ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølginghttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/adhdADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølgingADHDRetningslinjeFalse<p> I 2005 ble Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD (Attention Deficit Hyperactivity Disorder) gitt ut (Sosial- og helsedirektoratet, 2007). Utarbeidelsen av veilederen var nært knyttet til et oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om å sørge for en helhetlig utredning og behandling av både barn, ungdom og voksne, samt forsvarlig bruk av sentralstimulerende legemidler.<br> </p><p> I perioden 2005–2014 er det publisert mange nye studier om ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse og relaterte tilstander. Det er derfor behov for en oppdatering av veilederen fra 2005. I tillegg er ordningen for legers rekvirering av sentralstimulerende legemidler endret fra 1. januar 2014. Retningslinjen erstatter Veileder i diagnostikk og behandling av AD/HD (IS-1244). </p><p> Denne elektroniske versjonen er en revidert utgave av retningslinjen som ble publisert i PDF-format i desember 2014. Det er ikke endret på det faglige innholdet i retningslinjen, men på grunn av struktur er noe av teksten spisset og forenklet. Det gjelder også anbefalingene, i PDF-utgaven var det 17 anbefalinger, i denne er det 13 anbefalinger. I tillegg er referansene oppdatert. </p><p> ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse debuterer i barnealder og kan være en tilstand som varer inn i ungdoms- og voksenalder. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan føre til funksjonsnedsettelse i forhold til skole, jobbprestasjoner og sosiale relasjoner. Det er stor variasjon i tilstandsbildet, fra lette, moderate til alvorlige tilstander med store funksjonsnedsettelser. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan føre til en risiko for utvikling av rusmiddelproblemer og sosial mistilpasning. Studier indikerer at tidlig identifikasjon og behandling av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan gi en bedre prognose. </p><p> Retningslinjen skal bidra til å gi god kunnskap om utredning, diagnostikk og behandlingstiltak slik at personer med diagnosen ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse kan få hjelp til å ha et så godt liv som mulig. </p><h2>Målsetting og målgrupper</h2><p> I Norge er det et mål at befolkningen skal sikres god tilgang på helse- og omsorgstjenester uavhengig av bosted, alder eller kjønn. Tjenestene skal være virkningsfulle, trygge og sikre og involvere brukerne, de skal være samordnet og preget av kontinuitet. </p><p> I denne retningslinjen brukes gjennomgående betegnelsen ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Dette er en tilstand som er karakterisert ved konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og impulsivitet i så stor grad at det skaper funksjonsvansker i hverdagen. Benevnelsen AD/HD brukes når diagnosesystemet DSM-5 omtales. Retningslinjen skal bidra til å gi et godt kunnskapsgrunnlag for utredning, diagnostikk og behandling av ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse slik at best mulig hjelp kan gis til personer med diagnosen, deres pårørende og andre. </p><p> Retningslinjen er først og fremst et redskap for fagpersoner som arbeider med utredning, diagnostikk og behandling av ADHD/ Hyperkinetisk forstyrrelse og for fagpersoner som arbeider med tilrettelegging i barnehage, skole og arbeidsliv. Andre som kan ha nytte av retningslinjen er pasienter, pårørende, brukerorganisasjonen ADHD Norge og ansatte i sosial- og barneverntjenesten. </p><h2>Metode</h2><p> Helsedirektoratet har i arbeidet med retningslinjen fulgt Retningslinjer for retningslinjer. Helsedirektoratets metodebok for utarbeidelse av faglige retningslinjer ble ferdigstilt etter at arbeidet med denne retningslinjen ble igangsatt. Arbeidet er derfor så langt som mulig i tråd med metodeboken. Helsedirektoratet gjennomførte en tre måneders ekstern høring og fikk inn 58 gode og konkrete høringssvar. Disse er vurdert og tatt hensyn til. </p><p> Metoden AGREE (Appraisal of Guidelines for Research and Evaluation) er benyttet for å sikre at arbeidet med retningslinjen har fulgt en strukturert og nøyaktig utviklingsmetode (Sosial og helsedirektoratet, 2003; Atkins D et al, 2004). </p><p> Anbefalingene i retningslinjen bygger på en gjennomgang og kvalitetsvurdering av relevant litteratur, samt faglige og erfaringsbaserte vurderinger gjort av involverte parter i arbeidet. </p><p> Det vitenskapelige grunnlaget for vurdering av kunnskapsgrunnlaget i anbefalingene er delt inn i seks nivåer etter modell fra The National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE, 2008). </p><p> Styrken i anbefalingene er gradert i fire nivåer, avhengig av hvordan det vitenskapelige kunnskapsgrunnlaget er vurdert, og hvordan etiske, politiske og økonomiske forhold påvirker anbefalingens styrke. </p><table> <tbody> <tr> <td> <p> A </p> </td> <td> Basert på meget god dokumentasjon og vurderinger foretatt av klinisk ekspertise på feltet, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. Trenger støtte i minst en randomisert, kontrollert studie som en del av en samling litteratur/publikasjoner av overveiende god kvalitet og konsistens med den spesifikke anbefalingen. <br> </td> </tr> <tr> <td> <p> B </p> </td> <td> Basert på minst en god studie og vurderinger av klinisk ekspertise på feltet, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. Trenger støtte i godt utformede kliniske studier, men ingen krav til at randomiserte kliniske studier skal dokumentere den spesifikke anbefalingen. </td> </tr> <tr> <td> <p> C </p> </td> <td> Trenger støtte i rapporter eller uttalelser fra autoritative ekspertkomiteer og/eller klinisk ekspertise fra andre respekterte autoriteter. Styrkegraden indikerer en mangel på direkte anvendbare kliniske studier av akseptabel kvalitet. </td> </tr> <tr> <td> <p> D </p> </td> <td> Gode råd for praksis. Anbefalinger for praksis basert på de kliniske erfaringer i gruppen som har utviklet retningslinjene og annen involvert ekspertise, samt vurderinger av etiske, politiske og økonomiske forhold. </td> </tr> </tbody> </table><p> Eksperter i arbeidsgruppa har gjennomgått vitenskapelige studier gjort på grupper av personer med ADHD / Hyperkinetisk forstyrrelse. På noen områder er vitenskapelige data omfattende og solide, mens på andre områder er de mer begrenset og av varierende kvalitet. </p><p> Svært grundige gjennomganger er i løpet av de siste årene gjennomført av National Institute of Clinical exellence (NICE, 2008, av EU-kommisjonens vitenskapelige legemiddelkommite (CHMP, 2009) og av Läkmedelsverket i Sverige (Läkemedelsverket, 2009). Det er derfor ikke gjennomført en egen norsk oppsummering av kunnskapsgrunnlaget. Anbefalingene i retningslinjen er basert på tilgjengelig forskningsbasert kunnskap der denne finnes og på pasientenes, klinikernes kunnskap og erfaringer. Der det ikke er dokumentert kunnskap som gir grunnlag for en anbefaling, er anbefaling ikke gitt. Rettighetsbaserte anbefalinger og anbefalinger som er i tråd med god klinisk praksis, er gradert når det er behov for å understreke at denne anbefalingen er ekstra viktig for pasientgruppen. </p><h2>Retningslinjens rettslige stilling</h2><p> Helsepersonell og alle deler av helse- og omsorgstjenesten er forpliktet gjennom lov til å yte forsvarlig helsehjelp, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-64/%c2%a74">helsepersonelloven § 4</a> , <a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/%c2%a74-1">helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1</a>, <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%c2%a72-2">spesialisthelsetjenesteloven § 2-2</a>. </p><p> Retningslinjer, anerkjent fagkunnskap og allmenngyldig samfunnsetiske normer inngår som aksepterte grunnlag for vurdering av hva som er faglig forsvarlig. Retningslinjer er ment som et hjelpemiddel ved avveiningene tjenesteytere må gjøre for å oppnå forsvarlig og god kvalitet i tjenesten. Når det står «skal» eller «må» i retningslinjen, betyr det at noe er lov- eller regelfestet eller så klart faglig forankret at det sjelden vil være forsvarlig ikke å gjøre som anbefalt. For øvrig er anbefalingene ikke rettslig bindende, men faglig normerende for hva man anser fremmer kvalitet, god praksis og likhet i tjenestene på utgivelsestidspunktet. </p><p> Helsepersonell må alltid vise faglig skjønn i vurderingen av hver enkelt pasient