Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Indikasjon for antibiotikabehandling
Pasienter med akutt gastroenteritt bør som regel ikke behandles med antibiotika i primærhelsetjenesten, uavhengig av etiologi. Dette gjelder også turistdiare.
Amøbiasis – konferer spesialist i infeksjonssykdommer, antibiotikabehandling bør skje i samråd med spesialist.
Shigellose – konferer spesialist i infeksjonssykdommer, antibiotikabehandling bør skje i samråd med spesialist.
Ved dårlig allmenntilstand eller alvorlig sykdomsforløp, uansett agens, bør pasienten legges inn i sykehus.
Væsketilførsel
det er viktig å opprettholde god væsketilførsel og fortsatt matinntak
peroral væsketilførsel er like effektivt som intravenøs væsketilførsel, gjerne i form av glukose og elektrolytt-mikstur.
Probiotika
reduserer varighet av diaré, og kan være et nyttig supplement til rehydrering, men det mangler retningslinjer for dosering eller valg av type probiotikum.
Hos både voksne og barn
unngå antiemetika som symptomatisk behandling av akutt gastroenteritt i primærhelsetjenesten
unngå motilitetshemmende legemidler, som for eksempel loperamid, selv om de kan forkorte sykdomsforløpet, da de kan forlenge varigheten av sykdommen ved at mikroben blir værende lenger i tarmen. Dette er derfor spesielt uheldig ved alvorlige sykdomsforløp, feber eller blodig diare.
Gi smittevernråd, inkludert god håndhygiene, for å begrense smittespredning.
Definisjoner
Akutt gastroenteritt er en akutt og som regel selvbegrensende infeksjon i gastrointestinaltraktus, og kan være forårsaket av bakterier, virus eller parasitter.
Turistdiaré er en kortvarig diarétilstand som oppstår i løpet av, eller få dager etter, utenlandsreise.
Matforgiftning er selvbegrensende med kortvarige symptomer fra mage-/tarmkanalen som inntrer kort tid (innen få timer) etter inntak av mat eller drikke som inneholder bakterietoksiner.
ICPC-2: D73.
Symptomer og funn
Diaré
Kvalme/oppkast
Magesmerter
Eventuelt feber
Ved virusinfeksjon:
vandig diaré og oppkast, få dagers varighet.
Ved bakterieinfeksjon:
slim og blod i avføringen, feber og sykdomsfølelse, flere dagers varighet.
Ved matforgiftning:
kort inkubasjonstid, under seks timer etter matinntak. Oppkast som dominerende symptom.
Generelt:
viktig å vurdere allmenntilstand og grad av dehydrering
hos pasienter i risikoyrker, herunder produksjon eller håndtering av mat, kontakt med pasienter og barn
hos pasienter med redusert immunforsvar eller komorbiditet som tarm-, hjerte- og nyresykdom
hos pasienter på omsorgsinstitusjoner.
Mikrobiobiologiske laboratorier utfører både dyrkning og PCR ved undersøkelse av tarmpatogene mikrober:
ved PCR-diagnostikk kan det forventes undersøkelser for en rekke bakterier, virus og parasitter i innsendt materiale, og ikke alle positive funn vil nødvendigvis være klinisk relevante.
Ta kontakt med aktuelt mikrobiologisk laboratorium for råd om egnet prøvetakingsmetode og transportmedium. Husk informasjon på rekvisisjon til laboratoriet om klinikk, reiseanamnese etc.
Forsiktighetsregler/videre oppfølging
Innleggelse vurderes hos alle med feber av mer enn tre dagers varighet.
I allmennpraksis påvises etiologisk agens i mindre enn 50 % av tilfellene. Rotavirus er den dominerende årsaken hos små barn, men etter innføring av vaksine i 2014 er forekomsten redusert (Bruun et al., 2016; Bruun et al., 2021). Norovirus er vanligste årsak hos voksne (Hilmarsdóttir et al., 2012; Tam et al., 2012; Verstraeten et al., 2017), og hyppig årsak til utbrudd av gastroenteritt, også i institusjoner («winter vomiting disease»). Clostridium perfringens, gule stafylokokker og Bacillus cereus kan gi toksinbetinget gastroenteritt.
