Risikostyring
Helsedirektoratet vil i samarbeid med fylkesmennene og DSB forsterke arbeidet med god veiledning på risikostyring.
Helsedirektoratets veiledningsdokumenter om kommunal helse- og omsorgsberedskap og om legemiddelberedskap revideres.
Det utvikles øvingspakker og e-læring inne helseberedskap og beredskapsledelse.
Helsedirektoratet etablerer et forum for beredskapsansvarlige i sektoren.
IKT – informasjonssikkerhet, personvern og beredskap
Utarbeide en egen nasjonal IKT-beredskapsplan for helse- og omsorgssektoren som en del av Nasjonal helseberedskapsplan.
Sterkere styring av IKT-sikkerhet fra Helse- og omsorgsdepartementet ved å stille felles krav til hele sektoren.
Forsterking og utviding av kapasitetene hos HelseCERT for å drive digital beskyttelse i dybden i virksomhetenes infrastruktur, samt å forsterke virksomhetenes evne til egenbeskyttelse og håndtering ved uønskede digitale hendelser.
Etablere en arena for informasjonsdeling i forhold til sikkerhetshendelser.
Helsedirektoratet anbefaler at det utvikles et kart for sektoren over myndighetsroller, systemeierskap og leverandører som beskrevet over. Dette skal være til bruk i beredskapsarbeidet, og bør unntas offentlighet.
Roller og ansvar knyttet til IKT-beredskap og nasjonal kriseledelse i sektoren må avklares nærmere.
Forsyning av legemidler og medisinsk utstyr
Helsedirektoratet viser til legemiddelrapporten.
Helsedirektoratet ser behov for en ROS-vurdering av medisinsk utstyr og forbruksmateriell.
Sikkerhetspolitiske kriser og læring etter Trident Juncture 2018
Helsedirektoratet vil gjennomføre et samlet oppfølgingsarbeid etter Trident-øvelsene.
Helsedirektoratet foreslår at HOD utreder prioritering i beredskapssituasjoner nærmere.
Helsepersonell
Helsedirektoratet foreslår å vurdere hjemmel for beordring av alt autorisert helsepersonell, også de som til daglig jobber utenfor helsesektoren.
Evakuering i storby
Helsedirektoratet foreslår at DSB utvikler et evakueringsscenario der større bykommuner deltar.
Kommunikasjon i krise- og beredskapssituasjoner
Kommunikasjon med og mellom samvirkepartene må trenes jevnlig. Organisatoriske endringer må innarbeides, og ansvars- og fullmaktsforhold i beredskaps- og krisesituasjoner gjennomgås.
Forvaltning og formidling av gradert informasjon må trenes.
Det bør foretas en sentral gjennomgang av hvem som trenger å ha utstyr for gradert kommunikasjon.
Helsedirektoratet anbefaler en evaluering av Helse-CIM som kommunikasjonsverktøy i krise.
Drikkevannsforsyning
Kommuner, vannverk og større virksomheter (helseforetak, fengsler osv.) bør arbeide mer sammen om vurdering av risiko og sårbarhet, avstemming av planer og kriseløsninger.
Helsedirektoratet foreslår et utviklings- og avklaringsarbeid for hvordan kompetanse, veiledning og ressurser best mulig kan benyttes for å sikre god kvalitet i drikkevannsforsyningen. I dette arbeidet bør også Mattilsynet, FHI, DSB, Helsetilsynet og representanter for vannforsyningssystemet delta.
Helsedirektoratet har også tatt initiativ til et samarbeid mellom myndighetsorganer om avklaringer innen beredskap for og tilsyn med nødvann.
Det bør etableres en ordning som kan initiere innovasjonsprosjekter for utbedring av vannledningsnettet, for eksempel gjennom fond for teknologiutvikling i vannbransjen.
Bortfall av strøm
Kommuner og helseforetak bør gjennomgå sine planer for å sikre nødløsninger og at man prioritet hos lokal strømleverandør.
Ekstremvær
Helsedirektoratet anbefaler alle helse- og omsorgstjenester å gjøre grundige risikovurderinger og øve på utfordringene ved ekstreme værforhold og flom.
Revisjon av nasjonal helseberedskapsplan
Helsedirektoratet leder et utviklingsarbeid med å utarbeide en nasjonal operativ beredskapsplan i samarbeid med sektoren. Dette ses i sammenheng med oppfølging av læring etter Trident Juncture 2018.
Forvaltningen av alle tilgjengelige kritiske innsatsfaktorer bør beskrives i planen.
Samordning av tilsyn med beredskapslovgivning
Helsetilsynet og DSB utfører samordnede tilsyn med kommunenes beredskapsaktiviteter.
Sikkerhetsloven
Helsedirektoratet anbefaler følgende tiltak gjennomført av alle virksomheter i sektoren underlagt sikkerhetsloven:
- Etablere overordnede mål og helhetlige styringssystemer for sikkerhet
- Etablere sikkerhetsorganisasjoner
- Gjennomføre verdi- og skadevurderinger
- Gjennomføre risikovurderinger og klassifisering av skjermingsverdige verdier
- Videreutvikle sikkerhetskulturen
- Utnytte eksisterende kompetanse i sektoren i arbeidet med informasjonssikkerhet og andre deler av forebyggende sikkerhet
- Innarbeide sikkerhetstruende hendelser i virksomhetenes beredskapsplaner og øvelser
Helsedirektoratet vil selv ta ansvar for følgende tiltak:
- Gjennomgå og oppdatere krav til varsling og rapportering av ekstraordinære hendelser
- Videreutvikle fagnettverket om forebyggende sikkerhet
- Vurdere en egen trusselanalyse av helsesektorens utsatthet for tilsiktede handlinger
Utrykte vedlegg
- Oversikt over risiko og sårbarhet i helse- og omsorgssektoren, rapport til HOD i 2015
- IS-2635 «Overordnede risiko- og sårbarhetsvurderinger i helse- og omsorgsektoren», Helsedirektoratet, rapport til HOD i 2017
- Oppdatering risiko- og sårbarhetsvurderinger for helse- og omsorgssektoren, brev til HOD, 2018
- IS-2837 «Nasjonal legemiddelberedskap – vurderinger og anbefalinger», Helsedirektoratet 2019
- IE-1047 «Overordnet IKT-ROS for helse- og omsorgssektoren», Direktoratet for e-helse, 2019
- DSB-rapport «Analyser av krisescenarier 2019»
- Oppdragsbrev fra HOD om iverksetting av ny sikkerhetslov i helse- og omsorgssektoren
- EI-1012 «Informasjonssikkerhet ved bruk av private leverandører i helse- og omsorgssektoren», Direktoratet for e-helse 2017