Indikasjon for antibiotikabehandling
Pasienter med akutt bronkitt bør som regel ikke tilbys antibiotika.
Akutt bronkitt
Anbefalingen er faglig normerende og et hjelpemiddel for å ta forsvarlige valg som fremmer god praksis, kvalitet og likhet innenfor folkehelsen og for helsetjenesten. Anbefalingen er ikke rettslig bindende.
- Beta2-agonister har symptomatisk effekt ved bronkial obstruksjon.
- Ved langvarig hoste vurder utredning med spirometri da det kan dreie seg om bronkial obstruksjon (astma).
- Unngå aktiv og passiv røyking som kan forverre sykdommen.
Definisjoner
- Akutt bronkitt er en forbigående infeksjon i slimhinnene i øvre luftveier; luftrøret og bronkiene
- ICPC-2: R78
Symptomer og funn
- Hoste
- både natt og dag
- forverres ved anstrengelse
- kan vedvare i flere uker – median varighet er 21 dager
- barn kan hoste slik at de brekker seg
- Purulent ekspektorat ses ofte etter rundt en ukes sykehistorie.
- Eventuelt dyspné og sårhet i brystet som forverres av hosten.
- Oftest foreligger pipe- eller knatrelyder.
Supplerende undersøkelser
- CRP-test
- kan være nyttig for å skille mellom akutt bronkitt og pneumoni
- CRP under 20 mg/l taler mot pneumoni
- verdier mellom 20 og 50 i den første sykdomsuken, og opp mot 100 mg/L ved influensa, med normalisering i løpet av den neste uke, er typisk for en viral infeksjon
- Spirometri med reversibilitetstest kan være nyttig for å finne de pasienter som har astma
- Nasofarynksprøve
- aktuelt for differensialdiagnostikk med tanke på
- atypisk pneumoni (egen anbefaling)
- kikhoste (egen anbefaling)
- SARS-CoV-2 (koronavirus)
- RS-virus hos små barn
- influensavirus
- røntgen thorax tas ved
- langvarig sykehistorie
- usikkerhet om diagnosen.
- aktuelt for differensialdiagnostikk med tanke på
Forsiktighetsregler/videre oppfølging
- Oppfølging med spirometri og reversibilitetstest kan være aktuelt med henblikk på bakenforliggende astma eller kols (se Nasjonal faglig retningslinje om kols).
- Ved langvarig forløp kan sekundær bakteriell infeksjon ligge til grunn.
Differensialdiagnoser
- Bronkiolitt – hos små barn
- Koronavirusinfeksjon
- Laryngitt
- Øvre luftveisinfeksjoner
- Pneumoni (se egen anbefaling om pneumoni)
- Atypisk pneumoni (se egen anbefaling om atypisk pneumoni)
- Astma
- Eksaserbasjon av kols (se egen anbefaling om forverring ved kols)
- Koronar hjertesykdom og hjertesvikt
- Kikhoste (se egen anbefaling om kikhoste)
Etiologi
En stor studie i allmennpraksis-setting identifiserte sannsynlig etiologisk agens i 69 % av tilfellene, hvorav hovedparten var virus (Ieven et al., 2018). Av disse har rhinovirus og influensavirus størst betydning. Mycoplasma pneumoniae, Chlamydophila pneumoniae og Bordetella Pertussis kan også være etiologiske agens (Smith et al., 2017).
Pneumokokker, Haemophilus influenzae og Moraxella catarrhalis kan være etiologisk agens ved sekundær bakteriell infeksjon, noe som sjelden forkommer.
Aktiv og passiv røyking kan disponere for, og forverre, sykdommen.
Nytte av antibiotikabehandling
Basert på placebokontrollerte studier av antibiotika ved akutt bronkitt med til sammen 3841 pasienter, er det ikke dokumentert klinisk relevant effekt av antibiotika ved akutt bronkitt, uavhengig av etiologisk agens (Smith et al., 2017). Antibiotikabehandling blir derfor ikke anbefalt ved akutt bronkitt, i likhet med bl.a. britiske retningslinjer (NICE, 2019).
Ieven, M., Coenen, S., Loens, K., Lammens, C., Coenjaerts, F., Vanderstraeten, A., Henriques-Normark, B., Crook, D., ... Goossens, H. (2018). Aetiology of lower respiratory tract infection in adults in primary care: a prospective study in 11 European countries. Clin Microbiol Infect, 24(11), 1158-1163.
NICE (2019). Cough (acute): antimicrobial prescribing. NICE guideline [NG120]. [nettdokument]. Hentet 12. mai 2021 fra https://www.nice.org.uk/guidance/ng120/chapter/Summary-of-the-evidence#no-antibiotic
Smith, S. M., Fahey, T., Smucny, J., & Becker, L. A. (2017). Antibiotics for acute bronchitis. Cochrane Database of Systematic Reviews, (6), CD000245..
Siste faglige endring: 16. november 2021 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2012). Akutt bronkitt [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 16. november 2021, lest 03. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-primaerhelsetjenesten/infeksjoner-i-nedre-luftveier/akutt-bronkitt
Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no