for å ta hensyn til individuelle behov (Helsedirektoratet). </p><p> Dersom man velger å fravike anbefalinger i en retningslinje, skal dette dokumenteres og begrunnes i pasientens journal, jf. <a href="http://lovdata.no/forskrift/2000-12-21-1385/">Forskrift om pasientjournal</a>. </p><h2>Brukermedvirkning</h2><p> All god helsehjelp setter pasienten/brukeren og pårørende i fokus for å bidra til ansvar for egen utvikling. Det må derfor legges til rette for at pasienten/brukeren får innflytelse på sin egen behandling og oppfølging, og at pårørende får den hjelpen og støtten de trenger. Medvirkning har i seg selv en verdi som terapeutisk virkemiddel, ettersom det kan gi større autonomi og bidra til opplevelse av kontroll over eget liv. </p><p> Retten til brukermedvirkning er lovfestet, blant annet i <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-1" target="_blank">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-1</a>. For at retten til brukermedvirkning skal bli reell, er det avgjørende at pasienten/brukeren får tilstrekkelig og tilpasset informasjon, slik at de så langt som mulig kan få innsikt i sin egen helsetilstand, innholdet i helsehjelpen og rettighetene som pasient eller tjenestemottaker, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-2">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-2</a>. </p><p> Pasienter/brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/">spesialisthelsetjenesteloven</a> eller <a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/">helse- og omsorgstjenesteloven </a> har lovfestet rett til en koordinator, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-61/%c2%a72-5">spesialisthelsetjenesteloven § 2-5a</a> og <a href="http://lovdata.no/lov/2011-06-24-30/">helse- og omsorgstjenesteloven § 7-5</a>. Koordinator skal oppnevnes med samtykke fra pasient/bruker. Ofte vil også forhold omtalt i <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-62">psykisk helsevernloven</a> kunne komme til anvendelse. </p><p> Foreldre eller foresatte til barn og ungdom (0–18 år) må få den informasjonen de har rett på slik at de kan utøve sin rolle på en god måte. Juridisk er det et viktig skille ved 16 år. Ungdom over 16 år kan selv samtykke til helsehjelp og dermed selv oppsøke helsehjelp, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-4">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 tredje ledd</a>. Foreldre skal da som utgangspunkt ikke informeres om hjelpen som gis, jf. <a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1999-07-02-64#KAPITTEL_5">reglene om taushetsplikt i helsepersonelloven</a>. </p><p> Det er imidlertid gjort unntak for tilfeller der informasjonen til foreldrene er nødvendig for at disse skal kunne oppfylle sitt foreldreansvar, jf. <a href="http://lovdata.no/lov/1999-07-02-63/%c2%a73-4">pasient- og brukerrettighetsloven § 3-4 tredje ledd </a>. </p><h2>Arbeidsgruppe og redaksjon</h2><p> Alle deltakere har levert inn habilitetsskjema. Det er ingen deltakere som er vurdert av Helsedirektoratet til å ha mulige interessekonflikter. </p><h3>Arbeidsgruppen har bestått av:</h3><ul> <li>Arild Schillinger, Sykehuset Østfold (død høsten 2013)</li> <li>Bjarne Bråtveit, primærhelsetjenesten, Sand, Rogaland</li> <li>Jens Olav Hessen, Nordlandssykehuset HF</li> <li>Kirsten Skram, Statped Vest</li> <li>Kristian Øen, Statped Vest</li> <li>Terje Torgersen, St. Olavs hospital HF</li> <li>Tor Eikeland, ADHD-Norge</li> <li>Pål Zeiner, Oslo universitetssykehus HF</li> <li>Egil Midtlyng, Nasjonalt kompetansesenter for ADHD, Tourettes syndrom og Narkolepsi</li> <li>Rut Prietz, Helsedirektoratet</li> <li>Anne-Grete Kvanvig, Helsedirektoratet</li> </ul><h3>Redaksjonen for retningslinjene har bestått av: </h3><ul> <li>Psykologspesialist Egil Midtlyng</li> <li>Psykiater Pål Zeiner</li> <li>Seniorrådgiver og psykiater Rut Prietz</li> <li>Seniorrådgiver Anne-Grete Kvanvig</li> </ul><h3>Andre bidrag:</h3><p> Statped Vest: Tilpasset opplæring for elever med ADHD </p><p> Atferdssenteret og De Utrolige Årene, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Nord: Metoder for å avhjelpe atferdsforstyrrelser. </p><h3>Takk</h3><p> Helsedirektoratet retter en stor takk til arbeidsgruppen for deres innsats. En spesiell takk gis til representantene fra Statped Vest som har skrevet Tilpasset opplæring for elever med ADHD og representantene fra Atferdssenteret og De Utrolige Arene, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, RKBU Nord som har skrevet Metoder for å avhjelpe atferdsforstyrrelser. I tillegg rettes en stor takk til redaksjonsgruppa ledet av Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier (Nevsom). </p>retningslinjen
Aktivitetshåndboken – Fysisk aktivitet i forebygging og behandlinghttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/aktivitetshandboken-fysisk-aktivitet-i-forebygging-og-behandlingAktivitetshåndboken – Fysisk aktivitet i forebygging og behandlingAktivitetshåndbokenhttp://default-helsedirektoratet.hn.nhn.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/463/Aktivitetshandboken-IS-1592.pdfRetningslinjer PDF
Aktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveiledernehttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/aktuell-informasjon-om-lov-og-forskrift-for-prioriteringsveilederneAktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederneAktuell informasjon om lov og forskrift for prioriteringsveilederneRetningslinjeFalse<h2> Pasient- og brukerrettighetsloven </h2><p> Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er blant annet det lovmessige grunnlaget for prioritering av pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten. De skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen. </p><h2> Prioriteringsveilederne </h2><p> Reviderte prioriteringsveiledere skal tas i bruk fra 1. november 2015. De er revidert for å være i samsvar med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og endringene i prioriteringsforskriften som trer i kraft samme dato. Alle som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal nå få rett til nødvendig helsehjelp med en juridisk bindende frist for når helsehjelpen seinest skal starte. </p><p> Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke 75-80 % av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste pasienter skal uansett vurderes. </p><p> Veilederen skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten». </p><h2> Arbeidet med revisjonen av prioriteringsveilederne </h2><p> Helsedirektoratet har samarbeidet med fagmiljøene i de regionale helseforetakene (RHF-ene), fastleger og brukerrepresentanter om å revidere veilederne for rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 33 fagområder i spesialisthelsetjenesten. </p><p> Arbeidet med prioriteringsveilederne har foregått i grupper, en for hvert fagområde. Arbeidsgruppene har bestått av spesialister fra hvert RHF innen det aktuelle fagområdet, spesialister fra et annet fagområde, fastlege og brukerrepresentanter. Spesialisten fra annet fagområde, fastlegen og brukerrepresentanten har vært avgjørende for vurderingene på tvers av fagområder, samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene, og brukernes perspektiver på prioritering og kvalitet. I tillegg har gruppelederne fra arbeidsgruppene deltatt i arbeid med å harmonisere anbefalingene på tvers av fagområder. </p><p> Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de mente ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde. </p><p> Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist). For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert. </p><p> Alle prioriteringsveilederne har deretter vært på høring og innspillene er vurdert grundig før eventuelle endringer er innarbeidet i veilederne. </p><h2> Innhold og bruk av prioriteringsveilederne </h2><p> «Alle prioriteringsveilederne – om lov og forskrift» informerer om endringer og innhold i pasient- og brukerrettighetsloven, prioriteringsforskriften og forklarer hvordan prioriteringsveilederen er ment som beslutningstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten. </p><p> Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstypene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering og eventuell frist enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører. </p><p> Prioriteringsveilederen har status som faglig veileder og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederen beskriver imidlertid nasjonale helsemyndigheters oppfatning av rett fortolkning av regelverk. Prioriteringsveilederen gir også uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederen, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering. </p>prioriteringsveilederen
