Kapittel 4Bedre kvalitet

5.4.1 Noklus

Formål og hovedprioriteringer

Målet er å bedre kvaliteten og sikkerheten på laboratorietjenestene i sykehjem og hjemmetjenesten. Kommuner skal tilbys tilslutning til Noklus og få opplæring.

Resultatrapport 2020

902 sykehjem deltok i Noklus ved utgangen av 2020, og i løpet av året fikk 212 sykehjem besøk og 30 videomøter ble avholdt. Det ble arrangert 220 kurs på sykehjemmene for 1600 sykehjemsansatte.

Målet med hjemmetjenesteprosjektet er gradvis å inkludere hjemmetjenesten i hele landet ved å tilby to års gratis deltakelse i Noklus, slik at all laboratorievirksomhet i hjemmetjenesten blir kvalitetsforbedret. Dette vil innebære et viktig kvalitetsløft for primærhelsetjenesten. Med dagens bevilgning er prosjektet planlagt å være ferdig ved utgangen av 2026. Koronapandemien har generelt ført til færre besøk og kurs. Hjemmetjenesten samarbeider med flere aktører (sykehjem, fastlegekontor, legevakt). Det er ekstra viktig med rutiner/prosedyrer som sikrer god samhandling mellom helsepersonell i hjemmetjenesten og fastlegekontorene, og mellom helsepersonell i sykehjem og sykehjemslegen. I 2020 ble det gjennomført 57 besøk og 151 annen type oppfølging via e-post, video/telefonmøter. Det ble arrangert 106 lokale kurs med til sammen 697 deltakere hos enheter i prosjektet.

5.4.2 Livsglede for eldre og livsgledesertifisering

Formål og hovedprioriteringer

Stiftelsen Livsglede for eldre har siden 2013 drevet en nasjonal sertifiseringsordning av Livsgledehjem. Formålet med ordningen er å styrke den aktive omsorgen og ivareta brukernes sosiale og kulturelle behov. Tiltaket skal bidra til at alle sykehjem som ønsker det får opplæring, støtte og veiledning til å sette aktiviteter og gode opplevelser for den enkelte sykehjemsbeboer i system. Det er lagt opp til en gradvis spredning av tilbudet. Ordningen er videreført som en del av Kompetanseløft 2025.

Resultatrapport 2020

Ved utgangen av 2020 var det totalt 110 sertifiserte sykehjem, 6 færre enn året før. Låste dører på sykehjem har ført til utsatte førstegangs sertifiseringer, digitale møter og samlinger, og enkelte sykehjem (11 av 25 i prosess) har sett seg nødt til å «fryse» sertifiseringsprosessen på grunn av koronarelaterte omprioriteringer. To kommuner har i 2020 avsluttet sitt samarbeid med LFE, og har dermed mistet sin sertifisering. Tre virksomheter har mistet sin sertifisering grunnet ikke tilfredsstillende krav, og er på nytt i prosess for å bli et sertifisert Livsgledehjem. I tillegg har en del kommuner bygget nye og større institusjoner, slik at flere tidligere livsgledehjem har blitt slått sammen til ett. Ingen nye kommuner så det gjennomførbart å starte opp prosessen med å bli et livsgledehjem høsten 2020, da kommunene hadde andre prioriteringer. 4 nye kommuner har så langt startet opp prosessen mot å bli et livsgledehjem i 2021.

5.4.3 Bruker- og pårørendeerfaringer

Formål og hovedprioriteringer

Helsedirektoratet fikk i 2015 i oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet å utvikle bruker- og pårørendeundersøkelse som metode for å få kunnskap om brukeropplevd kvalitet i tjenestene. Helsedirektoratet leverte rapporten «Utvikling av nasjonale bruker- og pårørendeundersøkelser. Kommunale helse- og omsorgstjenester» i juni 2016. Rapporten ga anbefalinger for hvordan bruker- og pårørendeundersøkelser for kommunale helse- og omsorgstjenester kan gjennomføres. I 2017 fikk direktoratet i oppdrag å etablere nasjonale bruker- og pårørendeundersøkelser via et nasjonalt program som skulle benytte eksisterende infrastruktur, kompetanse og fagmiljø, ved å bruke bedrekommune.no. Nasjonale bruker- og pårørendeundersøkelser som skal tjene flere formål:

• Lokalt forbedringsarbeid
• Sammenlikning mellom kommuner
• Nasjonal styring

I 2018 ble det gjennomført en pilot for bearbeiding av en eksisterende undersøkelse som benyttes av en rekke kommuner gjennom bedrekommune.no i samarbeid med KS, Kommuneforlaget (KF) og FHI. Formålet med pilotundersøkelsen var å teste et validert spørreskjema og metoden og for å danne grunnlag for å implementere forbedringene i undersøkelsesbatteriet til KF og KS som brukes av kommunene. Resultater og erfaringer fra piloten er beskrevet i en rapport.⁵⁴

