Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
Indikasjon for antibiotikabehandling
Kols-forverring uten purulens og uten CRP-stigning til > 40 mg/L bør følges opp uten antibiotika.
Pasienter med kols-forverring med purulens og/eller CRP-stigning bør tilbys antibiotika.
Førstehåndspreparat er amoksicillin, men ved hyppige behandlingstrengende kols-forverringer bør det alterneres mellom amoksicillin, doksysyklin, trimetoprim-sulfametoksazol og klaritromycin.
Anbefalt behandlingsvarighet:
7
døgn
Standardbehandling
Amoksicillin oral 500 mg x 3
Straksreaksjon på penicillin
Amoksicillin
Pasienter som tidligere har hatt sikker straksallergisk reaksjon (anafylaktisk reaksjon) utløst av penicillin skal ikke behandles med penicilliner. Bruk retningslinjens alternative antibiotika. Pasienten bør henvises til allergologisk utredning.
DRESS eller SCAR er sjeldne og alvorlige, ikke-straksallergiske reaksjoner som utgjør kontraindikasjon mot bruk av penicilliner.
Pasienter med ikke-straksallergisk reaksjon er i hovedsak barn eller voksne med erytem, makler, papler og ofte lokalisert kløe. Ved opplysning om tidligere slike reaksjoner bør kliniker under sykehusoppholdet vurdere om penicillinallergi fortsatt er korrekt eller ikke (avskilting).
Bivirkninger av penicilliner er i hovedsak GI-symptomer som kvalme, oppkast og diaré. Pasienter med tidligere bivirkninger av penicilliner kan motta behandling med penicilliner.
Kan brukes. Gravide har økt eliminasjon, og det er viktig at anbefalt doseringsintervall overholdes for å sikre tilstrekkelig tid > MIC (Minimal Inhibitory Concentration).
Amming
Amoksicillin
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Behandlingsalternativer
doksysyklin oral 200 mg x 1 ladningsdose etterfulgt av Doksysyklin oral 100 mg x 1 - fra dag 2
Nedsatt nyrefunksjon
Doksysyklin
Dosering som ved normal nyrefunksjon.
Gravid
Doksysyklin
Til og med 14. svangerskapsuke kan tetrasykliner brukes etter nøye vurdering, men alternativt antibiotikum bør vurderes. Doksysyklin bør da foretrekkes på grunn av best dokumentasjonsgrunnlag. Etter 15. svangerskapsuke er tetrasykliner kontraindisert fordi tetrasyklinene inkorporeres i tannemalje (som kan føre til misfarging) og er mistenkt å påvirke beinvev hos det ufødte barnet.
Amming
Doksysyklin
7-dagers kur er forenlig med amming. Liten overgang til morsmelk og felling med Ca++ i melken tilsier minimal systemisk absorpsjon. Langvarig bruk av tetrasykliner er kontraindisert i ammeperioden på grunn av en teoretisk risiko for misfarging av barnets tenner.
Det er ikke holdepunkter for at sulfa-preparater er teratogene hos mennesker. Alternativt antibiotikum bør brukes i tredje trimester på grunn av en teoretisk risiko for hyperbilirubinemi hos nyfødte.
Trimetoprim
Det er ikke holdepunkter for at trimetoprim-preparater er teratogene hos mennesker. Alternativt antibiotikum bør likevel benyttes i første trimester fordi trimetoprim er en folsyreantagonist, og mangel på folsyre kan øke risiko for nevralrørsdefekter.
Amming
Sulfametoksazol
Anbefales ikke til kvinner som ammer hvis barnet er prematurt og under 4 uker eller har gulsott (på grunn av en teoretisk risiko hyperbilirubinemi).
Trimetoprim
Kan brukes. Overgang til morsmelk er liten.