Pakkeforløp for akutt leukemihttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/akutt-leukemi-pakkeforlopPakkeforløp for akutt leukemiAkutt leukemi – pakkeforløpRetningslinjeFalse<p> Nasjonal kreftstrategi 2013-2017 er ett av fem hovedmål for kreftomsorgen: «Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp». Standardiserte pasientforløp, Pakkeforløp for kreft, skal bidra til å heve kvaliteten på norsk kreftomsorg og legge grunnlaget for mer forutsigbarhet for pasientene. </p><p> Videre er målet å bedre samhandling mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten, mellom helseforetakene og internt i det enkelte foretak. Innføring av Pakkeforløp for kreft skal bidra til rask diagnostikk og behandling uten ikke-medisinsk begrunnet ventetid slik at pasientene opplever et helhetlig, godt organisert og forutsigbart forløp. </p><p> Helsedirektoratet fikk i februar 2014 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utarbeide Pakkeforløp for kreft og diagnoseveiledere for fastlegene etter modell fra Danmark. Helsedirektoratet har i samarbeid med 21 arbeidsgrupper med til sammen rundt 200 fagpersoner fra helseforetakene, fastleger og brukere utarbeidet 28 pakkeforløp for kreft, diagnoseveiledere, kodeveiledere og pasientinformasjon. Pakkeforløpsbeskrivelser, diagnoseveiledere, kodeveiledere og pasientinformasjon er gjennomgått og revidert i 2016 av Helsedirektoratet, i samarbeid med fagmiljøene og pasientorganisasjoner. </p><p> Pakkeforløpene er nasjonale standardiserte pasientforløp som er faglig baserte og normgivende. Pakkeforløpene er basert på de nasjonale handlingsprogrammene med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av kreft. </p><p> Med utgangspunkt i pakkeforløpet skal et individuelt forløp for hver enkelt pasient tilrettelegges. Målgruppen for beskrivelsene av pakkeforløp er primært helsepersonell, ledere, administratorer og beslutningstakere på ulike nivåer i helsetjenesten, og eventuelt andre. </p><p> Helsedirektoratet vil takke alle som har bidratt i arbeidet. </p><p> Bjørn Guldvog <br> Helsedirektør </p><h2>Arbeidsgruppens sammensetning</h2><ul><li>Jens Hammarstrøm (leder), hematolog, St. Olavs Hospital</li><li>Nina Guldbrandsen, hematolog, Oslo universitetssykehus</li><li>Peter Meyer, hematolog, Stavanger universitetssykehus</li><li>Signe Spetalen, patolog, Oslo universitetssykehus</li><li>Marie Røkenes Dyrøy, avdelingssykepleier, Stavanger universitetssykehus</li><li>Geir Erik Nilsen, allmennpraktiker, fastlege</li><li>Dag Olaf Torjesen, brukerrepresentant, Blodkreftforeningen</li><li>Mats Irgens Olsen, hematolog, Universitetssykehuset Nord-Norge</li><li>Geir E. Tjønnfjord, hematolog, Oslo universitetssykehus</li></ul>pakkeforløpet
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av analkreft (analcancer)https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonalt-handlingsprogram-med-retningslinjer-for-diagnostikk-behandling-og-oppfolging-av-analkreft-analcancerNasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av analkreft (analcancer)Analkreft – handlingsprogramhttp://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/analkreft/forordRetningslinjer PDF
Nasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehushttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/antibiotika-i-sykehusNasjonal faglig retningslinje for bruk av antibiotika i sykehusAntibiotika i sykehusRetningslinjeFalse<p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p> <p>Retningslinjen ble opprinnelig publisert i 2013.</p> <p>I desember 2016 ble retningslinjen gjort tilgjengelig i et nytt, digitalt format. Dette innebærer i første omgang ikke en revisjon av det faglige innholdet i retningslinjen, men flere strukturelle endringer i retningslinjens oppbygging.</p> <p>For eventuelle kommentarer til retningslinjen, vær vennlig å kontakte Helsedirektoratet ved <a href="mailto:postmottak.5020spml@helsedir.no">postmottak.5020spml@helsedir.no</a><br></p> <h2>Metode</h2> <p>Den faglige nasjonale retningslinjen for bruk av antibiotika i sykehus gir føringer for antibiotikabehandling i sykehus ved aktuelle bakterielle infeksjonssykdommer, soppinfeksjoner og sentrale, livstruende parasittære sykdommer. Behandling av spesifikke virussykdommer omfattes ikke. Retningslinjene omhandler heller ikke barn under 12 år.</p> <p>For enkelte anbefalinger er det gjort vurderinger i henhold til "The Grading of Recommendations Assessment, Development and Evaluation" (GRADE).</p> <p>Det er gjort kunnskapsbaserte litteratursøk som understøtter de foreliggende anbefalingene, selv om ikke alle anbefalingene har gjennomgått en GRADE- evaluering. Retningslinjen baserer seg på ulike kunnskapskilder slik som vitenskapelige artikler, kunnskapsoppsummeringer, andre lands retningslinjer og veiledere samt behandlingserfaring. Norge har mindre resistens-problematikk enn mange andre land. Anbefalingene er gitt for å redusere unødig bruk og å benytte riktig antibiotika på riktig måte når behandling er nødvendig. Anbefalingene kan derfor avvike noe fra andre lands retningslinjer.</p> <p>Arbeidet har vært ledet av en redaksjonsgruppe sammensatt av representanter fra alle de regionale helseforetakene. Redaksjonen har vært ledet av Smittevernoverlege ved Sykehuset Østfold HF, Jon Birger Haug med deltakere fra Legemiddelverket, Folkehelseinstituttet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, Sykehusapotekene, Helsebiblioteket og Kompetansesenteret for antibiotikabruk i sykehus (KAS). Retningslinjen er utviklet i samarbeid med Antibiotikasenteret for primærmedisin (ASP). Det har også vært med to brukerrepresentanter.</p> <p>For hvert fagområde har det vært nedsatt en arbeidsgruppe med ansvar for det faglige innholdet. Det har vært en betydelig dugnadsinnsats, over halvparten av alle infeksjonsmedisinere i landet har deltatt, sammen med representanter fra andre spesialistforeninger – totalt over 80 klinikere og mikrobiologer. Arbeidsgruppene har arbeidet etter føringer fra redaksjonen.</p> <p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/deltaker-i-arbeidsgruppene.pdf">Deltakere i arbeidsgrupper (PDF) </a></p> <p><a href="https://helsedirektoratet.no/Documents/NFR/antibiotika-sykehus/ledere-for-arbeidsgruppene.pdf">Ledere av arbeidsgrupper (PDF)</a></p> <h2>Brukermedvirkning</h2> <p>Brukermedvirkning er en etisk og juridisk forpliktelse for behandlere nedfelt i helselovgivningen. I medisinsk behandling er det et grunnleggende prinsipp at den som tilbys hjelp, skal ha mulighet til selv å vurdere tilbudet.</p> <p>I Nasjonal Helse- og omsorgsplan (2011-2015) slås det blant annet fast at "Pasienter og brukere skal i større grad trekkes med arbeidet med å utvikle nasjonale faglige retningslinjer og veiledere."</p> <p>I utarbeidelsen av "Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i sykehus" har to brukerrepresentanter deltatt i en utvidet redaksjonsgruppe. Disse ble utnevnt av Helse Sør-Øst og kommer fra pasientorganisasjonene Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL) og Momentum Protesebrukerforeningen, begge foreninger tilsluttet Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).</p> <p>En eller begge har deltatt i langt de fleste redaksjonsmøter og det har også vært et eget møte med en fagmedarbeider i redaksjonen. Brukerrepresentantene har videre deltatt i korrespondanse på mail og telefonmøter. Den ferdige retningslinjen sendes også på høring til FFO.</p> <p>Det har ikke vært foretatt systematisk litteratursøk omkring brukermedvirkning fra forfattere av hvert enkelt kapittel. Medvirkende til dette er at det finnes svært lite litteratur på området. De i retningslinjen omtalte sykdommer er dessuten oftest akutte tilstander som krever kortvarig antibiotikabehandling.</p> <p>Det er tatt med brukerrepresentantenes innspill i sin helhet. De er samstemte i følgende konklusjon: <br>I infeksjonsbehandlingen velges et effektivt antibiotikum som fortrinnsvis er så smalspektret at resistensutvikling i mikroorganismer unngås. Hensynet til pasienten må veies opp mot faren for mikrobiell resistensøkning hos den aktuelle pasient med risiko for spredning av resistensfaktorer til samfunnet - noe som kan bety at behandlingstilbudet for pasienter i nær fremtid kan bli mangelfullt eller ikke eksisterende.