampicillin i standardbehandling (SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid, 2012; Tunkel et al., 2004; van de Beek, Brouwer, Thwaites, & Tunkel, 2012). I likhet med svenske anbefalinger har vi i tråd med etablert tradisjon valgt å inkludere listeriadekning som standard behandling (Svenska infektionsläkarföreningen, 2020).
Norske retningslinjer har tidligere likestilt benzylpenicillin med ampicillin for behandling av listeriameningitt. European Committee on Antimicrobial Susceptibility Testing (EUCAST) vil fra 2020 ikke lenger angi brytningspunkt for benzylpenicillin for L. monocytogenes grunnet manglende evidens og ampicillin er følgelig anbefalt for denne mikroben. https://www.eucast.org/fileadmin/src/media/PDFs/EUCAST_files/Consultation/2020/Meningitis_breakpoint_consultation_20200901.pdf.
For immunsupprimerte må behandlingen gi dekning for Pseudomonas aeruginosa i tillegg til L. monocytogenes og meropenem er mest aktuelle alternativ her (Svenska infektionsläkarföreningen, 2020).
Ciprofloksacin har god penetrasjon til sentralnervesystemet men er mest egnet til behandling av Gram-negative aerobe staver, gir ikke tilfredsstillende dekning for S. pneumoniae og må derfor kombineres med vankomycin eller linezolid (Nau, Sorgel, & Eiffert, 2010). Trimetoprim/sulfametoksazol anbefales for behandling av Listeria ved betalaktam straksallergi (Svenska infektionsläkarföreningen, 2020; Tunkel et al., 2004; van de Beek et al., 2016).
Glukokortikoider har vist å ha effekt på dødelighet og sekveler ved pneumokokkmeningitt og gunstig effekt på hørselsnedsettelse ved haemophilusmeningitt men kan seponeres ved andre mikrober da tilsvarende effekter ikke er dokumentert (Brouwer, McIntyre, Prasad, & van de Beek, 2015; van de Beek et al., 2016).
Brouwer, M. C., McIntyre, P., Prasad, K., & van de Beek, D. (2015). Corticosteroids for acute bacterial meningitis. Cochrane Database of Systematic Reviews, (9)
Brouwer, M. C., Tunkel, A. R., & van de Beek, D. (2010). Epidemiology, diagnosis, and antimicrobial treatment of acute bacterial meningitis. Clinical Microbiology Reviews, 23(3), 467-92.
McGill, F., Heyderman, R. S., Michael, B. D., Defres, S., Beeching, N. J., Borrow, R., Glennie, L., Gaillemin, O., ... Solomon, T. (2016). The UK joint specialist societies guideline on the diagnosis and management of acute meningitis and meningococcal sepsis in immunocompetent adults. Journal of Infection, 72(4), 405-38.
Nau, R., Sörgel, F., & Eiffert, H. (2010). Penetration of drugs through the blood-cerebrospinal fluid/blood-brain barrier for treatment of central nervous system infections. Clinical Microbiology Reviews, 23(4), 858-83.
Svenska infektionsläkarföreningen (2020). Bakteriella CNS-infektioner Stockholm: Svenska infektionsläkarföreningen. Hentet fra https://infektion.net/vardprogram/cns-infektioner-bakteriella/
SWAB: Stichting Werkgroep Antibioticabeleid (2012). SWAB Guidelines on Antibacterial Therapy of Patients with Bacterial Central Nervous System Infections. Nijmegen: SWAB.
Tunkel, A. R., Hartman, B. J., Kaplan, S. L., Kaufman, B. A., Roos, K. L., Scheld, W. M., & Whitley, R. J. (2004). Practice guidelines for the management of bacterial meningitis. Clinical Infectious Diseases, 39(9), 1267-84.
van de Beek, D., Brouwer, M. C., Thwaites, G. E., & Tunkel, A. R. (2012). Advances in treatment of bacterial meningitis. Lancet, 380(9854), 1693-702.
van de Beek, D., Cabellos, C., Dzupova, O., Esposito, S., Klein, M., Kloek, A. T., Leib, S. L., Mourvillier, B., ... Brouwer, M. C. (2016). ESCMID guideline: diagnosis and treatment of acute bacterial meningitis. Clinical Microbiology and Infection, 22 Suppl 3, S37-62.
Siste faglige endring: 15. mars 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2013). Bakteriell meningitt, ukjent agens [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 15. mars 2021, lest 21. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehus/infeksjoner-i-sentralnervesystemet/bakteriell-meningitt-ukjent-agens