Fastlege og andre som henviser bør følge beskrivelse i pasientforløpene for psykiske lidelser ved henvisning av barn, unge og voksne med mulig ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse til spesialisthelsetjenesten. Inkluder alltid somatisk anamnese og status i henvisningen og legg ved relevant tilleggsinformasjon.

Sterk anbefaling vil gjelde for de aller fleste pasienter i de aller fleste situasjoner. Uttrykk som brukes er "bør" og "anbefaler". Hvis anbefalingen er så klart faglig forankret at det sjelden er forsvarlig ikke å følge den, brukes uttrykkene "skal" og "må".

Den som henviser pasienter med mulig ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse (heretter kalt ADHD) bør følge det som er beskrevet i kapittel om henvisning og start i pasientforløpene for psykiske lidelser (se: barn / voksne). Undersøkelse hos fastlege som omfatter somatisk anamnese og status bør alltid inkluderes, samt relevant informasjon fra andre instanser, som helsestasjon, kommunepsykolog, skolehelsetjeneste, barnevern, ergoterapeut, fysioterapeut og pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), dersom det foreligger eller kan innhentes.

Bekymring hos instanser som barnehage, skole eller skolehelsetjeneste (helsenorge.no), eller hos foreldre/de som har foreldreansvar (heretter kalt foreldre) og/eller pasienten selv, bør vektlegges ved henvisning. Faktorer som kontekst, alder, kjønn, mestringsstrategier, samtidige tilstander og variabilitet påvirker symptomuttrykk ved ADHD. Tilstanden kan derfor være vanskelig å oppdage, spesielt hos personer som har ressurser til å kompensere for vanskene f.eks. på skolen eller i arbeidslivet på grunn av gode evner, samt hos mennesker med psykisk utviklingshemming og de uten hyperaktivitet.

Fordi ADHD ofte opptrer sammen med både somatiske og (nevro)psykiatriske tilstander, bør differensialdiagnostikk i hovedsak foregå i spesialisthelsetjenesten (se anbefaling om differensialdiagnostikk og samtidige tilstander) med mindre det er åpenbare medisinske årsaker til vanskene og behandling eliminerer symptomene på ADHD.

Kjernesymptomer på ADHD er forstyrrelse av oppmerksomhet og/eller hyperaktivitet og impulsivitet. Symptomene kan føre til atferdsvansker, dårlig funksjon sosialt, psykiske lidelser og vansker med skole og arbeid. ADHD kan vise seg på forskjellige måter hos ulike individer, samt i ulike aldersgrupper og settinger. Diagnose stilles i spesialisthelsetjenesten.

I henvisning av barn, unge og voksne med mulig ADHD til spesialisthelsetjenesten:

Inkluder kortfattet i tillegg til det som beskrives om henvisning i de generelle pasientforløpene

forhold rundt fødsel/svangerskap
utviklingsmessige milepæler
grundig somatisk sykehistorie
familiehistorie med vekt på symptomer eller vansker som er vanlig forekommende ved nevroutviklingsforstyrrelser/lærevansker for slektninger til og med oldeforeldre og søskenbarn

Ha særlig fokus på

somatiske forhold som kan bidra til eller forklare symptomene, som bivirkninger av legemidler, rusmiddelbruk, ernæringsmessige mangeltilstander, epilepsi, eller andre kroniske sykdommer
grupper med økt forekomst av ADHD (se anbefaling om differensialdiagnostikk og samtidige tilstander)
i hvilken grad personen viser nedsatt funksjon på ulike arenaer (i hjemmet, i barnehage/skole, i arbeidslivet etc.) sammenlignet med jevnaldrende
klare psykososiale belastninger i nåværende situasjon og/eller tidligere

Generell somatisk undersøkelse hos fastlege inngår uavhengig av om fastlege er henviser. Inkluder spørsmål om motoriske vansker, søvn og allergier. Undersøk syn og hørsel om dette ikke er gjort.

Prøv tiltak ut lokalt, som tilrettelegging i skole eller barnehage og rådgivning/veiledning av foreldre, før henvisning, dersom det ikke er gjort tidligere. Dette er spesielt viktig hos førskolebarn. La det gå maksimalt 3 måneder før effekt evalueres og send henvisning dersom tiltak ikke har tilfredsstillende effekt. Beskriv varighet og effekt av tiltak i henvisning. Se generelle pasientforløp angående koordinering av henvisning i kommunale tjenester.

For info om blant annet rett til helsehjelp, se pasient- og brukerrettighetsloven (lovdata.no).

For info om regler for prioritering i psykisk helsevern, se prioriteringsveileder, barn og unge og prioriteringsveileder, voksne.

For fritt sykehusvalg, se helsenorge (helsenorge.no).

For info om privatpraktiserende psykolog- og legespesialister med refusjonsordning, se helfo (helfo.no).

Henvisning i tråd med generelle pasientforløp, med spesifiseringer for ADHD, kan forkorte henvisningstiden og gi likere henvisningspraksis. Dette kan redusere tid fra bekymring til avklaring av diagnose og føre til riktigere prioriteringer for inntak i spesialisthelsetjenesten. Henvisning i tråd generelle pasientforløp understreker også at ADHD ikke kan utredes isolert.