For at undersøkelsene i bedrekommune.no skal kunne gi nasjonale tall er det 3 store utfordringer:

1. Å gjennomføre undersøkelsene er frivillig for kommunene
2. Gjennomføringen er ressurskrevende for kommunene fordi mange trenger hjelp til å svare. Det krever at kommunene rigger til et apparat for å hjelpe dem som ikke kan svare selv.
3. Selv om piloten og bedrekommune.no i sitt veiledningsmateriell skisserer gode måter å gjøre det på, så er det ulikt hvordan kommunene løser det.

I 2020 fikk direktoratet i oppdrag av Helse- og omsorgsdepartementet å gjennomføre en nasjonal pårørendeundersøkelse. Den er et tiltak i regjeringens pårørendestrategi, som ble lansert i desember samme år. 

Resultatrapport 2020

På bakgrunn av de foregående års erfaringer med å utvikle og gjennomføre brukerundersøkelser, ble den nasjonale pårørendeundersøkelse gjennomført med en annen innfallsvinkel. Undersøkelsen av pårørendes livssituasjon og kvalitet samt opplevelsen av møtet med helse- og omsorgstjenesten består av 3000 kvantitative intervjuer med pårørende, samt 25 dybdeintervjuer. Dybdeintervjuene ble gjennomført med pårørende til fire hovedgrupper; pårørende til personer med rusavhengighet og psykiske lidelser, pårørende til personer med utviklingshemming og/eller funksjonsnedsettelse, pårørende til barn med behov for omfattende og/eller sammensatte tjenester samt pårørende til personer som var svekket som følge av alder og/eller kronisk sykdom.  Pårørende som er under 18 år er ikke inkludert i undersøkelsen. Undersøkelsen kan gjentas på nytt, for å kunne følge utviklingen på området over tid.

Undersøkelsen favner en bred gruppe pårørende og 36 prosent av befolkningen faller inn under definisjonen, noe som tilsvarer omkring 1,5 millioner personer over 18 år. Halvparten av pårørendebefolkningen bruker inntil 5 timer i uka på pårørendeinnsats, 15 prosent bruker mellom 10 og 19 timer, og like mange bruker mer enn 20 timer. Undersøkelsen viser at det fortsatt er kjønnsforskjeller i pårørendeomsorgen. Foreldre til barn og unge under 18 år generelt og særlig pårørende til barn og unge med behov for sammensatte og/eller langvarige helsetjenester er en særlig utsatt gruppe pårørende. Det samme gjelder pårørende til personer med rusavhengighet og psykiske lidelser.

Undersøkelsen er gjennomført i en periode der koronaepidemien har påvirket hele befolkningen, inkludert pårørende. En av tre pårørende oppgir at de har ytt mer pårørendeinnsats under pandemien. Det er pårørende som bruker mest tid på pårørendeomsorg fra før, som også har ytt mest under pandemien.

Den norske omsorgsmodellen hviler på et godt samarbeid mellom pårørende og helse- og omsorgstjenesten. 66 prosent av de pårørende svarer at personen de er pårørende til mottar hjelp fra offentlige helse- og omsorgstjenester. 40 prosent av de pårørende opplever at tjenestetilbudet fungerer godt, 44 prosent har en blandet opplevelse av tjenestetilbudet, mens 13 prosent av de pårørende mener at tjenestetilbudet fungerer dårlig for den de er pårørende til. 

Majoriteten av de pårørende opplever å bli møtt på en god måte av helse- og omsorgstjenesten.  76 prosent av de pårørende opplever stort sett å bli møtt med høflighet og respekt av helse- og omsorgstjenesten. Et fåtall av de pårørende opplever å være til bry (3 prosent). Vel fire av ti svarer at samordningen av tjenesten kan bli bedre. En av tre er helt eller delvis enig i at de får medvirke i utformingen av tjenestetilbudet til den de er pårørende til ⁵⁵.

Figur under viser svar på spørsmålet: Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander som gjelder tjenestetilbudet for den du er pårørende til? (n = 883 – de som er nærmeste pårørende til noen som mottar helsetjenester)

Det er utfordrende å gjennomføre bruker- og pårørendeundersøkelser som kan ha nytte både på lokalt og på nasjonalt nivå. Bruker- og pårørendeundersøkelser er et fast oppdrag og Helsedirektoratet vil jobbe videre med problemstillingene framover. 

