Tilrettelegging og spesialpedagogiske tiltak i barnehage og skole er blant de vanligste og viktigste hjelpetilbudene til barn og ungdom med ADHD. Mange voksne med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan ha nytte av tilpasninger i arbeidslivet som tar hensyn til de funksjonsvanskene ADHD gir.
De fleste personer som diagnostiseres med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse, har vansker i barnehage, skole eller arbeid. Konsentrasjonsvansker og vansker med å organisere arbeid vil kunne vanskeliggjøre innlæring og tilegnelse av kunnskap og ferdigheter. Barn og unge som er under utdanning og ikke har tilstrekkelig utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning (opplæringslovens § 5-1). Alle som mottar spesialundervisning har rett til å få utarbeidet en individuell opplæringsplan (opplæringslovens § 5-5).
Aktuelle tiltak i barnehage/skole og hvilke rettigheter som utløses etter opplæringsloven, kan være ulik fra elev til elev, fra skole til skole, avhengig av lokal tilrettelegging og vurderes lokalt av den kommunale- eller fylkeskommunale PPT. Ansvar for tiltak som settes i gang er hos den enkelte barnehage/skole. Som regel benyttes kompetanse fra fagfolk i den lokale PPT til utarbeidelse av en individuell opplæringsplan ut fra testresultater og andre relevante forhold. Tiltak er knyttet de de vansker barnet/ungdommen har med innlæring og andre forhold i barnehage/skole. Tiltak i barnehage/skole er ikke spesifikt knyttet til diagnose ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse, men relatert til de funksjonsvansker som finnes.
Etter fullført utdanning vil arbeidslivet være en viktig arena. Mange unge og voksne med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse vil kunne klare seg bra og være gode bidragsytere på en arbeidsplass. Men tilstanden kan gi betydelige utfordringer. På samme måte som ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse skaper vansker for elever i skolen, vil tilstanden være forbundet med konsentrasjonsvansker, nedsatt arbeidsminne og impulsivitet som igjen kan forårsake kommunikasjonsvansker og problemer av mer faglig karakter i yrkeslivet. Startvansker og motivasjonsvansker kan gjøre det vanskelig å gjennomføre oppgaver som en arbeidstaker med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse synes er lite spennende eller mentalt krevende. Det kan av og til være et problem å overholde regler, rutiner og å lykkes i sosiale jobbsammenhenger.
Unge og voksne med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan i kortere eller lengre perioder ha god nytte av bistand for å tilrettelegge arbeidsforholdene. NAV's Arbeidsrådgivning i fylkene er en spesialenhet som gir faglig bistand til arbeidssøkere som er usikre på sine muligheter og på hva de bør velge i arbeidslivet. NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse vil også kunne bistå med veiledning til spesialisthelsetjenesten og evt. fastlege. Kompetansesenteret er et landsdekkende senter som hovedsakelig tilbyr bistand til øvrige NAV- enheter.
For mange med diagnosen ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse gir bruk av PC og mobiltelefon støtte og struktur både i utdanning og jobb. Fylkeskommunens/kommunens plikt til å holde elevene med nødvendig digitalt utstyr (Opplæringsloven §3-1 9) innebærer ikke at elevene har en individuell rett til PC, men regulerer en plikt for fylkeskommunen/kommunen å sørge for at det på skolene finnes PC tilgjengelig for elevene. Opplæringsloven § 9-3 regulerer elevenes rett til å ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel. Denne bestemmelsen innebærer også at det på skolene må finnes adekvat datautstyr slik at elevene kan nå kompetansemålene i læreplanene knyttet til digitale ferdigheter.
Ved hjelpemiddelsentraler er ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse nevnt blant de funksjonshemninger som kan gi kognitive problemer. Hjelpemiddelsentralen er den instans som kan hjelpe med rådgivning i forhold til problemstillinger, valg av produkter, utprøving av utstyr, opplæring i bruk av utstyr og kurs. Vilkår for hjelpemidler og tilrettelegging finner man i folketrygdloven § 10-5 og §10-6. PC og mobiltelefon er blant de hjelpemidler som kan komme inn under dette regelverket.