</p> <p>Det siste utsagnet fra brukerrepresentantene berører en viktig problemstilling og redaksjonen vil i den forbindelse vise til en sjelden, nylig publisert artikkel (Leibovici L, Paul M, Ezra O. Ethical dilemmas in antibiotic treatment. J Antimicrob Chemother 2012; 67: 12–6). Den er "sjelden" fordi man ikke ofte i faglig sammenheng påtreffer seriøse etiske vurderinger av hvorvidt fremtidige, potensielt store ulemper for pasienter pga uvirksomme antibiotika bør veies opp mot dagens overforbruk av ofte svært bredspektrede antibiotika for å oppnå en marginal helseeffekt, eller "for sikkerhets skyld."</p> <h4>Pasientperspektivet: en uttalelse fra brukerepresentantene</h4> <p>Faren for resistensutviklingen øker betraktelig ved høy bruk av bredspektret antibiotika. Det må gjøres innsats for bedret kvalitativ behandling framfor kvantitativ antibiotikabruk.</p> <p>Enhver pasient er et selvstendig menneske som må behandles optimalt ut fra foreliggende diagnose eller skade, og respekteres som et hvert annen individ. Det primære for pasienten og dennes pårørende er at behandlingen gir best mulig effekt og at valg av antibiotika gir minst mulig negative bieffekter og bivirkninger samt at dosering optimaliseres og brukes over kortest mulig tid.</p> <p>Fra pasienters syn er det viktigste at diagnostisering blir korrekt før valg av medikamentell behandling igangsettes. Stabilisering og kontinuerlig observasjon den første tid før prøveresultater foreligger er særs viktig. Antibiotikavalg må foretas ut fra foreliggende bakterie / mikrobefunn i prøver for å begrense bruk av bredspektrede preparater som ofte på sikt gir negative utfall for pasienten, dennes omgivelser og miljøet generelt.</p> <p>Effektiv og raskest mulig diagnostisering er viktigste faktorer for pasientens rekreasjonssyklus. Valg av medikamentell behandling må skje ut fra pasientens forhistorie, sykdomsbilder og eventuell tidligere antibiotikabehandling.</p> <p>Ved operative inngrep bør det velges antibiotika som gir minst plager for pasienten i ettertid. Primært bør steriliteten i operasjonsmiljøet optimaliseres slik at antibiotikabruk ved inngrep kan reduseres til et absolutt minimum. Operasjonsmiljøet bør tilpasses de forskjellige inngrep og arealet minimaliseres framfor at ethvert inngrep foregår i en standardisert operasjonssal hvor flere typer bakterier florerer alt etter hvilke pasientkategori som tidligere er behandlet i lokalet. Pasientens ve og vel må vektes høyere enn en standardisering og universialisering av operasjonssaler og antibiotikavalg ved operasjoner. Det er bakterien som skal elimineres, ikke pasienten!</p> <p>Redusert liggetid i sykehus gir god effekt når riktig behandling er iverksatt og optimalisert for pasientenes rekreasjon og rehabilitering.</p> <p>Optimalisering tidsmessig til overgang fra intravenøs behandling til tablettbehandling viser ofte gode resultater når behandling er iverksatt og observert i god tid før utskriving til lavere behandlingsnivå. For rask utskriving etter overgang til oralbehandling viser tilbakefall og reinnleggelse, noe som bør være unødvendig.</p> <p>Rett behandlingsregime må vurderes ut fra pasientens behov for behandling, ikke ut fra rene økonomiske vurderinger for den enkelte klinikk og sykehus. Behandlingen må tilpasses pasientens alder, almenntilstand og de øvrige kriterier i perspektivet at alle har rett til rett behandling i rett tid. Det er viktig å samtale med pasienten / pårørende, ikke prate over dem!</p> <h4>Brukerrepresentanter</h4> <p>Geir Bornkessel, Momentum Protesebrukerforeningen</p> <p>Arild Slettebakken, Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)</p> <p>Begge brukerrepresentanter i Helse Sør-Øst RHF, oppnevnt gjennom Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)</p>retningslinjen
Nasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenestenhttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-antibiotikabruk-i-primerhelsetjenestenNasjonal faglig retningslinje for antibiotikabruk i primærhelsetjenestenAntibiotikabruk i primærhelsetjenestenhttp://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/Retningslinjer PDF
Veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforentehttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/asylsokere-flyktninger-og-familiegjenforenteVeileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforenteAsylsøkere, flyktninger og familiegjenforenteRetningslinjeFalse<p>Veilederen er en oppdatert utgave av IS-1022 (2003/2010). Denne versjonen er oppdatert i september/oktober 2015 for forskrifts- og lovendringer og noen endringer hva gjelder smittevern, vaksinasjon og innhold i helseundersøkelsen. Veilederen er ytterligere oppdatert i løpet av våren og sommeren 2016, og en endelig versjon vil foreligge i løpet av høsten 2016.</p><p>Helsedirektoratet ønsker å presisere kommunenes ansvar for å sikre kvalitativt gode og likeverdige helsetjenester til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente. Veilederen omfatter helseundersøkelser ved ankomst og etter bosetting i kommune.</p><p>Veilederen er i første rekke beregnet på helsepersonell og personell i administrative stillinger i primær- og spesialisthelsetjenesten. I tillegg er den beregnet på personell i mottak, kommunalt, regionalt og statlig ansatte på ulike beslutningsnivåer i primær- og spesialisthelsetjenesten.<span></span><br></p><p>Ordet «skal» brukes der det henvises til pålagte oppgaver med hjemmel i lov og forskrift. Ordet «bør» brukes ved en faglig anbefaling om hva som er god praksis uten at det er direkte lovpålagt.<br></p>veilederen
Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerhttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/avrusning-fra-rusmidler-og-vanedannende-legemidlerNasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerAvrusning fra rusmidler og vanedannende legemidlerRetningslinjeFalse<h2> Mandat</h2><p>Helsedirektoratet har i sitt oppdrag å utarbeide nasjonale faglige retningslinjer for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Avrusning er ofte første ledd i en behandling av rusmiddelproblemer. Avrusning er i dag preget av et mangfold av tilnærmingsmåter, noe som kan føre til at personer med rusmiddelproblemer ikke får kunnskapsbasert behandling. </p><p><strong>Retningslinjen skal beskrive følgende:</strong><br></p><ul><li>Ulike formål med avrusning (avrusning uten videre behandling, avrusning i forkant av annen behandling, avrusning som er nødvendig av medisinske grunner)</li><li>Hvilke typer rusmidler og vanedannende legemidler som krever avrusning</li><li>På hvilket nivå i tjenestene avrusning skal/kan foregå, herunder poliklinisk behandling</li><li>Hvilke avrusningsmetoder som bør benyttes ved ulike tilstander</li><li>Når det foreligger fare for alvorlige rusforgiftningstilstander som krever behandling/overvåkning i ambulansetjenesten og observasjonspost/intensivavdeling</li><li>Psykososiale tiltak som understøtter avrusningsprosessen</li></ul><h2>Målgruppe</h2><p><strong>Målgruppen for denne retningslinjen omfatter:</strong><br></p><ul><li>Ansatte i tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelproblemer (TSB) og andre deler av spesialisthelsetjenesten</li><li>Ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten</li><li>Helsepersonell i fengsel og kriminalomsorg</li><li>Ansatte i avrusningstiltak i privat/frivillig sektor</li><li>Ledere/administratorer i helse- og omsorgstjenesten</li><li>Brukere / pårørende / andre interesserte</li></ul><h2>Arbeidsgruppe</h2><p> Prosjektgruppen for retningslinjearbeidet hadde sitt første møte i august 2010. Prosjektgruppen har avholdt 13 møter.<br></p><p><strong>Deltakere:</strong></p><ul><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Gabrielle Welle-Strand, lege/leder av gruppen</li><li>Helsedirektoratet, avd. psykisk helsevern og rus, Stian Haugen, kriminolog</li><li>AFR Helse Bergen/allmennmedisin, Christian Ohldieck, spes. i allmennmedisin</li><li>A-larm, Erik Torjussen, brukerrepresentant</li><li>Bergensklinikkene, Wenche Haga, psykolog</li><li>Høgskolen i Sør-Øst Norge, Stian Biong, sykepleier/professor</li><li>LAR-nett Norge, Dag Myhre, brukerrepresentant</li><li>LAR-nett Norge, Karen Lise Følling, brukerrepresentant</li><li>Oslo kommune, Jon Sundelius, sykepleier</li><li>Oslo Universitetssykehus, Guri Spilhaug, spes. i rus- og avhengighetsmedisin</li><li>Rus Møre og Romsdal, Ole Lorvik, sosionom</li><li>SERAF, Lars Tanum (til 2011), psykiater/farmakolog</li><li>Tromsø kommune, Inger Hilde Trandem, lege</li><li>Vestfoldklinikken, Svein Dittmann, psykiater</li><li>Østfoldklinikken, Arild Schillinger (død høsten 2013), psykiater</li></ul><p>Prosjektgruppen har innhentet råd fra eksterne konsulenter når det har blitt vurdert hensiktsmessig. </p><p>Prosjektgruppen har hatt en rådgivende funksjon for Helsedirektoratet i utarbeidelsen av retningslinjen. Det har vært arbeidet for å oppnå konsensus når det gjelder foreslåtte anbefalinger.