Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere
Pasienter med mistenkt bakteriell infeksjon i øregang bør tilbys lokalbehandling med kortikosteroider og antiinfektiva i tillegg til utrensing av puss og detritus.
Hvis infeksjonen spres og forårsaker bløtdelsinfeksjon i det omgivende vev, bør tilstanden behandles med systemisk antibiotika, se «Behandlingsalternativer».
Anbefalt behandlingsvarighet ved bruk av
Behandlingen bør vare til et par dager etter symptomfrihet, forlenges inntil maksimalt 14 døgn.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Lokalbehandling: Kan brukes.
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Mer om penicillin straksallergi og annen reaksjon på penicillin.
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Symptomer
Funn
Dyrkningsprøve for bakterier og sopp tas ved
Ekstern otitt skyldes oftest gule stafylokokker eller Pseudomonas aeruginosa (Rosenfeld et al., 2014).
Predisponerende faktorer er bading, øregangseksem, psoriasis og fremmedlegemer i øregangen.
I 65–90 % av tilfellene er lokalbehandling, i tillegg til utrensing av puss og detritus, tilstrekkelig (Rosenfeld et al., 2014; Kaushik et al., 2010). Ved tegn til dypere bløtdelsinfeksjon er systemisk antibiotika nødvendig for å forkorte forløpet og forebygge komplikasjoner.
Det finnes alternative kombinasjonspreparater med antibiotika og glukokortikoid. Disse inneholder mer potente steroider enn hydrokortison og kan bidra til å øke risikoen for trommehinneperforasjoner og uttynning av huden i øregangen (Hermansson, 2018).
Dikloksacillin er førstevalg som systemisk antibiotika mot gule stafylokokker som ofte er resistent mot fenoksymetylpenicillin.
Hermansson, A. (2018). Uppdatering av behandlingsrekommendation rörotit (2018). Läkemedelsverket. Hentet fra https://www.lakemedelsverket.se/4ade1c/globalassets/dokument/publikationer/information-fran-lakemedelsverket/information-fran-lakemedelsverket-nr-3-2018.pdf
Kaushik, V., Malik, T., & Saeed, S. R. (2010). Interventions for acute otitis externa. Cochrane Database Syst Rev, (1), CD004740.
Rosenfeld, R. M., Schwartz, S. R., Cannon, C. R., Roland, P. S., Simon, G. R., Kumar, K. A., Huang, W. W., Haskell, H. W., & Robertson, P. J. (2014). Clinical practice guideline: acute otitis externa. Otolaryngol Head Neck Surg, 150(1 Suppl), S1-s24.
Siste faglige endring: 16. november 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2012). Akutt ekstern otitt [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 16. november 2021, lest 03. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-primaerhelsetjenesten/infeksjoner-i-ovre-luftveier/akutt-ekstern-otitt