Av de bakterielle mage-tarm-infeksjonene som er meldingspliktige til MSIS (Meldesystem for smittsomme sykdommer (fhi.no) er campylobacteriose vanligst med 1000-1500 tilfeller årlig fra 2016-2020, etterfulgt av salmonellose (200-300), E. coli-enteritt (80-200), shigellose (10-30), yersiniose (30-70). For de meldingspliktige parasitt-infeksjonene giardiasis og cryptosporidiose har det blitt meldt under 200 tilfeller årlig i samme tidsperiode, bortsett fra i 2020 da 351 tilfeller av cryptosporidose ble meldt, jf. MSIS-statistikk (fhi.no). Amøbiasis er ikke lenger meldingspliktig.
Nytte av antibiotika
Antibiotika har ingen effekt på virus eller toksiner, og derfor ingen plass i behandlingen av gastroenteritter forårsaket av disse.
På grunn av utbredt og økende resistens mot antibiotika hos de fleste tarmpatogene bakteriene bør både empirisk behandling (ukjent agens) og spesifikk behandling (agens er kjent) med antibiotika som en hovedregel unngås også ved bakteriell gastroenteritt. Det foreligger ikke god dokumentasjon for at behandling med antibiotika forkorter varighet av sykdom i tilstrekkelig grad ved Salmonella-, Campylobacter-, Yersinia-, eller enterotoksigene E. coli-infeksjoner (ETEC-infeksjon) til at det oppveier ulempen med resistensutvikling (Ternhag et al., 2007; Onwuezobe et al., 2012; Tauxe, 2021; LaRocque et al., 2020). Ved påvist enterohemoragiske E. coli-infeksjon (EHEC-infeksjon) gir antibiotika risiko for forverret sykdomsforløp og økt risiko for utvikling av hemolystisk-uremisk syndrom (HUS), på grunn av økt frislipp av toksin.
Se egen anbefaling for behandling av giardiasis. Behandling av amøbiasis og shigellose er spesialistoppgaver. Begrunnelsen for dette er at amøbiasis er svært sjelden i Norge, har et potensielt alvorlig/dødelig forløp, og behandlingen består av flere kurer med kostbare preparater på registreringsfritak. Shigellose gir ofte et raskt og alvorlig forløp som vanligvis krever sykehusinnleggelse.
Bruun, T.,
Salamanca, B. V.,
Bekkevold, T.,
Døllner, H.,
Gibory, M.,
Gilje, A. M.,
Haarr, E.,
Kran, A. B.,
... Flem, E.
(2021).Impact of the Rotavirus Vaccination Program in Norway After Four Years With High Coverage.Pediatr Infect Dis J,40(4), 368-374.
Bruun, T.,
Salamanca, B. V.,
Bekkevold, T.,
Vainio, K.,
Gibory, M.,
Haugstad, K. E.,
Rojahn, A.,
Jakobsen, K.,
... Flem, E.
(2016).Burden of Rotavirus Disease in Norway: Using National Registries for Public Health Research.Pediatr Infect Dis J,35(4), 396-400.
Hilmarsdóttir, I.,
Baldvinsdóttir, G. E.,
Harðardóttir, H.,
Briem, H.,
& Sigurðsson, S. I.
(2012).Enteropathogens in acute diarrhea: a general practice-based study in a Nordic country.Eur J Clin Microbiol Infect Dis,31(7), 1501-9.
Onwuezobe, I. A.,
Oshun, P. O.,
& Odigwe, C. C.
(2012).Antimicrobials for treating symptomatic non-typhoidal Salmonella infection.Cochrane Database Syst Rev,11(11), CD001167.
Tam, C. C.,
Rodrigues, L. C.,
Viviani, L.,
Dodds, J. P.,
Evans, M. R.,
Hunter, P. R.,
Gray, J. J.,
Letley, L. H.,
... O'Brien, S. J.
(2012).Longitudinal study of infectious intestinal disease in the UK (IID2 study): incidence in the community and presenting to general practice.Gut,61(1), 69-77.
Ternhag, A.,
Asikainen, T.,
Giesecke, J.,
& Ekdahl, K.
(2007).A meta-analysis on the effects of antibiotic treatment on duration of symptoms caused by infection with Campylobacter species.Clin Infect Dis,44(5), 696-700.
Verstraeten, T.,
Cattaert, T.,
Harris, J.,
Lopman, B.,
Tam, C. C.,
& Ferreira, G.
(2017).Estimating the Burden of Medically Attended Norovirus Gastroenteritis: Modeling Linked Primary Care and Hospitalization Datasets.J Infect Dis,216(8), 957-965.