Ved usikker effekt anbefales en pause i behandlingen. Lengden på en slik pause må bestemmes ut fra type legemiddel og hvor raskt eventuell forverring registreres. Sammen med pasienten/pårørende bør det alltid etter en avtalt pause foretas en ny vurdering av videre behandling.
Ved langtids bruk av legemidler for ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse bør effekter og bivirkninger vurderes regelmessig, minst årlig.
Tas medisinen som planlagt?
Flere studier har vist at noen pasienter bruker sentralstimulerende legemidler annerledes enn det som er avtalt med behandlende lege. Det hyppigste er at det tas færre legemiddeldoser, men mange slutter helt med legemidlet (Pappadopulos E et al, 2009). Dette kan ha sammenheng med manglende effekt eller bivirkninger. Ofte er det ukjent grunn til at behandlingen med legemidler avsluttes. I langtidsstudier av bruk av sentralstimulerende legemidler er det vist at foreldre ofte tror at deres barn har tatt legemidler uten at det har skjedd (Pappadopulos E et al, 2009). I oppfølging av pasienter som får behandling med legemidler, er det derfor nødvendig at behandlende lege drøfter med pasient/pårørende hvorledes legemidler brukes i hverdagen. Dersom det beskrives manglende eller redusert effekt av behandlingen, er første steg å sjekke om legemidlet tas i tråd med oppsatt plan.
Vurdering av langtidseffekter
Hos enkelte pasienter er det vanskelig å vurdere om langtidsbehandlingen gir klare positive effekter. Det er derfor grunn til nøye oppfølging av pasienter som får langtidsbehandling med legemidler for ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse, både for å sikre at legemidlet brukes på en optimal måte og for å sjekke om det fortsatt er signifikante effekter av den pågående legemiddelbehandlingen. Dersom effekten av den legemiddelbehandlingen avtar eller forsvinner, må forhold som dosering, bytte til annet legemiddel, seponering, andre behandlingsalternativer diskuteres med pasienten.
Medisinske kontroller, bivirkninger og annet ved langtidsbruk av legemidler
Det bør foretas minimum halvårlige kontroller med tanke på å følge med på og registrere effekter av behandlingen på symptomer på ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse og andre forhold og eventuelle bivirkninger. Kontrollene bør inkludere:
- Måling av høyde og vekt hos barn og unge. Det gjelder især når nedsatt matlyst er en bivirkning.
- Måling av blodtrykk og puls. Det er rapportert om voksne som har fått en betydelig økning av blodtrykk ved bruk av sentralstimulerende legemidler.
Ved signifikante bivirkninger må det vurderes eventuell dosejustering, skifte eller avslutning av legemiddelbehandling
Oppfølging av legemiddelbehandling med sentralstimulerende midler utenfor spesialisthelsetjenesten
Oppstart av behandling med sentralstimulerende legemidler skal skje av lege med spesialistgodkjenning, eller lege i LIS-stilling innen spesialitetene barne- og ungdomspsykiatri, pediatri, psykiatri, nevrologi eller rus- og avhengighetsmedisin. Når det er klarlagt at det er klinisk respons og tilstanden er under stabil behandling, kan videre oppfølging skje fra fastlege eller annen lege i tråd med bestemmelser fra Helsedirektoratet.
Anbefalingen er ikke gradert.
Referanser
Pappadopulos E, Jensen PS, Chait AR, Arnold LE, Swanson JM, Greenhill LL, et al. Medication adherence in the MTA: saliva methylphenidate samples versus parent report and mediating effect of concomitant behavioral treatment. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry 2009;48(5):501-10.
Siste faglige endring: 13. juni 2018 Se tidligere versjoner
Helsedirektoratet (2016). Ved langtids bruk av legemidler for ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse bør effekter og bivirkninger vurderes regelmessig, minst årlig. [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (siste faglige endring 13. juni 2018, lest 22. november 2024). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhd/behandling-og-oppfolging-av-adhd-hyperkinetisk-forstyrrelse/legemiddelbehandling-av-adhd-hyperkinetisk-forstyrrelse/ved-langtids-bruk-av-legemidler-for-adhdhyperkinetisk-forstyrrelse-bor-effekter-og-bivirkninger-vurderes-regelmessig-minst-arlig