Endometriose og adenomyose
Endometriose er betegnelsen på en sykdom hvor vev som ligner livmorslimhinnen befinner seg utenfor livmoren. Dette rammer en stor del av den kvinnelige befolkning (6- 10%) (1, 2). Adenomyose er betegnelsen når livmorens slimhinne vokser inn i livmorens muskellag. Forekomst av adenomyose i den generelle befolkning er ukjent, men er beskrevet hos rundt 20% av pasienter som oppsøker gynekologisk poliklinikk med forskjellige problemstillinger (3). Forekomsten øker med økende alder (4). Begge sykdommene anses å være kroniske betennelsessykdommer (inflammatoriske).
Sykdommene har varierende symptombilde og kan forårsake smerter i ulik grad, reduserer kvinnens livskvalitet og evne til å bli gravid. Typisk for begge tilstander er smerter som f.eks. menstruasjonssmerter og bekkensmerter, blødningsforstyrrelser, fatigue og irritasjon av urinveier og tarmfunksjon. Endometriose nær tarm og urinblære kan medføre smerter ved avføring (dyschezi) eller smertefull og hyppig vannlating (dysuri/pollakisuri). Smerter ved dyp penetrasjon under samleie (dyspareuni) er vanlig. Blødning og betennelsesreaksjon i endometriosevevet kan medføre kroniske smerter og ufrivillig barnløshet. Blant kvinner som søker hjelp for ufrivillig barnløshet har så mange som 35-50% også diagnosen endometriose (5). Sykdommene kan også påvirke kvinnenes psykiske helse (5).
Symptombildet gir utfordring i forhold til diagnostikk. Symptomene kan være mangfoldige og kompliserte. I tillegg er menstruasjonssmerter vanlig, og det er en glidende overgang til hva som gjør at pasienten og legen mistenker patologi. Diagnosen settes ved undersøkelse av prøver tatt ved laparaskopi (kikhullsoperasjon av bukhulen). Ikke alle kvinner med mistanke om endometriose/adenomyose skal lapraskoperes. Mange får hormonell behandling som hjelper dem, og får kanskje ikke diagnosen verifisert. Andre venter lenge på å komme videre for å få utredning og rett behandling. Erfaringen i dag, er at det tar lang tid før en pasient med endometriose eller adenomyose får stilt rett diagnose og får behandling. En norsk undersøkelse avslørte en median diagnostisk forsinkelse fra de første symptomene til diagnose på fem år (6) og åtte år i en nyere engelsk studie (7).
Symptomene kan bli så omfattende at de gir fravær fra skole, yrkesliv og aktiviteter som kan medføre store samfunnsøkonomiske konsekvenser, både i form av sykefravær og manglende utdannelse og utvikling av kronifisering og uførhet. God diagnostisering, behandling og oppfølging er dermed viktig både for den enkelte pasient, folkehelsen og på samfunnsnivå.
Avansert/dyp endometriose
Endometriose kan deles inn i fire ulike kategorier alt etter hvordan sykdommen presenterer seg: hovedsakelig knyttet til bekkenorganene; overfladisk endometriose på bukhinnen, endometriosecyster på eggstokker, dyp infiltrerende endometriose (DE) og adenomyose (lignende betennelsesforandringer i livmorveggen) (8). Ca. 50% av pasientene med endometriosecyster på eggstokker har også DE (9).
DE er den mest alvorlige formen for endometriose hvor forandringene i bukhinnen vokser dypt og som oftest sitter flere steder. 1-5% av pasientene med endometriose har DE, og denne tilstanden er sterkt forbundet med ufrivillig barnløshet og bekkensmerter.
Det er vist i flere studier at symptomforbedring og økt livskvalitet etter kirurgisk behandling av endometriose er avhengig av radikal fjerning av DE (9, 10). Sykdommen involverer ikke bare kvinnelige bekkenorganer, men vokser ofte over på urinveier (5-12%) og tarm (0.3-12%), og i noen tilfeller diafragma og pleurahulen (11).