Kapittel 2Steriliseringer – trender over tid

Sterilisering av kvinner

Omfang og alder

Kvinner sterilisert i 2020 (2019, 2018) – nasjonale tall:

• Totalt ble det sterilisert 803 (924, 995) kvinner, herav i forbindelse med fødsel 495 (494, 567) og svangerskapsavbrudd 5 (8, *).
• Totalt ble det sterilisert 7 (9, 12) kvinner under 25 år ved offentlige og privaten, ideelle sykehus. 
• Det var flest steriliserte i aldersgruppen 35-39 år: 286 (308, 350) og deretter i gruppen 30-34 år: 226 (276, 286). Det var færrest steriliserte i aldersgruppene under 24 år.
• Det ble rapportert 30 (39, 31) tilfeller med takstkode B23i om fritak for forhøyet egenandel.

Kilde: Norsk pasientregister

Tabell 1 viser en tydelig nedadgående tendens for antall kvinner som blir sterilisert, fra 1354 kvinner i 2012 til 803 kvinner i 2020. Det var flest kvinner som lot seg sterilisere i alderen 35-39 år og deretter i gruppen 30-34 år (med unntak av 2013). Det var færrest kvinner i aldersgruppene under 24 år.

Tallene for steriliseringer under 25 år avviker noe fra antallet som er rapportert fra steriliseringsnemndene. Årsaken kan være at steriliseringene unntaksvis er utført uten å ha vært behandlet i nemnd, at inngrepene er utført året etter at de er innvilget, eller det kan skyldes feilregistreringer.

Forhøyet pasientbetaling

Med virkning fra 1. januar 2002 ble det innført forhøyet pasientbetaling for sterilisering. Pasientbetalingen for kvinner økte fra kr. 268 til kr. 6079, mens den for menn økte fra kr. 218 til 1268. Antall kvinnelige steriliseringer har falt betydelig etter at den forhøyete pasientbetalingen ble innført.

Nedgangen i bruk av sterilisering som prevensjonsmetode startet tidligere enn i 2002 som følge av at nye prevensjonsmetoder kom på markedet.

Steriliseringsrådet har tidligere pekt på at den høye pasientbetalingen for kvinner kan slå uheldig ut for økonomisk vanskeligstilte grupper i befolkningen. I brev til Helse- og omsorgsdepartementet (2017) tilråder Helsedirektoratet at pasientbetalingen for sterilisering blir kjønnsnøytral. Helsedirektoratet har ikke tatt stilling til betalingsnivå, men mener at sterilisering bør være et tilgjengelig prevensjonsmiddel uavhengig av økonomisk evne.

2.1.3. Unntak fra forhøyet pasientbetaling

Dersom steriliseringen utføres mens kvinnen er innlagt på sykehus for annen behandling eller årsak, for eksempel i forbindelse med fødsel, kan ikke sykehuset kreve egenbetaling fra pasienten.

En studie i 2007 viste at det ble utført omlag fem ganger så mange steriliseringer samtidig med keisersnitt som ved vaginal fødsel (Bakken et. al., 2007).

Kilde: Norsk pasientregister

Tabell 2 viser at antall steriliseringer etter fødsler og ved svangerskapsavbrudd har vært relativt stabilt i perioden 2018-2020. En betydelig andel steriliseringer (mer enn halvparten) ble utført etter fødsler, mens antall steriliseringer som ble utført ved svangerskapsavbrudd var svært liten (under 5 i 2018, 8 i 2019 og 5 i 2020).

Fra 1. juli 2002 ble det innført unntak fra bestemmelsen om forhøyet pasientbetaling for sterilisering ved:

1. medisinske tilstander som fører til at graviditet bør unngås (fare for liv og helse),
2. hvis kvinnen ikke tolererer annen prevensjon, og/eller
3. dersom inngrepet blir foretatt etter vedtak i nemnd etter steriliseringsloven § 3.

Det har vært noe variasjon mellom sykehusene når det gjelder bruk av unntaksbestemmelsene fra forhøyet pasientbetaling (takstkode B23i). For inngrep som ikke er innvilget i nemnd, er det strenge krav til fritak. Forståelsen av fritaksbestemmelsen under bokstav a) og b) over er gjenstand for skjønn og har vært praktisert noe ulikt ved sykehusene.

Data fra NPR viser at det de siste årene har vært begrenset bruk av fritaksbestemmelsene: I 2012 var det 44 unntak, i 2014 var det 32 unntak, i 2016 var det 19 unntak, i 2017 var det 27 unntak, i 2018 var det 31 unntak, i 2019 var det 39 unntak og i 2020 var det 30 unntak.