<br>Deltakerne i prosjektgruppen har bidratt med skriftlige bidrag til de forskjellige kapitlene. Redigeringen og det endelige produktet har Helsedirektoratet ansvaret for.<br></p><h2>Definisjoner<br></h2><p><strong>Avrusning</strong> vil i hovedsak bli brukt som begrep i retningslinjen. Avrusning innebærer de medisinske, psykologiske og sosiale prosessene som pasienten gjennomgår når han eller hun ønsker å avslutte bruken av ett eller flere rusmidler. I Norge brukes også avgiftning i mange sammenhenger, men det vil ikke bli brukt i denne retningslinjen, siden begrepet i større grad assosieres med eliminering av selve rusmiddelet, eller «giften», fra kroppen.</p><p><strong>Abstinensbehandling</strong>. Dette begrepet vil bli benyttet i retningslinjen om den medisinske, psykologiske og sosiale behandlingen som pasienten mottar under avrusningen. Begrepet innebærer å lindre symptomer som oppstår under avrusningsprosessen. samt hindre komplikasjoner. Abstinensbegrepet gir rom for en forståelse der det tas hensyn til lindring av både psykologiske og fysiologiske reaksjoner under avrusning.</p><h2>Målsettinger for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Sikre avrusning under medisinsk og psykososialt trygge forhold</li><li>Bidra til å redusere helserelaterte rusproblemer</li><li>Tilby kartlegging for psykiske og somatiske helseproblemer </li><li>Bidra til å øke pasientens motivasjon for å redusere eller avslutte bruk av rusmidler</li><li>Gi informasjon og veiledning om aktuelt hjelpeapparat, herunder selvhjelpsgrupper og brukerorganisasjoner, samt hjelp til å komme i kontakt med disse</li><li>Bidra til videreføring til nødvendig behandling og oppfølging</li><li>Hindre brudd i behandlingsforløp for pasienter med rusmiddelproblemer</li><li>Bidra til nødvendig og tilstrekkelig samhandling med ulike instanser som ivaretar pasientens hjelpe- og behandlingstilbud</li><li>Gjøre pasienten i stand til å nyttiggjøre seg pågående dag- og/eller poliklinisk behandling</li><li>Bidra til at eventuelle nye rusepisoder blir kortvarige</li></ul><h2>Prinsipper for avrusning og abstinensbehandling</h2><ul><li>Avrusningen tar utgangspunkt i medisinsk forsvarlighet og pasientens erfaring, ressurser, ønsker og mestring, og den er individuelt tilpasset</li><li>Avrusning er en del av et behandlingsforløp i kommunen og/eller spesialisthelsetjenesten</li><li>Avrusning kan skje i ulike settinger og på ulike behandlingsnivåer, avhengig av pasientens behov, situasjon og ønsker</li><li>Behandlingen bør omfatte kartlegging og utredning av pasientens tilstand, inkludert ønsker og behov for videre oppfølging/behandling</li><li>Behandlingen lindrer abstinenssymptomene</li><li>Behandlingen forebygger komplikasjoner som kan oppstå ved avrusning</li><li>Behandlingen fremmer pasientens egen mestring</li><li>Behandlingen ivaretar pasientens, pårørendes og familiens behov for informasjon og oppfølging</li></ul><h2> Forholdet til andre retningslinjer, veiledere og forskrifter </h2><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-legemiddelassistert-rehabilitering-ved-opioidavhengighet" target="_blank">IS-1701. Nasjonal retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering ved opioidavhengighet (2010)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/lar/alle-anbefalinger" target="_blank">111 anbefalinger</a>, hvorav mange vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-retningslinje-for-gravide-i-legemiddelassistert-rehabilitering-lar-og-oppfolging-av-familiene-frem-til-barnet-nar-skolealder" target="_blank">IS-1876. Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/gravide-i-lar/alle-anbefalinger" target="_blank">217 anbefalinger</a>, hvorav en del vurderes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-behandling-og-oppfolging-av-personer-med-samtidig-ruslidelse-og-psykisk-lidelser" target="_blank">IS-1948. Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse – ROP-lidelser (2012)</a>. Retningslinjen består av <a href="http://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/rop/alle-anbefalinger" target="_blank">93 anbefalinger</a>, hvorav mange berører denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet#k=">IS-2219 Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016)</a>. Retningslinjen består av ca. 60 anbefalinger, hvorav en stor del forventes å berøre denne retningslinjen. </p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/sammen-om-mestring-veileder-i-lokalt-psykisk-helsearbeid-og-rusarbeid-for-voksne" target="_blank">IS-2076. Sammen om mestring – veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne (2014)</a>. Denne veilederen beskriver tjenestene innenfor psykisk helse og rus og skisserer hvordan tjenestene kan tilrettelegge for gode bruker- og pasientforløp. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-helse-og-omsorgstjenester-til-innsatte-i-fengsel" target="_blank">IS-1971. Veileder for Helse- og omsorgstjenester til innsatte i fengsel (2013)</a>. Innsatte i norske fengsler har krav på helsehjelp som befolkningen for øvrig. For innsatte med rusmiddelproblemer finnes ulike behandlingsmuligheter.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/vanedannende-legemidler" target="_blank">IS-2014. Veileder for Vanedannende legemidler – rekvirering og forsvarlighet (2014)</a>. Hensikten med veilederen er å gi rekvirenter nødvendig kunnskap for riktig bruk av vanedannende legemidler.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/prosedyrer-for-rusmiddeltesting" target="_blank">IS-2231. Veileder for rusmiddeltesting (2014).</a> Hensikten er å gi råd og veiledning ved rusmiddeltesting i biologisk materiale, slik at testing skjer på en faglig forsvarlig måte.</p><p> <a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/veileder-for-utlevering-av-substitusjonslegemiddel-i-og-utenfor-lar" target="_blank">IS-2022. Veileder for utlevering av substitusjonslegemiddel i og utenfor LAR (2013)</a>.</p><p> Veileder for rusmestringsenhetene. Veilederen er et samarbeid mellom Kriminalomsorgsdirektoratet og Helsedirektoratet og forventes <strong data-redactor-tag="strong">publisert i 2016</strong>. Veilederen vil omhandle gode råd for praksis og peke på viktige sider ved organisering, tilrettelegging og videreutvikling av enhetene. </p><p><a href="https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/tverrfaglig-spesialisert-rusbehandling-tsb" target="_blank">Prioriteringsveileder TSB</a>. Revidert prioriteringsveileder ble ferdigsstilt i 2015.</p><p> Veileder om tvangstiltak overfor personer med rusmiddelproblemer etter Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 10 vil bli <strong>ferdigstilt i 2016</strong>. </p><p> Ny gjennomføringsforskrift for rusmiddelinstitusjoner var på ekstern høring fra Helse- og omsorgsdepartementet våren 2015. Formålet med forskriften er å gi regler om gjennomføring av opphold i institusjon for personer med rusmiddelproblemer, og å avklare når det er adgang til å bruke tvang. Det er nødvendig med klarere grenser for tvangsbruk i lovgivningen før forskriften kan vedtas, og departementet har fremlagt et lovendringsforslag i Prop. 40 L (2015-2016) som på utgivelsestidspunktet for retningslinjen er til behandling i Stortinget. </p><h2>Historisk utvikling i Norge<br></h2><p>I Norge er det lang tradisjon for avrusning på institusjon. Avrusningsinstitusjonene var frem til rusreformen i 2004 underlagt fylkeskommunen. Oftest ble pasienter som brukte alkohol, innlagt på andre institusjoner enn pasienter som brukte illegale rusmidler. Det ble også til en viss grad skilt mellom sosial og medisinsk avrusning. Den sosiale avrusningen var i større grad for de alkoholavhengige, mens den medisinske avrusningen i større grad var for dem som brukte illegale rusmidler.</p><p>De siste årene har det i økende grad blitt brukt legemidler under avrusning i Norge, men bruken av legemidler varierer i stor grad mellom institusjonene. I økende grad avruses nå pasienter som er avhengig av alkohol, vanedannende legemidler og illegale rusmidler på samme institusjon. Det finnes fremdeles atskilte institusjoner for pasienter som bruker legale og illegale rusmidler, og enkelte institusjoner har separate avdelinger for kvinner og menn.