Klaritromycin oral 250 mg x 2 - eller depottablett 500 mg x 1
Alternativt antibiotikum bør vurderes i første trimester på grunn av motstridende funn i observasjonelle studier. Kan benyttes i andre og tredje trimester. Data fra Reseptregisteret og Medisinsk fødselsregister viser ingen økt risiko for medfødte misdannelser etter bruk av makrolider i svangerskapet.
Amming
Klaritromycin
Kan brukes. Overgang til morsmelk er minimal.
Tilbys alle, uavhengig av om det gis antibiotika:
Bronkodilatasjon:
kortidsvirkende beta2-agonist og/eller ipratropiumbromid i repeterte doser, spray på inhalasjonskammer foretrekkes.
Steroidbehandling:
perorale kortikosteroider (30 mg prednisolon/døgn i 5 dager) ved betydelig obstruktivitet og utilstrekkelig effekt av inhalasjonsbehandling (link kolsretningslinjen).
Virus er hyppige årsaker til kols-forverring, vurder antiviral behandling ved påvist influensa- eller koronavirusinfeksjon.
Definisjoner
Kols defineres ved en postbronkodilatatorisk ratio FEV1/FVC under nedre normalgrense (LLN - lower limit of normal) målt ved spirometri ved minst to målinger i stabil fase.
Kols-forverringer er hendelser med økte luftveisplager utover vanlige daglige variasjoner i symptomer.
ICPC-2: R95
Symptomer og funn
Økt mengde ekspektorat, ofte mukopurulent og av og til blodtilblandet
purulent ekspektorat ses oftest ved bakterielle infeksjoner
Økt dyspne
Økt hoste
Feber og nedsatt allmenntilstand
Funn ved auskultasjon:
pipelyder og ofte knatring basalt
svekkede respirasjonslyder
Eventuelt cyanose.
Supplerende undersøkelser
CRP-prøve:
Flertallet av pasienter har CRP < 20 mg/L.
Moderat forhøyet CRP-verdi (> 40 mg/L) er vanlig når det kan påvises bakterier i ekspektoratet.
Høy CRP (> 100 mg/L), eventuelt i kombinasjon med høyt antall leukocytter, taler for pneumoniutvikling.
Nasofarynksprøve til PCR kan gi støtte ved mistanke om viral infeksjon eller infeksjon med mykoplasma eller klamydia.
Ekspektoratprøve til dyrkning og resistensbestemmelse:
Vurder ved hyppige eksaserbasjoner/residiv.
Bakteriefunn kan både representere kolonisering og etiologisk agens. Ved klinisk terapisvikt og dominerende funn av mikrobe som er resistent mot middelet som er gitt, kan funnet være relevant og gi nyttig veiledning for valg av antibiotika.
Pulsoksymetri:
Pulsoksymetri kan vise mer nedsatt oksygenmetning enn til vanlig.
Røntgenundersøkelse av thorax er aktuelt ved tvil om diagnosen.
Forsiktighetsregler/videre oppfølging
Kols-eksaserbasjon kan utvikle seg til pneumoni
Pasienter innlegges i sykehus ved
uttalte symptomer som:
dårlig allmenntilstand, tungpust i hvile, cyanose, perifere ødemer eller forvirring
betydelig fall i oksygenmetning målt med pulsoksymetri (SpO2 < 92 %)
tidligere alvorlige forverringer med behov for ventilasjonsstøtte
manglende respons på behandling eller behov for intravenøs antibiotika
alvorlig komorbiditet, f.eks. hjertesvikt
vanskelig hjemmesituasjon og/eller lang avstand til sykehus.
Dersom pasienten ikke legges inn
oppfordre til re-kontakt dersom ikke bedring innen to døgn, eller tidligere ved ytterligere forverring
avtal kontroll i løpet av 1-2 uker for å vurdere behandlingseffekt.
