Du benytter en nettleser vi ikke støtter. Se informasjon om nettlesere

Kapittel 6Resultater 2021 og trender fra 2012

Omfanget av pasientskader

I 2021 er det estimert at det oppsto minst én pasientskade (alvorlighetsgrad E-I) i 12,8 % av sykehusoppholdene ved somatiske sykehus i Norge. Se tabell 1.

Tabell 1 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade i norske sykehus i perioden 2012-2021.

                                                        

% av alle sykehusopphold (95% konfidensintervall)

 

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

Sykehusopphold med minst én skade (E-I)

13,7 %

(12,5-15,1)

13,0 %

(11,7-14,2)

13,9 %

(12,1-16,1)

13,7 %

(12,1-15,3)

13,9 %

(12,3-15,6)

13,7 %

(12,5-15,2)

11,9 %

(10,8-13,1)

12,4 %

(11,4-13,6)

13,1 %

(11,9-14,5)

12,8 %

(11,5-14,3)

Antall undersøkte sykehusopphold

11 728

10 986

8 804

8 887

8 390

7 430

8 870

8 870

9 097

9 096

Antall sykehusopphold som det er trukket fra

593 046

569 714

569 180

601 602

631 860

609 247

613 392

616 227

563 228

587 013

Antall GTT-team

47

45

36

35

34

30

33

33

34

34

Trenden for andel sykehusopphold med minst én pasientskade for alle alvorlighetsgrader samlet (E-I) har vært svakt nedadgående fra 2012 til 2021 (p = 0,102), se figur 1.

Figur 1 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade for samlekategorien E-I, med 95 % konfidensintervall og lineær tidstrend for perioden 2012-2021.
Figur 1 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade for samlekategorien E-I, med 95 % konfidensintervall og lineær tidstrend for perioden 2012-2021.

Andel sykehusopphold med minst én pasientskade etter alvorlighetsgrad

Tabell 2 viser tall for de individuelle alvorlighetsgradene E, F, G, H og I.

I 2021 var det pasientskader som var forbigående og førte til forlenget sykehusopphold (F) som var de mest hyppige med 7,5 %. Forbigående skade som kun krevde behandling (E) forekom ved 5,8 % av oppholdene. De mest alvorlige skadene, langvarig skade eller varig mén (G), der det var nødvendig med livreddende behandling (H) eller der skaden bidro til at pasienten døde (I), forekom ved henholdsvis 0,40 %, 0,16 % og 0,28 % av sykehusoppholdene.

Tabell 2 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade i norske sykehus i perioden 2012-2021. Individuelle alvorlighetsgrader.

Alvorlighetsgrader               

% av alle sykehusopphold (95% konfidensintervall)

 

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

Sykehusopphold med forbigående skade som krevde behandling (E)

6,5 %

(5,4-7,5)

6,4 %

(5,7-7,2)

6,5 %

(5,5-7,5)

6,1 %

(5,3-6,9)

5,1 %

(4,4-5,8)

5,3 %

(4,7-6,0)

5,2 %

(4,6-5,8)

4,1 %

(3,4-4,8)

5,5 %

(4,8-6,2)

5,8 %

(5,0-6,5)

Sykehusopphold med forbigående skade som førte til forlenget sykehusopphold (F)

6,4 %

(5,5-7,3)

6,7 %

(5,7-7,8)

7,3 %

(5,9-8,8)

7,9 %

(6,5-9,4)

8,8 %

(7,3-10,3)

8,2 %

(7,2-9,7)

6,9 %

(6,0-8,0)

8,4 %

(7,6-9,4)

7,6 %

(6,5-8,8)

7,5 %

(6,3-8,7)

Sykehusopphold med langvarig skade eller varig mén (G)

0,70 %

(0,53-0,86)

0,72 % (0,53-0,92)

0,65 % (0,49-0,85)

0,59 % (0,40-0,79)

0,63 %

(0,40-0,87)

0,76 %

(0,51-1,05)

0,37 %

(0,27-0,51)

0,44 %

(0,27-0,66)

0,65 %

(0,45-0,87)

0,40 %

(0,24-0,59)

Sykehusopphold med skade som førte til at livreddende tiltak var nødvendig (H)

0,37 %

(0,21-0,53)

0,20 % (0,08-0,33)

0,28 % (0,16-0,42)

0,17 % (0,10-0,26)

0,28 %

(0,17-0,39)

0,12 %

(0,06-0,20)

0,28 %

(0,13-0,54)

0,20 %

(0,13-0,25)

0,30 %

(0,19-0,44)

0,16 %

(0,09-0,24)

Sykehusopphold med skade som bidro til at pasienten døde (I)

0,37 %

(0,23-0,51)

0,30 % (0,21-0,40)

0,25 % (0,16-0,35)

0,17 % (0,07-0,27)

0,27 %

(0,20-0,36)

0,19 %

(0,11-0,25)

0,18 %

(0,11-0,27)

0,12 %

(0,07-0,17)

0,15 %

(0,07-0,25)

0,28 %

(0,10-0,51)

Av figur 2 ser vi at, selv om det har vært en liten økning i forekomst av sykehusopphold med forbigående pasientskader som kun krevde behandling (E) fra 2020 til 2021, er det en statistisk signifikant avtagende trend for perioden 2012 til 2021 (p = 0,042).

