Kapittel 2Innledning

Bakgrunn

Fra 1.1.2016 fikk kommunene plikt til å ha et kommunalt døgntilbud for øyeblikkelig hjelp, jf. Helse og omsorgstjenesteloven $ 3-5. De første plassene ble opprettet i 2012, og tilbudet ble faset inn i kommunene fram mot 2016. I første omgang omfattet tilbudet i hovedsak somatiske diagnoser, men fra 1.1.2017 ble plikten utvidet til å gjelde voksne pasienter med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblemer.

Helsedirektoratet har samlet inn informasjon om aktiviteten i øyeblikkelig hjelp døgntilbud (ØHD) siden oppstarten av tilbudet, med unntak av 2020. Synonymt med ØHD brukes også KAD, kommunale akutte døgnenheter, men i dette notatet bruker vi den juridiske termen ØHD og vi beskriver bruken av ØHD for årene 2017, 2018, 2019, 2021 og 2022.

Hensikten med opprettelsen av øyeblikkelig hjelp døgntilbud i kommunene, er blant annet å unngå innleggelser i sykehus når dette ikke er nødvendig eller ønskelig. ØHD-plassene gir også pasientene et tilbud nærmere hjemmet og involverer kommunene tidligere i pasientforløpet.

Rapporteringen inngår ikke som en del av kommunenes ordinære rapporteringssystemer. Dette innebærer at rapporteringen, både ute i kommunene og sammenstilling av data i Helsedirektoratet, er preget av mye manuelt arbeid. Vi har fått tilbakemelding fra flere kommuner om at denne rapportering er svært tidkrevende. I tillegg vil mulige feilkilder være mange når data hentes inn på denne måten. Det jobbes med å implementere rapporteringen av ØHD i Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR), og et forslag om løpende rapportering ble sendt på høring våren 2023.

Om datagrunnlaget

Datainnsamlingen for 2022 ble samlet inn i perioden januar til april 2023. Informasjonsinnhentingen har foregått ved at kommunene ble bedt om å fylle ut et Excel-skjema. Rapporteringsskjemaet gir aggregert kommunefordelt informasjon om kjønn, alder, innleggelser og oppholdstid. I tillegg inngår informasjon om innleggelsesdiagnose, innleggelsestidspunkt, hvor pasienten er henvist fra, hvem pasienten er henvist av og hvor pasienten er skrevet ut til per rapporteringsenhet.

Mange kommuner har etablert ØHD i samarbeid med én eller flere andre kommuner. Vi bruker begrepet "vertskommune" om den kommunen som har tilbudet fysisk plassert hos seg, og begrepet "samarbeidskommune" om kommuner som ikke har tilbudet lokalisert i egen kommune. Begrepet "enhet" blir brukt om hver enkelt ØHD, uavhengig av om det inngår én eller flere kommuner. Dersom tilbudet er etablert i samarbeid med andre kommuner, har vertskommunene rapporteringsansvaret, og rapporterer på vegne av alle kommunene i samarbeidet.

Som en følge av at plikten for ØHD ble utvidet til også å gjelde pasienter med psykisk helse- og/eller rusmiddelproblemer fra 1.1.2017, ble kommunene bedt om å rapportere på innleggelser i tilbudet også knyttet til denne pasientgruppen. Flere enheter har opplyst at det i statistikken er vanskelig å skille innleggelser for denne pasientgruppen fra andre innleggelser. Videre er det flere enheter som ikke har avsatt spesifikke plasser til denne pasientgruppen, men som bruker de allerede etablerte plassene uavhengig av årsak til innleggelse. På grunn av svakt datagrunnlag har vi i denne rapporten valgt å ikke se spesifikt på innleggelser innen psykisk helse og rus.

Antall enheter og kommuner som ligger til grunn for de ulike tabellene og figurene varierer. Dette skyldes at ikke alle rapporteringsenhetene har levert alle opplysningene som ble etterspurt i skjemaet. Årsakene til dette kan være at opplysningene ikke er lett tilgjengelig, manglende rutiner for registrering og/eller problemer knyttet til statistikkuttrekk fra fagsystemene. Dette, samt risiko for feilregistrering, påvirker kvaliteten av dataene.

Data fra sykestuene ble til og med 2017 samlet inn av Norsk Pasientregister (NPR). Fra 2018 ble data fra sykestuene samlet inn på samme måte som øvrige ØHD-enheter. I tallene fra sykestuene inngår all aktivitet som er registrert som øyeblikkelig hjelp, noe som innebærer at det kan inngå innleggelser som ikke er knyttet til ØHD. Årsaken til dette er at vi har fått tilbakemeldinger om at det for enkelte sykestuer er vanskelig å skille mellom innleggelser i ØHD fra øvrige innleggelser.

I beregningen av antall plasser har vi tatt utgangpunkt i det som rapporteringsenhetene selv har oppgitt. Det er grunn til å tro at noen kommuner har oppgitt antall plasser etter det de får tilskudd til å ha, f.eks. 0,5 plass, mens andre kommuner har rundet dette opp til f.eks. én plass. Summen av plasser er derfor ikke helt nøyaktig, noe som har innvirkning på beregning av beleggsprosent.

Tidligere år har vi ikke bedt om eksakt antall dager pasienter har oppholdt seg i ØHD, men heller antall opphold som varer under ett døgn, ett døgn, to døgn, tre døgn, fire døgn eller fem døgn eller mer. Ved å bruke denne inndelingen har vi beregnet et estimat for totalt antall dager. For å gjøre dette har vi satt opphold som varer under ett døgn til 0,5 dager og opphold som varer fem døgn eller mer til ni dager. For 2022 ba vi også om eksakt antall dager pasientene har oppholdt seg i ØHD dersom det var tilgjengelig for enhetene. Figur 1 viser hvordan antall rapporterte dager og estimerte dager samsvarer for enhetene som ga oss informasjon om de faktiske oppholdsdagene. For de fleste kommunene vi kunne sammenligne med, stemte estimatene godt overens med de faktiske oppholdsdagene i 2022. Oslo kommune var imidlertid et unntak, og rapporterte 33 prosent flere døgn enn anslått i 2022. På bakgrunn av dette har vi gjort egne antagelser om varigheten på innleggelser over fem døgn hos Oslo i årene 2017–2019 og 2021, som medfører høyere anslag enn en antatt varighet på ni dager.[1]

Beleggsprosent er beregnet ut fra oppgitt antall plasser og estimerte oppholdsdøgn (estimerte oppholdsdøgn/(antall plasser * 365)).  Ettersom det er knyttet usikkerhet til både antall plasser og estimerte oppholdsdøgn, kan beleggsprosenten være unøyaktig.

Fotnoter