</p><p>De aller fleste med rusmiddelproblemer avruser seg selv uten hjelp fra helsepersonell. I Norge har det i begrenset grad blitt gitt tilbud om poliklinisk avrusning med oppfølging fra helsepersonell, selv om dette i økende grad benyttes i andre land.</p><p>Det har også vært vanlig med et tydelig skille mellom avrusning og behandling. Behandlingstedene har ofte satt som betingelse for å kunne ta i mot en pasient at vedkommende har «rene» urinprøver, det vil si at pasienten ikke lenger har spor etter bruk av rusmidler i urinen.</p><h2>Internasjonal litteratur om avrusning <br></h2><p>Det finnes mye litteratur og forskning internasjonalt om avrusning. Her følger en oversikt over noen sentrale dokumenter.</p><p><a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/22628390" target="_blank">«The British Association for Pharmacotherapy»</a> (BAP) kom i 2012 med oppdaterte retningslinjer når det gjelder farmakologisk behandling av ruslidelser. Denne retningslinjen inneholder oppdatert kunnskap om legemidler som benyttes ved avrusning og behandling. Det amerikanske instituttet <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK64115/" target="_blank">«Substance Abuse and Mental Health Services Administration»</a> (SAMHSA) ga i 2006 ut retningslinjer om avrusning. «National Institute of Clinical Excellence» (NICE) i England har regelmessig oppdatert sine kliniske retningslinjer på området (NICE clinical guidelines <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg115" target="_blank">115</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg103" target="_blank">103</a>; <a href="https://www.nice.org.uk/guidance/cg52/evidence/drug-misuse-opioid-detoxification-full-guideline-196515037" target="_blank">52</a>, <a href="http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC1934496/" target="_blank">Pilling 2007</a>).</p><p>Mattick fra Australia publiserte i 1996 en artikkel hvor han satte spørsmålstegn ved om avrusningsprogrammene var effektive (Mattick 1996). Han konkluderer med at effekten av avrusning er avhengig av hva målsettingen med avrusningsprogrammene er. Det vil bli henvist til annen relevant utenlandsk forskningslitteratur under de aktuelle avsnittene i retningslinjen.</p><h2>Norsk litteratur om avrusning<br></h2><p>Det finnes relativt få undersøkelser om avrusning i Norge. Hobbesland foretok en omfattende undersøkelse av avrusningspraksis ved 6 institusjoner i Sør-Norge (Hobbesland 2006). Nordlie og medarbeidere så på behandlingstilbudet til legemiddelavhengige (Nordlie 2002). Kristensen og medarbeidere ved Sørlandet sykehus har sammenliknet to avrusningsregimer for pasienter som er avhengig av flere rusmidler (Kristensen 2006). <a href="http://www.med.uio.no/klinmed/forskning/sentre/seraf/publikasjoner/rapporter/2001/rapport.SKR-1.2001.pdf" target="_blank">Watten og Waal </a>(2001) undersøkte effekten av ultra-rapid opioid avrusning.</p><p>Helland fra Haukeland sykehus har beskrevet avrusning for alkoholbrukere (Helland 2008) og Lobmeier fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) har beskrevet avrusning for opioidavhengige (Lobmeier 2010). Skjøtskift fra Haukeland sykehus har forfattet «Lommerus», som er et klinisk hjelpemiddel for avrusning ved forskjellige avdelinger på sykehus (Skjøtskift 2015).</p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/gabrielle-welle-strand-1-av-3-introduksjon-av-avrusningsretningslinjen">Gabrielle Welle-Strand presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, prinsipper for avrusning, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp.<br></p>retningslinjen
Barn og unge med habiliteringsbehov – Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistandhttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/barn-og-unge-med-habiliteringsbehov-samarbeid-mellom-helse-og-omsorgssektoren-og-utdanningssektoren-om-barn-og-unge-som-trenger-samordnet-bistandBarn og unge med habiliteringsbehov – Samarbeid mellom helse- og omsorgssektoren og utdanningssektoren om barn og unge som trenger samordnet bistandBarn og unge med habiliteringsbehovhttp://default-helsedirektoratet.hn.nhn.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/1121/Barn-og-unge-med-habiliteringsbehov-samarbeid-mellom-helse-og-omsorgssektroren-og-utdanningssektoren.pdfRetningslinjer PDFFalse
Prioriteringsveileder – barnekirurgihttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/barnekirurgiPrioriteringsveileder – barnekirurgiBarnekirurgiRetningslinjeFalse<h2> Pasient- og brukerrettighetsloven </h2><p> Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er blant annet det lovmessige grunnlaget for prioritering av pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten. De skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen. </p><h2> Prioriteringsveilederne </h2><p> Reviderte prioriteringsveiledere skal tas i bruk fra 1. november 2015. De er revidert for å være i samsvar med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og endringene i prioriteringsforskriften som trer i kraft samme dato. Alle som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal nå få rett til nødvendig helsehjelp med en juridisk bindende frist for når helsehjelpen seinest skal starte. </p><p> Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke 75-80 % av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste pasienter skal uansett vurderes. </p><p> Veilederen skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten». </p><h2> Arbeidet med revisjonen av prioriteringsveilederne </h2><p> Helsedirektoratet har samarbeidet med fagmiljøene i de regionale helseforetakene (RHF-ene), fastleger og brukerrepresentanter om å revidere veilederne for rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 33 fagområder i spesialisthelsetjenesten. </p><p> Arbeidet med prioriteringsveilederne har foregått i grupper, en for hvert fagområde. Arbeidsgruppene har bestått av spesialister fra hvert RHF innen det aktuelle fagområdet, spesialister fra et annet fagområde, fastlege og brukerrepresentanter. Spesialisten fra annet fagområde, fastlegen og brukerrepresentanten har vært avgjørende for vurderingene på tvers av fagområder, samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene, og brukernes perspektiver på prioritering og kvalitet. I tillegg har gruppelederne fra arbeidsgruppene deltatt i arbeid med å harmonisere anbefalingene på tvers av fagområder. </p><p> Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de mente ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde. </p><p> Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist). For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert. </p><p> Alle prioriteringsveilederne har deretter vært på høring og innspillene er vurdert grundig før eventuelle endringer er innarbeidet i veilederne. </p><h2> Innhold og bruk av prioriteringsveilederne </h2><p> «Alle prioriteringsveilederne – om lov og forskrift» informerer om endringer og innhold i pasient- og brukerrettighetsloven, prioriteringsforskriften og forklarer hvordan prioriteringsveilederen er ment som beslutningstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten. </p><p> Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstypene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering og eventuell frist enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører. </p><p> Prioriteringsveilederen har status som faglig veileder og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederen beskriver imidlertid nasjonale helsemyndigheters oppfatning av rett fortolkning av regelverk. Prioriteringsveilederen gir også uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederen, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering.</p>prioriteringsveilederen