En utredning av ADHD bør inkludere fysisk helse (National Institute for Health and Care Excellence (NICE), 2018). Psykisk helsevern ser ikke alltid somatiske tegn og symptomer. Det er derfor viktig med somatisk undersøkelse og anamnese hos fastlege da ADHD-symptomer også kan ha somatiske årsaker.

Tiltak bør prøves ut før henvisning. Utprøving av tiltak i kommunen kan imidlertid tidvis forsinke utredningsprosessen og henvisning bør derfor sendes dersom tiltak i kommunen ikke har tilfredsstillende effekt innen en viss periode. NICE guidelines anbefaler 10 uker før tiltak evalueres.

Det er viktig at henviser er oppmerksom på grupper som har en økt forekomst av ADHD samt grupper som lett kan overses (NICE, 2018). Jenter har sjeldnere motoriske hyperaktivitetssymptomer og sameksisterende forstyrrende atferd enn gutter (NICE, 2018). Gutter som ikke har motoriske hyperaktivitetssymptomer kan også bli oversett. Høyt evnenivå kan føre til at symptomer håndteres bedre og at diagnostisering således skjer på et senere tidspunkt (Canadian Attention Deficit Hyperactivity Disorder Resource Alliance (CADDRA), 2020). Klinisk erfaring og brukererfaring tilsier at personer med utviklingshemming samt mennesker med kun oppmerksomhetssvikt i mange tilfeller ikke får diagnose. Differensialdiagnostikk ved ADHD er en kompleks oppgave som krever bred utredning, fortrinnsvis i team, og bør derfor hovedsakelig gjennomføres i spesialisthelsetjenesten (se anbefaling om differensialdiagnostikk og samtidige tilstander).

Fordeler og ulemper

Fordeler: Spesielt viktige forventede fordeler av å følge de generelle pasientforløpene for psykiske lidelser ved henvisning er

økt helhetsforståelse av personen som henvises
riktigere prioritering av hvem som bør få hjelp i spesialisthelsetjenesten
kortere tid fra bekymring til avklaring
tidligere igangsetting av riktige tiltak og unngåelse av tilleggsvansker

Ulemper: Potensielle ulemper ved å følge de generelle pasientforløpene for psykiske lidelser ved henvisning er

merarbeid for klinikere som må forholde seg til informasjon fra både pasientforløp og retningslinje
økt variasjon i henvisningspraksis fordi den skal tolkes og implementeres lokalt
risiko for dobbeltarbeid
at undersøkelser, for eksempel i PPT, forsinker utredning i spesialisthelsetjenesten
at fastleger vegrer seg for å skrive henvisning da det blir mye å forholde seg til
økt arbeid for de som vurderer henvisningen dersom mye informasjon er inkludert

Konklusjon: De ønskede effektene veier opp for de uønskede

Verdier og preferanser

Effekten av å følge de generelle pasientforløpene for psykiske lidelser for henvisning ved ADHD kan måles ved for eksempel å undersøke om praksisen fører til kortere tid fra bekymring til avklaring, økt helhetsforståelse av personen som henvises, samt riktigere prioritering av hvem som bør få hjelp i spesialisthelsetjenesten.

Kortere tid fra bekymring til avklaring er et viktig utfallsmål da tidlig identifikasjon av ADHD kan føre til bedre prognose på sikt. Riktigere prioritering av hvem som bør få hjelp i spesialisthelsetjenesten kan redusere ulikhet i tilgang på tjenester og økt helhetsforståelse av personen som henvises kan gi riktigere tiltak som igjen bedrer prognose.

Canadian ADHD Resource Alliance (CADDRA) (2020). Canadian ADHD Practice Guidelines 4.1. Edition. Toronto, ON: CADDRA. Hentet fra https://www.caddra.ca/download-guidelines/

National Institute for Health and Care Excellence (2018). Attention deficit hyperactivity disorder. Diagnosis and management. NICE Guideline NG87. Hentet fra www.nice.org.uk/guidance/ng87

Siste faglige endring: 08. desember 2021 Se tidligere versjoner

Helsedirektoratet (2021). Fastlege og andre som henviser bør følge beskrivelse i pasientforløpene for psykiske lidelser ved henvisning av barn, unge og voksne med mulig ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse til spesialisthelsetjenesten. Inkluder alltid somatisk anamnese og status i henvisningen og legg ved relevant tilleggsinformasjon. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 08. desember 2021, lest 22. desember 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd/henvisning-utredning-og-tilbakemelding/fastlege-og-andre-som-henviser-bor-folge-beskrivelse-i-pakkeforlopene-for-psykiske-lidelser-ved-henvisning-av-barn-unge-og-voksne-med-mulig-adhd-hyperkinetisk-forstyrrelse-til-spesialisthelsetjenesten.inkluder-alltid-somatisk-anamnese-og-status-i-henvisningen-og-legg-ved-relevant-tilleggsinformasjon

Få tilgang til innhold fra Helsedirektoratet som åpne data: https://utvikler.helsedirektoratet.no

Praktisk informasjon

Begrunnelse

Vurdering

Fordeler og ulemper

Verdier og preferanser

Referanser