Fra 2020 til 2021 har omfanget av forbigående skader som førte til forlenget sykehusopphold (F) vært uendret. Trenden for perioden 2012 til 2021 er svakt, men ikke statistisk signifikant økende (p = 0,215).

Figur 2 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade for de individuelle alvorlighetsgradene E og F, med lineære tidstrender for perioden 2012-2021.
Figur 2 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade for de individuelle alvorlighetsgradene E og F, med lineære tidstrender for perioden 2012-2021.

De mest alvorlige skadene som har gitt langvarig skade eller varig mén (G), skade hvor det har vært nødvendig med livreddende behandlingstiltak (H), eller der skaden har bidratt til at pasienten døde (I) er mindre hyppige enn skader av lettere alvorlighetsgrader (E og F). Disse er derfor vist i separate figurer for å fremstille trenden bedre. Figurene 3 og 4 viser den estimerte forekomsten av disse over tid.

I perioden 2012 til 2021 har andelen av skader som resulterte i langvarig skade eller varig mén (G) hatt en statistisk signifikant nedadgående trend (p = 0,051). Andelen skader som krevde livreddende behandling (H) har vært stabil i perioden (p = 0,342). Som følge av en oppadgående trend de siste to årene, har andelen skader som bidro til at pasienten døde (I) hatt en svakere nedadgående trend enn tidligere år for hele perioden (p = 0,067).

Figur 3 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade for individuell alvorlighetsgrad G, med lineær tidstrend for perioden 2012-2021.
Figur 3 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade for individuell alvorlighetsgrad G, med lineær tidstrend for perioden 2012-2021.
Figur 4 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade for de individuelle alvorlighetsgradene H og I, med lineære tidstrender for perioden 2012-2021.
Figur 4 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade for de individuelle alvorlighetsgradene H og I, med lineære tidstrender for perioden 2012-2021.

Måloppnåelse for det enkelte helseforetak/sykehus/fagområde

Det er ikke gjennomført analyser for måloppnåelse for det enkelte helseforetak/sykehus/fagområde. Kontrollgrafer, som fremstiller utviklingen for det enkelte helseforetak/sykehus/fagområde de siste fem årene, finnes i vedlegg 2. Disse viser, som for tidligere år, at det er relativt stor variasjon i utviklingen over tid når det gjelder andel sykehusopphold med minst én skade. For noen helseforetak/sykehus/fagområder ser vi en nedgang i pasientskader, hos andre er det en økning.

Aktivitetsnivået for de ulike helseforetakene har blitt noe påvirket av covid-19 også i 2021. Trekking av sykehusopphold fra et mindre utvalg enn vanlig, kan påvirke resultatene for det enkelte helseforetak. Vedlegg 4 viser antall sykehusopphold det er trukket fra i 2020 og 2021 per GTT-team. Totalt sett er det en økning på 4,2 % i antall sykehusopphold det er trukket fra sammenlignet med 2020. Antall sykehusopphold det ble trukket fra i 2020 var ca. 9 % lavere enn i 2019.

Skadetyper

Figur 5 viser andel sykehusopphold med minst én pasientskade i 2021 for alle alvorlighetsgrader samlet (E-I) fordelt på skadetyper, med 95 % konfidensintervall. Skadetyper som er knyttet til kirurgi (se Skadetyper) er markert med ** foran teksten og i lysegrønn farge. Når vi ser på skadetyper uten felles gruppering av kirurgisk skade, ser vi at de fire mest hyppige skadetypene er legemiddelrelatert skade (2,3 %), annen infeksjon (1,9 %), postoperativ sårinfeksjon (1,5 %) og urinveisinfeksjon (1,5 %).

Figur 5 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade i 2021 fordelt på skadetyper, med 95 % konfidensintervall. Alvorlighetsgrad E-I.
Figur 5 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade i 2021 fordelt på skadetyper, med 95 % konfidensintervall. Alvorlighetsgrad E-I.

Det oppsto en skade knyttet til kirurgi i 4,4 % av alle sykehusopphold, med 95 % konfidensintervall fra 3,7 % til 5,0 %.

Oversikt over forekomsten av de 23 ulike skadetypene for alvorlighetsgrad E-I finnes i vedlegg 1. Det har vært noe varierende rekkefølge på hyppigheten av de ulike skadetypene i perioden 2012 til 2021, samtidig som enkelte skadetyper gjennomgående forekommer hyppigere enn andre. Figur 6 viser variasjonen i forekomsten av de ulike skadetypene for perioden 2017 til 2021 og alle alvorlighetsgrader samlet (E-I).

Figur 6 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade i 2017-2021 fordelt på skadetyper. Alvorlighetsgrad E-I.
Figur 6 Andel sykehusopphold med minst én pasientskade i 2017-2021 fordelt på skadetyper. Alvorlighetsgrad E-I.

Siste faglige endring: 13. september 2023