Fylkesvis fordeling

Kilde: Norsk pasientregister

Tabell 3 viser hvor utbredt sterilisering er blant kvinner i de enkelte fylkene i perioden 2018-2020. Østfold og Aust-Agder har relativt høye rater per 1000 kvinner i alderen 18-50 år i 2018 og 2019, Nordland har relativt høy rate i 2018. En medvirkende årsak til den relativt lave raten i Oslo i 2018, 2019 og 2020 kan være den store innvandrerbefolkningen og at en del innvandrergrupper ikke anser sterilisering som aktuelt. Lang ventetid kan være medvirkende årsak til lave rater i enkelte fylker.

Fra 1. januar 2020 ble antall fylker redusert fra 19 til 11, noe som gjør det vanskelig å sammenligne tallene for 2020 med tidligere år.

Sterilisering av menn (vasektomi)

Omfang og alder

Menn sterilisert i 2020 (2019, 2018) – nasjonale tall:

• Totalt ble det rapportert 863 (1100, 1166) steriliseringer av menn.
• Totalt antall menn som ble sterilisert ved offentlige sykehus var 169 (261, 291).
• Rapporterte antall steriliseringer ved private sykehus med offentlig avtale og hos avtalespesialister 694 (839, 875).
• Antall steriliseringer av menn under 25 år ved offentlige sykehus, private sykehus og hos praktiserende spesialister var under 5 tilfeller i 2020 (2019, 2018).
• Det var flest steriliseringer i aldersgruppen 35-39 år: 246 (323, 347) og deretter i aldersgruppen 40-44 år: 193 (260, 260). 84 (91, 109) menn var 50 år eller eldre. Det var færrest steriliseringer i aldersgruppene under 29 år.

Kilde: Norsk pasientregister

Tabell 4 viser at det var flest steriliseringer i aldersgruppen 35-39 år (i likhet med kvinner) og deretter i aldersgruppen 40-44 år. Det var færrest steriliseringer i aldersgruppene under 29 år.

Mangelfull rapportering

Tidligere ble alle steriliseringsinngrep innrapportert til Statistisk sentralbyrå på manuelle skjema, og oversiktene viste at om lag 3000 menn ble sterilisert årlig. I dag har vi ingen fullstendig oversikt da menn kan steriliseres både i offentlige sykehus, herunder poliklinikker tilknyttet sykehus, i private sykehus og i kirurgiske poliklinikker eller i annen spesialistpraksis utenfor sykehus. Sterilisering utenfor offentlige sykehus krever godkjenning av Statsforvalteren. De fleste mannlige steriliseringer utføres poliklinisk, og først fra januar 2008 måtte poliklinikker og avtalespesialister innrapportere prosedyrekoder for somatiske fagområder til NPR. NPR har fra 2014 innrapportert steriliseringsinngrep av menn som er utført ved offentlige sykehus og av avtalespesialister. Det mangler et system for rapportering fra dem som ikke har en slik avtale. Det totale antallet steriliserte menn er derfor svært usikkert.

Mangelfullt tilbud

Majoriteten av mannlige steriliseringer utføres ved private sykehus og hos praktiserende spesialister. Det innebærer at tilbudet om sterilisering av menn innen den offentlige helsetjenesten ikke utgjør et likeverdig tilgjengelig tilbud med hensyn til geografisk bosted, da det er svært mangelfullt i deler av landet.

Sterilisering av menn finansieres av forhøyet pasientbetaling på kr. 1268, som på langt nær dekker de reelle utgiftene som er knyttet til inngrepet. Dette fører antagelig til at sterilisering av menn i svært liten grad utføres i offentlige sykehus og hos avtalespesialister (som inngår i den offentlige helsetjenesten). De aller fleste inngrep foregår hos private spesialister, der den offentlige taksten ikke er til hinder for en betydelig høyere pasientbetaling.

Kilde: Norsk pasientregister

Tabell 5 viser at et begrenset antall offentlige sykehus utfører mannlig sterilisering og at antall inngrep ved offentlige sykehus er redusert fra 861 inngrep i 2014 til 169 inngrep i 2020. Totalt er det rapportert at 1439 menn ble sterilisert i 2014 og kun 863 i 2020, men de reelle tallene er antagelig betydelig høyere.

Leger i spesialisering (LIS) i urologi

LIS i urologi skal utføre minst ti steriliseringer, noe som i dag kan være vanskelig å oppnå innen den offentlige helsetjenesten. Den kirurgiske prosedyren og oppfølgingen må læres bort av en kompetent urolog. Det må samtidig være et tilstrekkelig stort volum for at LIS skal bli trygg på prosedyren og inngrepet for å unngå komplikasjoner. Sterilisering av menn kan i noen tilfeller være teknisk utfordrende.

Fotnoter