Kapittel 1Sammendrag

Det nasjonale koordineringsprosjektet «Bedre bruk av kunstig intelligens» (koordineringsprosjektet) startet opp i siste halvdel av 2019 som en del av arbeidet med nasjonal helse- og sykehusplan (NHSP 2019-2023).  Planperioden avsluttes i løpet av 2023, og koordineringsprosjektet avsluttes i sin nåværende form etter 2023.

I prosjektet samarbeidet Helsedirektoratet, Direktoratet for e-helse, Statens legemiddelverk, de regionale helseforetakene, Kommunesektorens organisasjon (KS), Helsetilsynet og Folkehelseinstituttet. Kompetansenettverket Kunstig intelligens i norsk helsetjeneste (KIN) har vært observatør. Helsedirektoratet har ledet arbeidet.

Flere nasjonale strategier og utredninger peker på kunstig intelligens som en teknologi som kan gi bedre helse- og omsorgstjenester, gi bedre grunnlag for forskning og innovasjon, og bidra til mer effektiv ressursbruk, noe som kan gi helt nye typer helsetjenester og måter å jobbe på.[1] Digitalisering, herunder kunstig intelligens, er også høyt på agendaen i EU, som utvikler og gjennomfører politikk gjennom strategier og som igangsetter en rekke planer, lovendringer og programmer for å understøtte ambisjonene i strategiene.

Statsbudsjettet for 2023 - 2024 skriver at det legges til rette for utvikling, utprøving og innføring av kunstig intelligens gjennom satsing på klinisk forskning, tverretatlig rådgivning om regelverk for miljøer som utvikler og implementerer kunstig intelligens, og bedre tilgang til data og samling av metodevurderingsmiljøene i det nye Direktoratet for medisinske produkter.[2]

Arbeid i koordineringsprosjektet

Målet med koordineringsprosjektet har vært å hjelpe og veilede helse- og omsorgstjenesten slik at den kan lykkes med å ta i bruk kunstig intelligens på en trygg måte.

Arbeidsmetodikken har vært inkluderende og eksplorerende, og det har blitt utviklet et godt samarbeid med sektoren. Representanter fra både spesialist- og primærhelsetjenesten, næringen og akademia har fått mulighet til å spille inn behov direkte til etatene. Behovene har blitt behandlet, konkretisert og prioritert løpende, etter hvert som både tjenesten og KI-feltet har modnes. Dette har resultert i flere rapporter som har kartlagt behov og foreslått tiltak for blant annet bedre regelverksforståelse og bedre tilgang til data.

Tilbakemeldinger fra sektoren er at arbeidet i koordineringsprosjektet har gitt økt felles forståelse blant aktørene for både mulighetsbildet og utfordringer. Sektoren setter pris på tverretatlig regelverksstøtte, gjennom veiledningsmateriell og veiledningstjeneste, og at det er igangsatt arbeid med rammer for kvalitetssikring og standardisering. Samarbeidet med kompetansenettverket KIN har vært viktig for den gode dialogen med sektoren.

Sentrale KI-initiativer i helse- og omsorgstjenesten

De regionale helseforetakene har alle en rekke aktiviteter innen KI på ulike nivåer. Helse Sør-Øst RHF ser behov for å akselerere innsatsen med å ta i bruk kommersielle KI-modeller og har startet med bildediagnostikk. I Helse Vest RHF er det betydelig aktivitet innen forskning knyttet til KI i billeddiagnostikk og innovasjon på flere områder. Helse Nord RHF har sammen med Universitet i Tromsø og Universitetssykehuset i Nord-Norge opprettet Senter for pasientnær kunstig intelligens (SPKI), og styret i Helse Nord RHF vedtok en regional strategi for KI i juni 2021. Helse Midt-Norge RHF vurderer å ta i bruk KI-modeller som del av EPIC-løsningen som utgjør Helseplattformen. Mange kommuner er i gang med å benytte kunstig intelligens i helse- og omsorgstjenestene for å sikre bærekraftig velferd, møte de demografiske utfordringer og for å kunne levere gode tjenester til innbyggerne.

Anbefalinger

Innføringen av KI i helse- og omsorgstjenesten har gått saktere enn noen forventet i starten av planperioden. Gjennom planperioden har antall KI-aktiviteter økt innen forskning og utprøving og de første tjenestene tar KI i klinisk bruk. Det forventes at behovet for hjelp fra etatene vil øke i takt med at flere tar i bruk KI-systemer i helsetjenesten framover. Samtidig vil det komme flere nye regelverk og stilles flere krav til aktørene.

Koordinerings­prosjektet anbefaler derfor at de tiltakene som er igangsatt fortsetter, samtidig med at det startes opp noen nye tiltak for å hjelpe helse- og omsorgssektoren å ta i bruk KI i tjenestene på en forsvarlig og trygg måte.

Anbefalingene i denne rapporten kommer fra styringsgruppen til koordineringsprosjektet «Bedre bruk av kunstig intelligens». Prioritering av foreslåtte tiltak, utpeking av ansvarlige for tiltakene og allokering av ressurser gjøres gjennom de ordinære virksomhetsprosessene i etatene og satsninger initiert fra departementet.

Tiltak som fortsetter

Nedenfor er forslag til tiltak som fortsetter fra 2023.