5.4.4 Nasjonale kvalitetsindikatorer

Formål og hovedprioriteringer

Helsedirektoratet ble fra 2012 lovpålagt å «utvikle, formidle og vedlikeholde nasjonale kvalitets-indikatorer» i tråd med ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester. De nasjonale kvalitets-indikatorene skal være et «hjelpemiddel for ledelse og kvalitetsforbedring i tjenesten, og et grunnlag for at pasienter kan ivareta sine rettigheter». Nasjonale kvalitetsindikatorer skal gi informasjon om kvaliteten på helsetjenestene brukerne får, samt benyttes til kvalitetsstyring og kvalitetsforbedring.

Helsedirektoratet publiserer 24 nasjonale kvalitetsindikatorer innenfor kommunale helse- og omsorgs­tjenester.   Indikatorene er i hovedsak hentet fra Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR) og SSB/KOSTRA⁵⁶. Det jobbes kontinuerlig med å utvikle nye indikatorer på området.

Resultatrapport 2020

I 2020 ble det utarbeidet flere forslag til kvalitetsindikatorer innen områdene diabetes, demens og utviklingshemming. Bakgrunnen for dette arbeidet var et oppdrag i tildelingsbrevet for 2019 om å undersøke KPR som datakilde til nye indikatorer. Grunnet svakheter i datagrunnlaget som følge av registreringspraksis endte ingen av forslagene som nasjonale kvalitetsindikatorer. Arbeidet resulterte likevel i to rapporter på helsedirektoratet.no om Fastlegers oppfølging av sine hjemmeboende pasienter med demens⁵⁷ og Fastlegers oppfølging av sine hjemmeboende pasienter med utviklingshemming⁵⁸.

Det ble også påbegynt et arbeid med å utrede en mulig ny kvalitetsindikator som måler andel hjemme­boende med demens med lokaliseringsteknologi fra kommunen. Lokaliseringsteknologi er et tilbud til personer med demens, ofte i en tidlig fase av sykdommen. Å bevege seg så fritt som mulig kan ha stor betydning for livskvaliteten til personer med demens. Lokaliseringsteknologi gir økt trygghet både for personer med demens og pårørende, økt kvalitet på tjenester og økonomiske besparelser for kommunen. Kommunene rapporterer årlig inn data til KPR om tildeling av tjenester. Registrering av lokaliseringsteknologi er relativ nytt, og erfaringsmessig tar det litt tid før ny registreringspraksis etableres i kommunene. En gjennomgang av de innrapporterte 2019-dataene viste at det var mange kommuner som ikke hadde rapportert noe på denne tjenesten. En foreløpig vurdering av de inn­rapporterte 2020-dataene tyder på at flere kommuner har rapportert. Arbeidet med denne indikatoren vil fortsette i 2021.

Arbeidet med å utvikle en ny indikator for bruk av heltid og deltid i omsorgtjenestene i kommunen ble også startet i 2020. Bruk av heltid vil gi brukerne av tjenestene færre ansatte å forholde seg til, noe som igjen kan gi tjenestemottakeren større trygghet og kontinuitet i tjenestene. Det er etablert kontakt med ulike fagmiljøer og relevante datakilder er undersøkt. Også dette arbeidet vil fortsette i 2021.

Kvalitetsindikatorer på enhetsnivå

I 2020 ble muligheten for å publisere kvalitetsindikatorene for sykehjem ned på sykehjemsnivå utredet. Elleve av indikatorene innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester er knyttet til omsorgstilbudet på sykehjem. Indikatorene publiseres i dag på kommunenivå på helsedirektoratet.no. Bakgrunnen for utredningen var et oppdrag i tildelingsbrevet for 2020 om å bryte eksisterende kvalitetsindikatorer for sykehjem ned på sykehjemsnivå. Hensikten er å legge til rette for lokalt forbedringsarbeid i sykehjemmene.

Før data kan tilgjengeliggjøres på sykehjemsnivå må en rekke faktorer vurderes. Det ble derfor i 2020 gjennomført et pilotprosjekt hvor blant annet personvern, nytteverdi og datakvalitet ble vurdert. For å vurdere datakvalitet ble det innhentet og analysert data ned på sykehjemsnivå for én kvalitetsindikator. Dataene ble innhentet fra IPLOS-meldingen i KPR og kvalitetsindikatoren som måler ernæringsoppfølging i sykehjem ble benyttet i analysen. Vurderinger av datakvaliteten og nytteverdi ble gjort i samarbeid med fire kommuner.

