Analyser fra RHF og helseforetakene er nødvendige for å kunne følge med på situasjonen i spesialisthelsetjenesten. I forbindelse med Helsedirektoratets årlige innspill til Helse- og omsorgs-departementet om dimensjonering av utdanningskapasitet for de helsefaglige utdanningene, ber direktoratet de regionale helseforetakene om innspill. Vi vil her oppsummere innspillene som omhandler jordmødre fra 2021 og de seneste årene.
Helse Nord RHF
Helse Nord RHF skriver i sitt innspill i 2021 at kandidatmåltallet på jordmorutdanningen (20 kandidater ved UiT – Norges arktiske universitet) burde vært økt noe for å sikre tilstrekkelig kompetansetilførsel i regionen, men at tjenestene har kapasitetsbegrensninger på praksisplasser som må løses først. Helse Nord har derfor satt i gang et arbeid for å øke kapasiteten. En økning er også nødvendig for at helseforetakene skal kunne løse oppdraget om å styrke fødselsomsorgen. Dette er i tråd med tilbakemeldingene i 2019 og 2020.
Helse Sør-Øst RHF
Helse Sør-Øst RHF har over tid gitt innspill om at det er behov for flere jordmødre. I sitt innspill i 2021 skriver de at det et stort behov for å øke utdanningskapasiteten innen jordmorutdanningen. De skriver videre at det stadig gis nye rettigheter og behandlingstilbud innen svangerskaps- og fødselsomsorgen uten at det tas hensyn til om utdanningskapasiteten er tilstrekkelig for å dekke behovene i primær- og spesialisthelsetjenesten. I sitt innspill i 2020 pekte RHF-et særlig på at endringene i kravet om jordmortjeneste i kommunehelsetjenesten hadde medført økt behov for jordmødre generelt. RHF-et vurderer at det er behov for en særskilt satsning for økt utdanningskapasitet innen dette området, hvor både ansvar/roller og finansiering vurderes.
RHF-et har gjort en kartlegging ved helseforetakene i regionen, som viser et økt behov ved samtlige foretak med fødeavdelinger, med unntak av Sykehuset i Vestfold, som melder om et tilstrekkelig antall søkere til nyutlyste stillinger. Det er behov for økning ifølge Ahus (ikke spesifisert omfang), OUS (25 plasser), Sykehuset Innlandet (ikke spesifisert omfang), Sykehuset Telemark (4), Sykehuset Østfold (10), Sørlandet sykehus (2-5) og Vestre Viken (25-50 prosent). RHF-et mente i 2020 at en økning 15 plasser fordelt på OsloMet og USN burde vurderes allerede fra høsten 2021.
RHF-et skriver at hovedbegrunnelsene for at det er nødvendig med en økt utdanningskapasitet [innen ABIOK-sykepleie og jordmorfag] er mange yrkesaktive som nærmer seg pensjonsalder, endret kompetansebehov, økt aktivitet, mer komplekse og sammensatte sykdomsbilde, turnover og rekrutteringsutfordringer, endringer i behandling (både medisinsk og teknisk utvikling), endringer i behandlingsnivå (primær/spesialisthelsetjenesten) og endrede pasientrettigheter.
Ahus HF skriver at det er utfordrende å få tak i denne kompetansen i dag og at flere oppgaver gis til yrkesgruppen, noe som gjør at det er større etterspørsel både i kommuner og på sykehus, både på kort og lang sikt. Det er hyppig bruk at vikarer fra blant annet Danmark, da det norske markedet ikke har nok av denne kompetansen tilgjengelig.
OUS HF begrunner behovet for å øke utdanningskapasiteten med at det er jordmormangel og viser til flere forhold:
- Sviktende rekruttering, færre søkere til ledige stillinger enn tidligere og ca. 24 ledige stillinger ved fødeavdelingen (faste og vikariater), og enda flere hvis de også inkluderer barselavdelingene, obs-posten for gravide, føde-gyn-mottak og svangerskapspoliklinikken, hvor det til dels ansettes sykepleiere i jordmorstillinger.
- Jordmødre søker seg over til helsestasjonene. Bydelene og omkringliggende kommuner oppbemanner som følge av nye retningslinjer for barselomsorgen og tilbyr gode betingelser.
- Jordmødrenes aldersprofil.
- Det planlegges for en økning i fødsler framover (ca. 10 000 fødsler per år). Det vil være behov for god tilgang på jordmødre framover for å ivareta nasjonale kvalitetskrav om én-til-én-omsorg i aktiv fase i fødsel.