Differensialdiagnoser
Astma
Pneumoni
Bronkiektasier
Tuberkulose
Lungeemboli
Hjertesvikt
Etiologi
KOLS forverringer kan utløses av miljøfaktorer som sigarettrøyking, luftforurensing, luftveisirriterende gasser og røyk, pollen og andre allergener (BMJ Best Practice, 2021). Mikroorganismer spiller også en sentral rolle ved eksaserbasjoner dominert av virale infeksjoner. Virale og bakterielle infeksjoner i kombinasjon forekommer ikke sjelden ved alvorlig kols (FEV1 < 50 % av forventet verdi). Rene bakterielle infeksjoner, oftest med Haemophilus influenzae, pneumokokker, eller Moraxella catarrhalis, forekommer hos de med alvorlig kols, og de som også har kronisk bronkitt eller bronkiektasier. Bakteriene koloniserer ofte nedre luftveier kronisk. Mycoplasma pneumoniae og Chlamydia pneumoniae kan trolig også være etiologisk agens.
Nytte av antibiotika
Ubehandlet kan kols-forverring forårsaket av bakterieinfeksjoner progrediere til alvorligere infeksjon og gi helseskade eller død. Studier har vist at purulent ekspektorat er assosiert med bakterielle agens (Francis et al., 2020; Miravitlles et al., 2013), og at CRP kan være nyttig hjelpemiddel for å identifisere pasienter med nytte av antibiotika (Butler et al., 2019; Miravitlles et al., 2013).
En systematisk oversiktsartikkel fant at antibiotikabehandling av pasienter med kols-forverring i primærhelsetjeneste ga signifikant lavere risiko for behandlingssvikt sammenlignet med placebo (Vollenweider et al., 2018). Forskjellen var tydeligere ved alvorligere grad av kols-forverring. Antibiotikabehandling blir derfor anbefalt til pasienter som har tegn til kols-forverring med purulent ekspektorat eller CRP-stigning, i tråd med internasjonale (GOLD, 2021) og britiske retningslinjer (NICE, 2018) og føringer i Sverige (Läkemedelsverket, 2015).
Valg av antibiotika
Kunnskapsgrunnlaget for valg av antibiotika er mangelfullt. Ved moderat kols-forverring vil de viktigste bakterielle agens være Streptococcus pneumoniae, Haemophilus influenzae og Moraxella catharralis. Amoksicillin er førstevalg da dette har effekt mot betalaktamfølsomme Haemophilus influenza i tillegg til pneumokokker. Dette er i tråd med anbefalingene i BMJ best practice (2021), britiske retningslinjer (NICE, 2018) og svenske føringer (Läkemedelsverket, 2015). Ved hyppige residiv kan alternering mellom ulike antibiotika redusere risikoen for resistensutvikling.
Butler, C. C.,
Gillespie, D.,
White, P.,
Bates, J.,
Lowe, R.,
Thomas-Jones, E.,
Wootton, M.,
Hood, K.,
... Francis, N. A.
(2019).C-Reactive Protein Testing to Guide Antibiotic Prescribing for COPD Exacerbations.New England Journal of Medicine,381(2), 111-120.
Francis, N. A.,
Gillespie, D.,
Wootton, M.,
White, P.,
Bates, J.,
Richards, J.,
Melbye, H.,
Hood, K.,
& Butler, C. C.
(2020).Clinical Features and C-Reactive Protein as Predictors of Bacterial Exacerbations of COPD.International journal of chronic obstructive pulmonary disease,15, 3147-3158.
Miravitlles, M.,
Moragas, A.,
Hernández, S.,
Bayona, C.,
& Llor, C.
(2013).Is It Possible to Identify Exacerbations of Mild to Moderate COPD That Do Not Require Antibiotic Treatment?.CHEST,144(5), 1571-1577.
Vollenweider, D. J.,
Frei, A.,
Steurer-Stey, C. A.,
Garcia-Aymerich, J.,
& Puhan, M. A.
(2018).Antibiotics for exacerbations of chronic obstructive pulmonary disease.Cochrane Database Syst Rev,10(10), CD010257.