Pilotprosjektets vurdering var at de innrapporterte dataene fra kommunene til KPR ikke har god nok kvalitet til at kvalitetsindikatorene for sykehjem bør publiseres ned på sykehjemsnivå på nåværende tidspunkt. Flere av enhetene i testdatasettet var ikke faktiske sykehjem. I tillegg tydet kommunenes tilbakemeldinger på data som ble presentert for dem, at det kan være en del avvik mellom de interne oversiktene i kommunene og det som registreres og rapporteres til KPR. Vurderingsgrunnlaget var likevel noe svakere enn ønsket, grunnet begrenset kapasitet til å etterprøve resultatene i kommunene som følge av covid-19.

Vurderinger av nytteverdi tydet imidlertid på at indikatorene bør publiseres ned på sykehjemsnivå. Flere av kommunene som ble konsulterte trakk frem at både utførelsen og evalueringen av forbedringsarbeidet i sykehjemmene ville bli lettere dersom resultatene var tilgjengelig på sykehjemsnivå. Å synliggjøre hva som er rapportert på bakgrunn av registreringen, vil trolig også bidra til å fjerne en del usikkerhet rundt hvordan registreringen skal utføres. Videre vil det å bryte data ned på sykehjemsnivå kunne bidra til å adressere den uønskede variasjonen i ernæringsoppfølgingen, og flere andre tjenester, som utføres på sykehjem. Og ikke minst vil publiseringen bidra til å ivareta brukes og pårørendes behov for informasjon.

Oppsummert anbefalte derfor pilotprosjektet først å jobbe med å forbedre innrapporteringen fra kommunene, og dernest på sikt å publisere indikatorene ned på sykehjemsnivå.

Dagaktivitetstilbud for personer med demens

I følge Nasjonal faglig retningslinje om demens bør personer med demens tilbys et tilrettelagt og tilpasset dagaktivitetstilbud fra kommunen. Aktivitetene som tilbys bør være sosialt, kognitivt og fysisk stimulerende. Tilbudet bidrar til at personer med demens kan bo lengre hjemme og være en del av sitt lokalsamfunn. Samtidig gir det en avlastning for pårørende. Fra 1. januar 2020 ble det en lovfestet plikt for kommunene å tilby dagaktivitetstilbud til personer med demens.

En nasjonal kvalitetsindikator viser andelen hjemmeboende personer med demens med tilbud om dagaktivitetstilbud fra kommunen⁵⁹.

Andelen med tilbud nasjonalt har økt gradvis over tid. I 2016 mottok 24,6 prosent av personene med demens et tilbud fra kommunen, mens andel i 2019 var på 30,0 prosent. Bare fra 2018 til 2019 var det økning på over ett prosentpoeng.

Resultatene viser likevel at det er store variasjoner mellom fylkene. I 2019 var andelen hjemmeboende med dagaktivitetstilbud høyest i Hordaland med 38,9 prosent, mens Nordland lå lavest med 15,4 prosent. Variasjonen innad i fylkene er også stor i samtlige fylker. Noe av variasjonen skyldes ulik registrering av tilbudet i kommunen. Kommuner hvor dagaktivitetstilbudet er lokalisert i samme bygg som sykehjem registrerer i mange tilfeller vedtak om dagaktivitetstilbudet som vedtak om dagopphold. Tjenestene skiller seg ved at dagopphold ofte består av behandling og stell, mens dagaktivitetstilbud innebærer aktivisering og sosialt samvær⁶⁰.

5.4.5 Nasjonal ernæringsstrategi for eldre

Regjeringen utarbeider en nasjonal strategi for godt kosthold og ernæring hos eldre på sykehjem og i hjemmetjenesten med konkrete, målrettede tiltak. Helsedirektoratet sendte ved årsskiftet 2019-20 innspill til strategien. Strategien skal bidra til å understøtte og forsterke gjennomføringen av innsatsområdet mat og måltider i Leve hele livet gjennom å legge vekt på systematisk ernæringsarbeid, kompetanse og en mat- og ernæringsoppfølging som er tilpasset brukernes behov og ønsker. Det var ventet at ernæringsstrategien skulle legges fram løpet av høsten 2020, men vil antakelig komme våren 2021. Den nasjonale ernæringsstrategien skal danne utgangspunkt for utvikling av lokale ernæringsstrategier eller handlingsplaner i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. For å bidra til å styrke det systematiske ernæringsarbeidet og sikre tilstrekkelig ernæringskompetanse ble det i statsbudsjettet bevilget 5 mill. kroner til et modellutviklingsprogram "klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten". Modellutviklingsprogrammet skal bl.a. vektlegge tverrfaglig samarbeid mellom ansatte i kjøkken og ansatte i helse- og omsorgstjenestene for å sikre en mat og ernæringsoppfølging som er i tråd med brukers egne ønsker og behov og nasjonale anbefalinger.

Fotnoter