Prioriteringsveileder – barnesykdommerhttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/barnesykdommerPrioriteringsveileder – barnesykdommerBarnesykdommerRetningslinjeFalse<h2> Pasient- og brukerrettighetsloven </h2><p> Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er blant annet det lovmessige grunnlaget for prioritering av pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten. De skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen. </p><h2> Prioriteringsveilederne </h2><p> Reviderte prioriteringsveiledere skal tas i bruk fra 1. november 2015. De er revidert for å være i samsvar med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og endringene i prioriteringsforskriften som trer i kraft samme dato. Alle som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal nå få rett til nødvendig helsehjelp med en juridisk bindende frist for når helsehjelpen seinest skal starte. </p><p> Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke 75-80 % av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste pasienter skal uansett vurderes. </p><p> Veilederen skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten». </p><h2> Arbeidet med revisjonen av prioriteringsveilederne </h2><p> Helsedirektoratet har samarbeidet med fagmiljøene i de regionale helseforetakene (RHF-ene), fastleger og brukerrepresentanter om å revidere veilederne for rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 33 fagområder i spesialisthelsetjenesten. </p><p> Arbeidet med prioriteringsveilederne har foregått i grupper, en for hvert fagområde. Arbeidsgruppene har bestått av spesialister fra hvert RHF innen det aktuelle fagområdet, spesialister fra et annet fagområde, fastlege og brukerrepresentanter. Spesialisten fra annet fagområde, fastlegen og brukerrepresentanten har vært avgjørende for vurderingene på tvers av fagområder, samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene, og brukernes perspektiver på prioritering og kvalitet. I tillegg har gruppelederne fra arbeidsgruppene deltatt i arbeid med å harmonisere anbefalingene på tvers av fagområder. </p><p> Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de mente ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde. </p><p> Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist). For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert. </p><p> Alle prioriteringsveilederne har deretter vært på høring og innspillene er vurdert grundig før eventuelle endringer er innarbeidet i veilederne. </p><h2> Innhold og bruk av prioriteringsveilederne </h2><p>«Alle prioriteringsveiledere – om lov og forskrift» informerer om endringer og innhold i pasient- og brukerrettighetsloven, prioriteringsforskriften og forklarer hvordan prioriteringsveilederen er ment som beslutningstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten. </p><p> Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstypene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering og eventuell frist enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører. </p><p> Prioriteringsveilederen har status som faglig veileder og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederen beskriver imidlertid nasjonale helsemyndigheters oppfatning av rett fortolkning av regelverk. Prioriteringsveilederen gir også uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederen, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering. </p>prioriteringsveilederen
Nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familienhttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-barselomsorgen-nytt-liv-og-trygg-barseltid-for-familienNasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen. Nytt liv og trygg barseltid for familienBarselomsorgenhttp://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/barselomsorgen/forordRetningslinjer PDF
Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighethttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighetNasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighetBehandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighetRetningslinjeFalse<h2>Mandat</h2><p> Mandatet for retningslinjen er å utvikle anbefalinger som bygger på anerkjente og kunnskapsbaserte tiltak og metoder. Med retningslinjen skal det settes en faglig, felles standard for å styrke kvaliteten, harmonisere tilbudet i hele landet og hindre uønsket variasjon. </p><p> Retningslinjens anbefalinger er i hovedsak rettet mot behandling og oppfølging av personer som har et rusmiddelproblem eller er avhengige av rusmidler. Personer med annen avhengighet, som spill eller doping, er også i målgruppen med egne anbefalinger. Anbefalingene skal ikke omhandle tiltak som har til hensikt å hindre at man begynner med alkohol/narkotika. Anbefalingene skal derimot ha et spesifikt fokus på behandling og rehabilitering. </p><p> Retningslinjens anbefalinger skal ta hensyn til andre retningslinjer/veiledere og lignende som er under utarbeidelse eller er ferdigstilte og som omhandler tilgrensende problematikk. </p><p> Retningslinjen vil i noen grad ha en spesifikk omtale av behandling av alkoholproblemer. For å styrke kunnskapsgrunnlaget for videre utvikling av dette området gjennomføres en omfattende kartlegging av dagens behandlingstilbud med vurdering av i hvilken grad tilbudene er tilpasset fremtidens tjenestebehov. </p><h2>Målgruppe</h2><p> Målgruppene for retningslinjen er tjenesteytere og ledere innenfor kommunenes helse- og omsorgstjenester, spesialisthelsetjeneste og kriminalomsorg som har ansvar for behandlings- og rehabiliteringstilbudet, herunder virksomhetseiere. Videre er pasienter, brukere (inkludert pasienter i legemiddelassistert behandling (LAR) og pårørende til mennesker med rusmiddelproblemer i målgruppen. </p><h2>Arbeidsform</h2><p> Arbeidsgruppen startet sitt arbeid høsten 2011 og har hatt i alt 11 fellesmøter, en todagers samling, samt en rekke møter i undergruppene. Det har vært gjennomført tre dagsmøter med Socialstyrelsen i Sverige som arbeider med tilsvarende retningslinje. I tillegg har vi hatt møte med Universitetet i Stockholm om den sosialfaglige tilnærmingen i retningslinjen. Deler av gruppen har også vært på studietur til San Francisco og deltatt på GIN-konferanse (Guideline International Network) hvor spesielt den metodiske tilnærmingen ble omhandlet. </p><p> Opprinnelig var gruppen todelt, med én undergruppe for illegale rusmidler og én for alkohol og legemidler. Etter hvert ble en ny inndeling laget: samordningsgruppe (ledet av E.K. Løvaas), forskningsgruppe (ledet av H. Nøkleby), samt gruppe for ekstern forankring (ledet av R. Hole). I siste del av arbeidet ble disse igjen slått sammen til én gruppe. Alle arbeidsgruppedeltakere har hatt samme status i prosessen. I utarbeidelsen av anbefalinger var brukerrepresentanter med i alle diskusjonene som ledet frem til de konkrete anbefalingene. Arbeidsgruppen leverte sitt forslag til Helsedirektoratet sommeren 2014. </p><h2>Rådslag</h2><p> Det har vært invitert til to rådslag underveis i prosessen, i april 2013 og i juni 2014. På retningslinjens hjemmeside har program, innlegg, innspill og referater fra rådslagene blitt lagt ut. Deltagerne på rådslagene har bestått av fagfolk, forskere, brukere, tilgrensende direktorat, pårørende og interesseorganisasjoner. </p><h2>Arbeidsgruppe</h2><p><strong>Prosjektleder: </strong>Brittelise Bakstad, seniorrådgiver, Helsedirektoratet<br><strong>Prosjektmedarbeider:</strong> Stine Margrethe Jacobsen, seniorrådgiver, Helsedirektoratet </p><p><strong>Arbeidsgruppeledere: </strong> </p><ul><li>Eva Karin Løvaas, klinikksjef, Stiftelsen Bergensklinikkene</li><li>Reidar Hole, tidligere leder, KoRus Midt-Norge</li><li>Heid Nøkleby, forsker, Tyrili Forskning og Utvikling / Kunnskapssenteret for helsetjenesten i Folkehelseinstituttet.</li></ul><p><strong>Deltagere: </strong> </p><ul><li>Aino Lundberg, enhetsleder, A-senteret</li><li>Arild Knutsen, brukerrepresentant, Foreningen for human narkotikapolitikk</li><li>Dagfinn Haarr, kommunelege, Kristiansand kommune</li><li>Erik Torjussen, brukerrepresentant, A-larm</li><li>Espen Arnevik, leder, Nasjonal kompetansetjeneste TSB</li><li>Espen Enoksen, daglig leder, KORFOR</li><li>Kari Elisabeth Fjærli, leder, barnevernvakten på Romerike</li><li>Kari Helene Alstad, ruskoordinator, Snåsa kommune</li><li>Ragnhild Audestad, leder, Korus, Oslo kommune</li><li>Randi Mobæk, avdelingsdirektør, Avdeling for unge voksne, Psykiatrisk divisjon, Helse Stavanger HF</li><li>Trond Ljøkjell, kriminolog, Rus Midt-Norge HF</li><li>Terje Simonsen, overlege, Helse Nord RHF</li><li>Tom Vøyvik, lege, A-senteret</li><li>Torgeir Gilje Lid, fastlege, Stavanger kommune</li><li>Trude Boldermo, enhetsleder rus- og psykiatritjenesten, Tromsø kommune</li><li>Øistein Kristensen, overlege/forskningsleder, Avdeling for rus og avhengighetsbehandling, Sørlandet Sykehus HF</li></ul><p> Alle gruppemedlemmene har undertegnet interessekonfliktskjema. Ingen relevante interessekonflikter er identifisert. </p><p><strong>Gruppen har hatt støtte til søk, metode og digital utforming fra:</strong> </p><ul><li>Caroline Hodt-Billington, seniorrådgiver, Helsedirektoratets retningslinjesekretariat</li><li>Geir Smedslund, forsker, kunnskapssenteret for helsetjenesten i folkehelseinstituttet</li><li>Astrid Merete Nøstberg, spesialbibliotekar, Helsedirektoratets bibliotek</li><li>Annelin Birkeland, webrådgiver i kommunikasjonsavdelingen, Helsedirektoratet</li></ul><p> I tillegg har Lars Jørgen Berglund (tidligere leder avdeling ung, Senter for rus og avhengighetsbehandling, Oslo universitetssykehus HF) deltatt i begynnelsen av arbeidet, samt Pål Berger (brukerrepresentant, RIO) og Ingrid Elin Dahlberg (erfaringskonsulent, Helse Stavanger HF) i utviklingen av anbefalinger. </p><h2>Videoforedrag</h2><p>Prosjektleder <a href="http://roptv.no/videoer/retningslinjer/brittelise-bakstad-1-av-2-introduksjon-av-behandling-og-rehabiliteringsretningslinjen">Brittelise Bakstad presenterer retningslinjen på ROP-TV</a>, og snakker bl.a. om metodikk, juridiske aspekter, eksempler på anbefalinger og hvordan retningslinjen er bygget opp. <br></p>retningslinjen
Nasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser – Anbefalinger for primærhelsetjenestenhttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-bildediagnostikk-ved-ikke-traumatiske-muskel-og-skjelettlidelser-anbefalinger-for-primerhelsetjenestenNasjonal faglig retningslinje for bildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelser – Anbefalinger for primærhelsetjenestenBildediagnostikk ved ikke-traumatiske muskel- og skjelettlidelserhttp://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/bildediagnostikk/forordRetningslinjer PDF
Nasjonal faglig retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingarhttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utgreiing-og-behandling-av-bipolare-lidingarNasjonal faglig retningslinje for utgreiing og behandling av bipolare lidingarBipolare lidingarhttp://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/bipolare-lidingar/forordRetningslinjer PDF
Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling ved mistanke om bivirkninger fra odontologiske biomaterialerhttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-utredning-og-behandling-ved-mistanke-om-bivirkninger-fra-odontologiske-biomaterialerNasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling ved mistanke om bivirkninger fra odontologiske biomaterialerBivirkninger fra odontologiske biomaterialerhttp://default-helsedirektoratet.hn.nhn.no/Lists/Publikasjoner/Attachments/488/Nasjonal-faglig-retningslinje-om-bivirkninger-fra-odontologiske-biomaterialer-IS-1481.pdfRetningslinjer PDF
Prioriteringsveileder – blodsykdommerhttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/blodsykdommerPrioriteringsveileder – blodsykdommerBlodsykdommerRetningslinjeFalse<h2> Pasient- og brukerrettighetsloven </h2><p> Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift om prioritering av helsetjenester er blant annet det lovmessige grunnlaget for prioritering av pasienter som henvises til spesialisthelsetjenesten. De skal bidra til at de pasientene som trenger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjelpen. </p><h2> Prioriteringsveilederne </h2><p> Reviderte prioriteringsveiledere skal tas i bruk fra 1. november 2015. De er revidert for å være i samsvar med endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og endringene i prioriteringsforskriften som trer i kraft samme dato. Alle som har behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, skal nå få rett til nødvendig helsehjelp med en juridisk bindende frist for når helsehjelpen seinest skal starte. </p><p> Prioriteringsveilederne skal bidra til økt forståelse av prioriteringsvilkårene og mer lik praktisering av dem. Målet er at pasientrettighetene blir oppfylt i lik grad uavhengig av hvor pasientene bor og uavhengig av hvilken sykdom de har. Prioriteringsveilederne er ment å dekke 75-80 % av problemstillingene som tas opp i henvisninger til fagområdene, men alle henviste pasienter skal uansett vurderes. </p><p> Veilederen skal være en beslutningsstøtte for dem som vurderer henvisninger til spesialisthelsetjenesten. Veilederen gir råd om tildeling av rettighetsstatus og om maksimumsfrist for start helsehjelp for de pasientene som tildeles «rett til nødvendig helsehjelp i spesialisthelsetjenesten». </p><h2> Arbeidet med revisjonen av prioriteringsveilederne </h2><p> Helsedirektoratet har samarbeidet med fagmiljøene i de regionale helseforetakene (RHF-ene), fastleger og brukerrepresentanter om å revidere veilederne for rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 33 fagområder i spesialisthelsetjenesten. </p><p> Arbeidet med prioriteringsveilederne har foregått i grupper, en for hvert fagområde. Arbeidsgruppene har bestått av spesialister fra hvert RHF innen det aktuelle fagområdet, spesialister fra et annet fagområde, fastlege og brukerrepresentanter. Spesialisten fra annet fagområde, fastlegen og brukerrepresentanten har vært avgjørende for vurderingene på tvers av fagområder, samarbeidet mellom fastlegene og sykehusene, og brukernes perspektiver på prioritering og kvalitet. I tillegg har gruppelederne fra arbeidsgruppene deltatt i arbeid med å harmonisere anbefalingene på tvers av fagområder. </p><p> Arbeidsgruppene laget en liste over tilstander, eller kliniske bilder, som de mente ville dekke de vanligste henvisningene innenfor hvert fagområde. </p><p> Deretter ble hver tilstand systematisk vurdert i forhold til ulike dimensjoner av hovedvilkårene i prioriteringsforskriften (forventet nytte og kostnadseffektivitet ved vurdering av rettighet, og alvorlighet og hastegrad ved vurdering av frist). For å sikre at alle vilkår og dimensjoner ble vurdert og dokumentert, måtte arbeidsgruppene fylle ut et vurderingsskjema der konklusjoner ble begrunnet og dokumentert og eventuell uenighet ble notert. </p><p> Alle prioriteringsveilederne har deretter vært på høring og innspillene er vurdert grundig før eventuelle endringer er innarbeidet i veilederne. </p><h2> Innhold og bruk av prioriteringsveilederne </h2><p> «Alle prioriteringsveilederne – om lov og forskrift» informerer om endringer og innhold i pasient- og brukerrettighetsloven, prioriteringsforskriften og forklarer hvordan prioriteringsveilederen er ment som beslutningstøtte ved vurdering av henvisninger i spesialisthelsetjenesten. </p><p> Den enkelte prioriteringsveileder inneholder en fagspesifikk innledning som er spesifikk for hvert fagområde. I tillegg inneholder den anbefaling av rettighetstildeling og fristfastsettelse for de vanligste henvisningstypene innenfor hvert fagområde. I prioriteringsveilederne gis det anbefalinger om rettigheter på gruppenivå. Ved vurdering av den enkelte henvisning skal spesialisten vurdere om noen av de individuelle forholdene som er nevnt i prioriteringsveilederne gjelder den aktuelle pasienten. Det skal også vurderes om det er andre forhold ved pasienten som skulle tilsi en annen rettighetsvurdering og eventuell frist enn det som er anbefalingen for tilstandsgruppen som pasienten tilhører. </p><p> Prioriteringsveilederen har status som faglig veileder og er, som direktoratets øvrige veiledere, ikke bindende for tjenesteyteren. Prioriteringsveilederen beskriver imidlertid nasjonale helsemyndigheters oppfatning av rett fortolkning av regelverk. Prioriteringsveilederen gir også uttrykk for den felles oppfatningen som Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene har om god faglig praksis i prioriteringsarbeidet. Dersom tjenesten velger en annen praksis enn den som foreslås i prioriteringsveilederen, bør den være basert på en konkret og begrunnet vurdering. </p>prioriteringsveilederen
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk behandling og oppfølging av blærekrefthttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonalt-handlingsprogram-med-retningslinjer-for-diagnostikk-behandling-og-oppfolging-av-blerekreftNasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk behandling og oppfølging av blærekreftBlærekreft – handlingsprogramhttp://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/blærekreft/forordRetningslinjer PDF
Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkrefthttps://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonalt-handlingsprogram-med-retningslinjer-for-diagnostikk-behandling-og-oppfolging-av-pasienter-med-brystkreftNasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med brystkreftBrystkreft – handlingsprogramhttp://www.helsebiblioteket.no/retningslinjer/brystkreft/forordRetningslinjer PDF