Helsedirektoratet opprettholder anbefalingen fra rapport IS-2956 Praksis i kommunene[1] om at dedikerte funksjoner bør ha ansvar for koordinering av praksis og fagutvikling knyttet til praksis.
Helsedirektoratet vektlegger en modell som sikrer basale betingelser ved etablering av praksisplasser, som kan tilpasses lokale forhold i tråd med krav til gjenbruk og bærekraft i distrikt. Lokal forankring og kommune-nær etablering er en forutsetning. Helsedirektoratet har lagt til grunn videreføring av gjeldende rett, det vil si kommunenes medvirkningsansvar og plikt til å påse at praksis gjennomføres i tråd med forsvarlighetskravet (jf. kap. 3.3).
Dagens lovverk gir kommunene en mulighet til å satse på praksisplasser for studenter gjennom sin medvirkningsplikt i hol. kap. 8 (jf. kap. 3.3).
Det er fortsatt behov for faglige og administrative virkemidler for å nå målet om flere og kvalitativt bedre praksisplasser i kommunene. Finansiering av de ulike kostnadselementene beskrevet i IS-2956 Praksis i kommunene er derfor fremdeles gjeldende.
Den anbefalte praksismodellen sikrer at funksjonene fagutvikler og praksiskoordinator er på plass og fungerer på basis av inngåtte avtaler med utdanningssteder. Modellen har et overordnet nivå for administrativ forankring og samskapning. Kommune og utdanningsinstitusjon bør sammen planlegge hvilke strukturer, avtaler og organisatoriske prinsipper som må ligge til grunn. Helsedirektoratet mener dette er et viktig tiltak for rekruttering.
Helsedirektoratet anbefaler etter en totalvurdering en organisatorisk forankring av fagutviklerfunksjonen i Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT). På regionalt nivå er ALIS, Helsefellesskap og KSF vurdert, jf. kap. 2.2.2.
Helsedirektoratet mener kombinasjonsstillinger bør ses på som et supplement til en dedikert fagutviklerfunksjon. Veilederkompetanse bør inngå som et viktig satsningsområde i kommunens strategiske kompetanseplanlegging. Tilgjengelighet av studietilbud for veilederkompetanse bør være et satsningsområde og gjøres tilgjengelig i alle regioner som et fleksibelt utdanningstilbud.
Kommunen bør prioritere å etablere praksiskoordinatorfunksjon sentralt plassert på administrativt ledelsesnivå i helse- og omsorgssektoren i kommunen. Det anbefales at kommunen i samsvar med sin medvirkningsplikt, jf. kap. 2.3 prioriterer ressurser til denne funksjonen, sammen med eventuelt søknad om tilskuddsmidler fra eksisterende ordninger i Kompetanseløft 2025.
Helsedirektoratet anbefaler at det vurderes å tilrettelegge for et felles, nasjonalt samhandlingsverktøy som kan understøtte behovene i praksismodellen. Verktøyet bør forankres i utdanningssektoren. Evaluering av praksismodellen kan være basert på dette samhandlingsverktøyet. Evaluering kan også baseres på utvikling av en nasjonal kvalitetsindikator knyttet til antall og kvalitet på praksisstudier i kommunene.
[1] Helsedirektoratet (2020) Praksis i kommunene – en økonomisk og administrativ utredning. Rapport IS-2956; tilgjengelig her: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/praksis-i-kommunene