Kapittel 1.3Stabil andel lister har hatt vikar, men flere vikardager

Andelen lister som har hatt vikar i løpet av et tertial er ganske stabilt. Vikarbruk målt i antall vikardager var imidlertid 8 prosent høyere samlet for 1 og 2 tertial i 2022 sammenlignet med i 2021.

Legevikarer brukes både til å dekke opp for fastlegers fravær og betjene ubesatte fastlegelister. I en situasjon med flere ubesatte lister og høyt press, er fastlegetjenesten helt avhengig av god tilgjengelighet til kompetente vikarer. Omfattende vikarbruk og hyppig skifte av vikarer gir lav kontinuitet i tjenesten. Avtalt kollegial fraværsdekning er ikke inkludert i våre tall.

Vikarbruk måles her på to måter:

1. Andel lister med fast lege og lister uten fast lege som har hatt vikar siste tertial (hvor mange).[1]
2. Sum vikardager[2] korrigert for stillingsprosent basert på rapporterte vikaravtaler (hvor mye).

Behovet for vikarer varierer gjennom året, det er derfor hensiktsmessig å sammenligne samme perioder i ulike år. I andre tertial 2022 var det meldt inn en eller flere vikaravtaler knyttet til 86 prosent av listene uten fast lege. I 2021 gjaldt det også 86 prosent av listene, mens andelen var 80 prosent i andre tertial 2019 og 2020. Antallet vikardager knyttet til ubesatte lister ble mer enn fordoblet fra 2019 til 2022 (summert antall dager T1 og T2).

Andelen fastlegelister registret med vikar(avtale) har ligget mellom 26-29 prosent per tertial i årene 2019-2022 (Figur 1.7). Antallet registrerte dager med vikar for lister med fast lege økte med 11 prosent fra 2019 til 2022 (summert antall dager T1 og T2) (Tabell 1.1).

86 prosent av listene uten fast lege hadde en eller flere vikarer i 2. tertial 2022 (Figur 1.7). Dette er uforandret fra tilsvarende tertial i 2021, og 6 prosentpoeng høyere enn i 2019. 14 prosent av listene uten fast lege har ikke hatt vikar tilknyttet listen i løpet av 2.tertial, men flere av disse listene er betjent av andre fastleger. Hvor mange av listeinnbyggere som må skaffe seg legetjenester via legevakt, helprivate leger eller andre steder, har Helsedirektoratet ikke oversikt over. Vi har heller ikke nok kunnskap om den medisinske oppfølgingen av innbyggere uten fast lege og om deres bruk av legevakt og spesialisthelsetjenester skiller seg fra pasienter på liste med fast lege.

Samlet for besatte og ubesatte lister økte antall dager med vikar med 23 prosent fra 2019 til 2022 (+ 26 153 dager). 57 prosent av økningen henger sammen med veksten i lister uten fast lege.

Kilde: FLO.

Måles utvikling i vikarbruk i vikardager per 1 000 listeinnbygger ser vi også en økning (Figur 1.8). Sammenligner man 2. tertial i 2022 med samme periode i 2019 har antall vikardager per 1 000 innbygger økt fra 11,2 til 13,3 dager. Det forventes at økningen kan være noe større grunnet mulig etterslep i innregistrering av vikaravtaler for andre tertial 2022.

Nordland og Troms og Finnmark har høyest bruk av vikar målt som antall vikardager per 1 000 listeinnbygger (Vedleggstabell V15). Vestfold og Telemark er (fortsatt) fylket med sterkest vekst i antall vikardager fra 2.tertial 2019 til 2.tertial 2022 (+ 94 %).

Veksten ses både i bruk av vikar knyttet til lister med fast lege og lister uten fast lege. For lister uten fast lege har alle fylker så nær som Oslo har hatt økning i bruken av vikar beregnet som vikardager. Høyest vekst i bruk av vikar for lister uten fast lege finner man i Rogaland. Her må man være obs på at lav bruk av vikar i utgangspunktet kan si store prosentvise endringer.

Tall fra FLO og helsepersonellregisteret pr. 30.4.2022 viser at 187 av ca. 900 vikarer (ca. 20 %) i fastlegeordningen oppfyller ikke kravene til kompetanse i kompetanseforskriftens § 3. Ingen av disse 187 legene har gjennomført LIS1-tjeneste. Hvordan kvaliteten på deres tjenester sikres, vet vi lite om. Helsetilsynet viser i sin rapport i 2022 at kommunens evne og mulighet til å levere forsvarlige allmennlegetjenester er utfordret.[3]