Engrosforbruket av kjøtt totalt (inkludert kjøttbiprodukter) økte fra 38 til 74 kilo per person per år i perioden 1959–2008 (Figur 14). Fra 2015 til 2019 gikk forbruket noe ned, men det økte til 79 kilo per person i 2021. I 2022 gikk kjøttforbruket ned til 74 kilo per person, men var fortsatt høyere enn i 2019.
Dersom anslagene for grensehandel legges til engrosforbruket, vil nedgangen i kjøttforbruket fra 2021 til 2022 bli mindre. Merk at anslag for grensehandel er for kjøtt totalt og ikke fordelt på rødt og hvitt kjøtt.
Det samlede engrosforbruket av rødt kjøtt (svin, storfe/kalv, sau/lam og geit/kje) økte fra 32 til 53 kilo per person per år i perioden 1959–2007. Fra 2015 til 2019 gikk forbruket ned, fra 51 til 48 kilo per person per år. Forbruket av rødt kjøtt gikk opp til 53 kilo per person i 2021. I 2022 gikk forbruket ned til 49 kilo per person, men var fortsatt høyere enn i 2019.
Engrosforbruket av hvitt kjøtt (fjørfe) økte fra 1 til 21 kilo per person per år i perioden 1959–2013, men var fram til 2021 på et noe lavere nivå. Forbruket av hvitt kjøtt økte til 22 kilo per person i 2021, men gikk noe ned i 2022, til 21,5 kilo per person.
Figur 14
* Rødt kjøtt inkluderer svin, storfe/kalv, sau/lam og geit/kje. Hvitt kjøtt inkluderer fjørfe. Kjøtt totalt inkluderer rødt kjøtt, hvitt kjøtt, samt vilt, øvrig kjøtt og kjøttbiprodukter. Anslag for grensehandel 1979-2022 er vist i figuren.
Fordeling av engrosforbruk av kjøtt etter dyreslag viser at det har vært høyest forbruk av kjøtt fra svin over lang tid (Figur 15). Forbruket av kjøtt fra fjørfe har siden 2017 vært høyere enn forbruket av kjøtt fra storfe.
Figur 15
NIBIO har gjort anslag på hvordan mengden kjøtt på engrosnivå påvirkes når man trekker fra anslag for uspiselige deler og svinn gjennom verdikjeden. Ifølge NIBIOs anslag for 2022 vil mengden kjøtt totalt på engrosnivå (uten grensehandel) gå fra 74 til i underkant av 60 kilo per person.
Helsedirektoratet anbefaler at mengden rødt kjøtt og bearbeidede produkter av rødt kjøtt begrenses til 500 gram per uke (ca. 750 gram regnet som rå vekt). Dette tilsvarer 2–3 middager og litt kjøttpålegg.
Kjøttforbruket er betydelig høyere enn forbruket av fisk. I de nasjonale kostholdsundersøkelsene blant barn, unge og voksne var inntaket av kjøtt mer enn dobbelt så høyt som inntaket av fisk (Ungkost 2015–16, Norkost 2010–11).
Det vil være en fordel å øke forbruket av fisk framfor kjøtt. Det er derfor ugunstig at konsumprisindeksen har økt betydelig mer for fisk enn for kjøtt (se tabell 6).