Helsesykepleiestudiet tilbys ved ni ulike utdanningsinstitusjoner etter at Høgskolen i Molde (campus Kristiansund) opprettet studier fra og med 2020. NTNU og UiT tilbyr studiet ved flere campus. Universitetet i Agder planlegger oppstart av studier fra 2022. Se oversikt i tabell 2.
I motsetning til sykepleier-, jordmor- og ABIOK-utdanningene, reguleres ikke helsesykepleierutdanningen av kandidatmåltall fra Kunnskapsdepartementet. Det fastsettes dermed ikke minstekrav til antall helsesykepleiere som bør utdannes årlig.
Statistikk fra Database for statistikk om høyere utdanning, viser at det ble fullført 221 videreutdanninger og 48 mastergrader i helsesykepleie i 2020 (totalt 269 fullførte utdanninger).
Det er ikke alle utdanningsinstitusjonene som har opptak hvert år, og det utdannes noen flere helsesykepleiere i oddetallsår enn i partallsår.
Merk at overgang fra videreutdanning til mastergrad kan føre til redusert kapasitet ved enkelte institusjoner. Dette bør følges tett med på.
Det er høye søkertall til helsesykepleierutdanningen og stor konkurranse om studieplassene.
En økning i utdanningskapasiteten forutsetter at det er praksiskapasitet. Helsedirektoratet mangler systematisk kunnskapsgrunnlag om praksiskapasiteten, men er kjent med at det er en stor utfordring med praksisplasser flere steder. Dette vil variere mellom ulike kommuner og steder i landet.
Det kan være behov for å sikre studieplasser til sykepleiere fra små kommuner som har problemer med rekruttering.
Betydelig vekst i årsverk for helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Det har vært en betydelig vekst i helsesykepleierårsverk i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i perioden 2015 til 2020.
Årsverksveksten er større enn befolkningsveksten i de unge aldersgruppene, slik at dekningen målt i antall årsverk pr. 10 000 barn i alderen 0 til 5 år og 10 000 barn/ungdom i alderen 0 til 20 år, er styrket i perioden.
Det er stor variasjon i årsverksdekningen i ulike kommuner, fylker og KOSTRA-grupper, men disse kan ha svært ulike forutsetninger.
Annen informasjon om helsesykepleiere
Stillingsandeler: I underkant av to av tre helsesykepleiere (64,6 prosent) i kommunehelse-tjenesten har en heltidsstilling. Andelen er raskt økende.
Aldersfordeling: 31 prosent av helsesykepleiere i helse- og sosialtjenestene er 55 år eller eldre.
Turnover: Drøyt 13 prosent av helsesykepleierne sluttet i kommunesektoren, byttet kommune eller byttet til en annen deltjeneste i kommunen fra 2019 til 2020. Denne andelen har variert mellom knapt 11 og knapt 18 prosent i perioden fra 2015. Turnover i betydningen helsesykepleiere som går ut av kommunesektoren, har vært stabil på drøyt 6 prosent årlig over tid.
Sykefravær: Det legemeldte sykefraværet for helsesykepleiere i kommunene var i 2020 på 6 prosent. Andelen varierte mellom 5,0 prosent i Agder og 7,5 prosent i Finnmark. Andelen på nasjonalt nivå har ligget mellom 5,4 og 6,1 prosent i perioden fra 2015 til 2020.
Aktivitet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten: Per i dag finnes det noe statistikk for aktivitet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom KOSTRA-rapporteringen, men etter hvert vil mer omfattende statistikk kunne hentes ut av Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Andelen som har fått hjemmebesøk av helsesykepleier til nyfødte innen to uker etter hjemkomst har økt i perioden fra 2015 til 2019, men det var en tydelig nedgang i 2020. Det har også vært en nedgang i 2- og 4-årskontroller. Aktivitetsreduksjonen kan trolig i stor grad tilskrives covid-19-pandemien.
Behov for helsesykepleiere
Arbeidet med tilskuddsmidler til helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som avsettes til blant annet rekruttering av helsesykepleiere, viser at mange kommuner må gjennom flere utlysninger for å rekruttere kvalifiserte fagressurser og at mange må konstituere sykepleiere uten videreutdanning som helsesykepleier.
Flere statsforvaltere rapporterer om utfordringer knyttet til rekruttering av helsesykepleiere. Ikke alle statsforvaltere har gjort vurderinger av situasjonen for helsesykepleiere eller situasjonen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
SINTEF publiserte i november 2020 en rapport om helsesykepleiere i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, som blant annet beskriver utfordringer knyttet til undervisningspersonell, praksisplasser, rekruttering og arbeidsmengde. Rapporten viste at 89 prosent av helsesykepleierstillingene i helsestasjons- og skolehelsetjenesten var besatt av helsesykepleiere i respondentkommunene.
SINTEFs årlige rapport om kommunalt psykisk helse- og rusarbeid undersøker hvor utfordrende kommunene vurderer at det er å rekruttere helsesykepleiere med og uten videreutdanning i psykisk helse- og rusarbeid til sine tjenester innen psykisk helse og rus. Mange kommuner har svart "ikke relevant" eller "vet ikke", men blant dem som har gjort en vurdering, er det mange som mener at det er ganske eller meget utfordrende å rekruttere, særlig helsesykepleiere med videreutdanning innen psykisk helse- og rusarbeid.
Slik direktoratet vurderer det, har helsesykepleiere og jordmødre for liten kapasitet til å dekke opp stillingene i svangerskapsomsorgen, helsestasjon 0 til 5 år, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Det er for lav kapasitet til å imøtekomme etterspørselen etter helsesykepleiere og dekke oppgaver som skal ytes i dag og kommende år i helsestasjons- og skolehelsetjenesten, flyktninghelsetjenesten og smittevern.
Det er nødvendig å følge tett med på utviklingen for å ha oversikt over ivaretagelse av eksisterende oppgaver og nye oppgaver som tillegges tjenesten, dekningsgrad av helsesykepleiere i dag, hvor det er mangler og behov i framtiden.
I Helsemod framskriver SSB at tilbud av og etterspørsel etter helsesykepleiere vil være i rimelig balanse i 2035, men framskrivningene er usikre og til dels omstridte (se kapittel 4.2).
Landsgruppen for helsesykepleiere i NSF har gitt innspill der de gir sin vurdering av situasjonen.