- Regionale og nasjonale oppgaver ved OUS er ressurskrevende bemanningsmessig.
- Slik det ser ut i dag, vil fødeavdelingene trolig være lokalisert på to steder også i det nye OUS (Gaustad og Aker), og ny organisering gir ikke de stordriftsfordelene man kunne anta.
Sykehuset Østfold HF skriver at de i spesialisthelsetjenesten har en utfordring ved at de mister jordmødre til kommunehelsetjenesten. Andre årsaker til økt behov for jordmødre, er ifølge foretaket nye oppdrag og økt kompleksitet.
Om praksisplasser i Helse Sør-Øst RHF
I 2020 informerte helseforetakene i regionen om at de hadde liten mulighet til å øke antallet praksisplasser innen jordmorstudiet og RHF-et mente at flere tiltak må vurderes for å få økt utdanningskapasiteten. I 2021 gir RHF-et en mer generell tilbakemelding om at det er avgjørende at endringer i studieplasser for utdanninger som benytter praksisstudier, gjøres i tett samarbeid med tjenestene, og de foreslår et tettere samarbeid i forbindelse med innmeldinger vedrørende utdanningskapasitet.
OUS skriver at fødeavdelingen er innforstått med at endring i utdanningskapasiteten vil medføre behov for flere praksisplasser. De viser til utprøvning av en ny veiledningsmodell som vil øke praksisplasstilbudet noe, at videre økning avhenger av krav til praksisstudier i RETHOS-arbeidet og at det er behov for omorganisering av praksisen i samarbeid mellom praksissted og universitet.
Sykehuset Østfold skriver at praksisplasser vil bli en utfordring dersom sykehuset skal ta imot alle de ti ekstra studentene som foreslås, og at føde-/barselavdelingen kan ivareta fem studenter ekstra.
Helse Vest RHF
Helse Vest RHF viser i sitt innspill i 2021 til framskrivinger med Nasjonal bemanningsmodell (NBM), som viser at vi i 2035 vil få en større mangel på jordmødre. De skriver at høy gjennomsnittsalder og høy ekstern turnover gjør at situasjonen for tilgang på nye jordmødre er utfordrende.
Også Helse Vest har i 2021 og årene før vist til utfordringer knyttet til praksisplasser. Etableringen av en jordmorutdanning ved Universitetet i Stavanger (UiS) i 2019 skulle i utgangspunktet styrke kapasiteten i regionen, men Helse Vest skriver at flaskehalsen er praksisplasser ved sykehusene. På grunn av manglende tilgang på praksisplasser i regionen, har ikke utdanningskapasiteten økt, da opptaket ved HVL er redusert, skriver RFHet (dette har også Den norske jordmorforening påpekt, jf. kapittel 2.2 og 4.8). Kvinneklinikken i Helse Bergen er hovedpraksisplass for jordmorstudentene fra HVL, og har kun kapasitet til å ta imot 40 jordmorstudenter i praksis per år. Kandidatmåltallet for HVL er 35 kandidater. HVL har imidlertid ikke tatt opp flere enn 27 studenter på grunn av mangel på praksisplasser, skriver RHF-et.
RHF-et skriver at utdanningsinstitusjonene som tilbyr jordmorutdanning på Vestlandet ikke bare kan lene seg på universitetsklinikkene i Helse Bergen og Helse Stavanger, men også må inngå avtaler med Helse Førde og Helse Fonna for å øke antall praksisplasser ved disse foretakene. RHF-et påpeker at særlig Helse Fonna mangler jordmødre, noe som har forsterket seg de siste årene. De skriver at det bør være et samarbeid om å mobilisere til jordmorutdanning for aktuelle kandidater som har bosted på hele Vestlandet.
Helse Vest anbefaler en vurdering av kapasitet på praksisplasser nasjonalt og at kandidatmåltallet økes i takt med det. De viser til at det har vært en periode der kommunehelsetjenesten skulle bygge opp jordmortjenesten, og at kommunene i hovedsak bare har kunnet rekruttere fra sykehusene, med de konsekvenser det har hatt for jordmorbemanningen i perioden.
Helse Midt-Norge RHF
Helse Midt-Norge RHF skriver i sitt innspill i 2021 at det er et behov for å utdanne flere jordmødre. Pr. i dag er kandidatmåltallet ved NTNU på 25 plasser, men det gjennomføres imidlertid kun opptak annethvert år, og det reelle antallet som utdannes er derfor ca. halvparten (jf. også kapittel 2.2). Det er behov for å stille flere praksisplasser til rådighet, skriver RHF-et.