Veilede om og tilpasse til eksisterende og kommende regelverk                     

Koordineringsprosjektet anbefaler

• at tverretatlig regulatorisk veiledning fortsetter, med noen forbedrings- og utviklingspunkter.
• at Helsedirektoratet har hovedansvar for veiledningstjenesten fra 2024, med bidrag fra Direktoratet for medisinske produkter og Helsetilsynet, etter deres respektive forvaltningsansvar.

Det er behovet til sektoren som må være førende for veiledningstjenesten. I og med at behovet er varierende og på ulikt kompetansenivå må veiledningstjenesten være fleksibel i hvordan veiledning tilbys og hvilke saker som behandles. Det er behov for å kunne skalere tjenesten både opp og ned.

Dersom behovet øker og blir tydeligere bør det vurderes om tilbudet bør utvides til å være en regulatorisk sandkasse og om andre etater og områder bør inngå i tjenesten.

Rammer for kvalitetssikring

Koordineringsprosjektet anbefaler:

• at arbeidet med å utvikle rammer for kvalitetssikring fortsetter. Utviklingen av rammene gjøres løpende og i tett dialog med sektoren, bla via brukerpanelet, som både gir innspill til leveransene og er med på å prioritere tematikk som skal behandles i de neste trinnene. 
• at helsesektoren engasjerer seg i relevant standardiseringsarbeid for KI, slik at den både kan bygge kompetanse på og bidra inn i standardiseringsarbeid.
• at metodevurderinger (HTA) (Health Technology Assessment) videreutvikles til å kunne favne vurderinger av KI-systemer.

Tverretatlig kunnskap og kompetanse om KI 

Koordineringsprosjektet anbefaler:

• at etatene fortsetter å bygge kompetanse på KI-området.
• at etatene etablerer en eller flere permanente arenaer som gjør det mulig å fortsette å samarbeide om produkter og tjenester som krever tverretatlig samarbeid. Det kan for eksempel være et nettverk med fagpersoner som har mål om å ha kompetansehevende arrangement jevnlig og lavterskel informasjonsutveksling.

Tverretatlig informasjonsside

Koordineringsprosjektet anbefaler:

• at den tverretatlige informasjonssiden fortsetter å publisere veiledningsmateriale, kunnskapsoppsummeringer og annen informasjon om KI fra helseetatene. Det anbefales at Helsedirektoratet fortsetter som redaktør. 

Koordinering og samarbeid om KI

Koordineringsprosjektet antar at helsetjenesten i økende grad vil anskaffe, utvikle og ta i bruk KI-løsninger. Samtidig vil det komme flere nye regelverk og stilles flere krav til aktørene. Dermed forventes det at behovet for hjelp og støtte vil øke – både fra myndighetene og mellom aktørene i sektoren.

Koordineringsprosjektet anbefaler:

• at tverretatlig samarbeid om KI i helse- og omsorgssektoren fortsetter.
• at Helse- og omsorgsdepartementet tydeliggjør en forventning om fortsatt samarbeid mellom etatene på KI-området.
• at det etableres en arena der etaene, RHF-ene, KS og KIN kan fortsette å ha dialog og strategiske diskusjoner, tilsvarende dagens styringsgruppemøter.
• at de tverretatlige samarbeidsprosjektene om KI i helse- og omsorgssektoren behandles og følges opp i Nasjonal rådsmodell for e-helse.

Nye tiltak

Nedenfor er forslag til nye tiltak, som vil kreve ressurser og kapasitet utover det etatene i dag er satt opp med.

Nasjonal KI-strategi for trygge og effektive helse- og omsorgstjenester

I tillegg til å videreføre ovennevnte tiltak, uttrykker sektoren et behov for å se på organiseringen av helse- og omsorgssektoren og å utarbeide en forpliktende strategi for implementering av KI i helse- og omsorgstjenesten.

Koordineringsprosjektet anbefaler:

• at det utarbeides en nasjonal KI-strategi for trygge og effektive helse- og omsorgstjenester, i samarbeid mellom sektoren, etatene, pasientorganisasjoner, forskningsmiljøer og andre relevante miljøer.

Strategien skal drøfte og foreslå handlinger på en rekke tiltaksområder​:

• Regulatoriske forutsetninger for å ta i bruk KI  ​
• Styrke kapasitet og kompetanse på KI-feltet  ​
• Samordnende, organisatoriske og institusjonelle grep​
• Utvikling og anskaffelser av KI-løsninger   
• Tilgang til data og infrastruktur for trening, validering og finjustering (fine tuning)
• Finansieringsbehov, finansieringsløsninger og kost-nytteanalyser

Strategien vil tydeliggjøre virkemidler, oppgaver, ansvar og roller for relevante aktører på flere nivåer, og skissere en nasjonal teknisk, organisatorisk og institusjonell infrastruktur for håndtering av KI-feltet innen helsetjenesten.​

Bruk av store (språk)modeller i helse- og omsorgstjenesten

Koordineringsprosjektet anbefaler:

• at etatene fortsetter å bygge kompetanse på språkmodeller
• at etatene, sammen med helse- og omsorgstjenesten, vurderer hvilke bruksområder der slike modeller kan være nyttige og hensiktsmessige
• at etatene vurderer hvilke risikoer disse modellene introduserer, og identifiserer tiltak for å sikre at helsetjenesten har tilgang på språkmodell(er) som er godt tilpasset språket og kulturen som brukes i den norske helse- og omsorgstjenesten.

Fotnoter