Koronapandemien har vist hvor sårbar omsorgstjenestene er. Det har det vært vanskelig å finne balansen mellom å skjerme tjenestemottakerne for smitte, samtidig med å opprettholde et forsvarlig og verdig tjenestetilbud med tilstrekkelig sosial kontakt. En krevende kapasitetsutfordring i utgangspunktet har gjort arbeidet enda mer krevende og sårbar for ansatte og brukere under pandemien. Erfaringer så langt viser at det er noen viktige områder som bør følges opp videre:
- Sikre god kommunikasjon og forståelse av regelverk for smittevern helt ut til alle kommuner og institusjoner
- God opplæring i smittevern til alle ansatte
- God opplæring i lindrende behandling og omsorg ved livets slutt til alle ansatte
- Betydningen av godt smittevern ved ombygning og nybygg av boliger og sykehjem
- Kommunale beredskapsplaner må inneholde muligheten for samarbeid mellom tjenester og mellom kommuner
- Øke andelen heltidsansatte
- Ivaretakelse av pårørende ved endring, utsettelse eller bortfall av tjeneste- eller aktivitetstilbud
- Videreutvikling av kommunalt pasient- og brukerregister (KPR)
- Bruk av nettbaserte plattformer for kompetanseheving og erfaringsutveksling
- Prioritering av helsepersonell som har kontakt med sårbare pasienter og brukere for vaksinasjon
Pandemien har hatt store og alvorlige konsekvenser for bruker- og pårørende. De mange tilbakemeldinger fra deres organisasjoner viser hvor viktig det er at brukerinvolvering ivaretas i det kommunale planarbeidet. Dette er et av satsingsområdene i oppfølging av reformen Leve hele livet.
En økning av andelen heltidsansatte har vært viktig i arbeidet for å styrke kvalitet og kontinuitet i tjenestene. Pandemien har synliggjort at mange i små stillingsbrøker også innebærer en smitterisiko. Arbeidet med å øke andelen heltidsansatte følges opp i egne satsinger innenfor Kompetanseløft 2025.
Nasjonale kvalitetsindikatorer har over tid vist stor variasjon mellom kommuner hva gjelder tjenester som dagaktivitet for personer med demens, legemiddelgjennomgang og legers oppfølging i sykehjem. Det er grunn til å tro at dette har gjort brukere i enkelte kommuner mer utsatt under pandemien enn i andre med bedre tilbud på disse områdene. Under pandemien har det vært stort fokus på manglende smittevernutstyr og smitteverntiltak. Minst like viktig er det å se på situasjonen som gjelder personell og kompetanse. God opplæring til alle ansatte i smittevern er derfor viktig fremover. Erfaring har vist at utbredt bruk av deltid, som har medført at arbeidstakere har vært nødt til å ha flere arbeidsplasser, har bidratt til spredning av smitte mellom ulike institusjoner. Mer bruk av heltid ville ha forhindret dette og bidratt til økt stabilitet og kontinuitet for brukerne.
Erfaringene fra pandemien har vist at tjenestene har stor evne til omstilling og fleksibilitet. Økt bruk av velferdsteknologi har gitt økt digital kompetanse blant ansatte og brukere. Dette er viktige erfaringer i det videre endrings- og utviklingsarbeidet.
Tidlig i 2020 var det mange medieoppslag og enkelthendelser som preget situasjonsbildet. Jevnlig kontakt med statsforvalterne og kommuner samt undersøkelser som er gjort i løpet av året, har gitt oss mer systematisk kunnskap. Flere analyser vil komme når data fra 2020 foreligger. Erfaringer fra pandemien bør brukes i videre utvikling av tjenestene.
Utfordringer er blitt synliggjort og dels forverret som følge av pandemien. En styrket innsats i omsorgssektoren er helt nødvendig for i sikre befolkningen nødvendige tjenester med tilstrekkelig kvalitet fremover. Helsedirektoratet vil videreføre arbeidet fra Omsorg 2020 innenfor andre satsinger som velferdsteknologiprogrammet, forsøk med statlig finansiering av omsorgstjenesten, Kompetanseløft 2025, Pårørendestrategien, oppfølgingen av stortingsmeldingen om lindrende behandling og omsorg og reformen Leve hele livet.