Anbefalinger fra Nasjonalt nettverk mot menneskehandel i helse- og omsorgstjenestene 2021 - 2023
Faglig forankring
Menneskehandel må i større grad ses i sammenheng med tilgrensende temaer, og kobles sammen med det overordnede fagfeltet vold, overgrep og utnyttelse. Dette bør implementeres på alle nivåer, fra overordnede handlings- og opptrappingsplaner til rutiner og retningslinjer i ulike instanser som er i kontakt med risikoutsatte grupper.
Nettverket anbefales at det foretas en gjennomgang av veiledere og retningslinjer fra Helsedirektoratet, og at helsepersonells rolle knyttet til avdekking og oppfølging av vold, overgrep og utnyttelse (inkludert menneskehandel) tas inn der dette er særlig aktuelt. Utnyttelse og menneskehandel i nære relasjoner bør også inn i Veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner (NKVTS).
Kompetanseheving
Helsepersonell bør ha grunnleggende kunnskap om menneskehandel, herunder identifisering og oppfølging. Helsepersonell må ha kunnskap om relevante faglige, juridiske og etiske vurderinger knyttet til skjæringspunktet mellom taushetsplikt, opplysningsplikt og avvergingsplikt.
I utdanninger der vold berøres bør det synliggjøres at menneskehandel og utnyttelse kan være en del av voldsbildet. Videre er det viktig at utdanningene dekker temaene vold, overgrep og utnyttelse tydeligere.
Helsepersonell bør ha enkel tilgang til lenkeverktøy, e-læring e.l. om menneskehandel, f.eks. i Læringsportalen. E-læringskurs om utnyttelse og menneskehandel her kan gjerne være meritterende, med kursbevis ved gjennomført opplæring.
Det er viktig at også andre sentrale aktører har kompetanse om hvordan traumer, stress, vold, overgrep og utnyttelse påvirker de utsattes fysiske og psykiske helse. Politi, påtalemyndigheten, domstolene, kriminalomsorgen og utlendingsmyndighetene er særlig viktige aktører.
Helserettigheter for ofre for menneskehandel
Helserettigheter for ofre for menneskehandel må sikres. Dette kan f.eks. gjøres gjennom endringer i Forskrift om rett til helse- og omsorgstjenester til personer uten fast opphold i riket (ofre for menneskehandel gis fulle helserettigheter) eller at ofre for menneskehandel innlemmes i Forskrift om trygdedekning for asylsøkere og deres familiemedlemmer (ofre for menneskehandel blir gitt status som medlemmer i folketrygden, noe som samtidig sikrer fulle helserettigheter).
Personer uten lovlig opphold må sikres tilgang til identifisering og behandling i tråd med deres faktiske rettigheter. Videre bør personer uten lovlig opphold sikres rett og tilgang til likeverdige helsetjenester av god kvalitet.
Fange opp og dokumentere bekymring for menneskehandel
Legge inn kartleggingsskjema i pasientjournalsystemet. Skjemaet bør inngå i en «kartleggingspakke» som dekker vold, overgrep og utnyttelse, og inneholde sjekklister og lenker til relevante verktøy (som OUS-prosedyren for identifisering og oppfølging av mulige ofre for menneskehandel).
Sørge for at informasjon om hjelpetilbud er lett tilgjengelig for mulige ofre (gjennom plakater, brosjyrer, klistremerker med QR-koder etc.).
Undersøke tekniske løsninger i journalsystemene for å begrense mulighet for ulik registrering/ulike hjelpenumre for samme pasient p.g.a. ulike sammensetninger eller skrivemåte ved registrering av navn.
I noen tilfeller kan bakpersonen ha en reell tilgang til den utsattes journal og andre helserelaterte opplysninger f.eks. ved at de har kontroll over eller tilgang til vedkommende sin BankID. Nettverket anbefaler at det ses på muligheter for at man i slike tilfeller kan reservere/skjule timeavtaler fra Helsenorge, og fjerne lesertilgang til aktuelle journaloppføringer for pasienten.
Det bør gis refusjon for utarbeidelse av helseerklæringer til bruk i utlendingssaker, for å sikre at fysiske og psykiske helseskader som følge av vold, overgrep og utnyttelse dokumenteres grundig.
Behov for oppdatert handlingsplan og en formalisert identifiserings- og oppfølgingsinstans
Nettverket etterlyser en oppdatert handlingsplan og igangsetting av arbeidet med å få på plass en «National referral mechanism» (NRM), en nasjonal funksjon som formelt identifiserer og følger opp ofre for menneskehandel.
Veiledning av helsepersonell
I møte med pasienter utsatt for menneskehandel eller andre former for vold, overgrep og utnyttelse, står helsepersonell i mange dilemmaer knyttet til taushetsplikt, avvergeplikt og samhandling. Det er viktig at helsepersonell har et sted man kan henvende seg til for å drøfte disse situasjonene.
Individuelle hensyn
Det er behov for tilpassede botilbud til særlig traumatiserte ofre, og til ofre med rusavhengighet og andre tilleggsutfordringer.
Dersom pasienten ikke har ID-papirer, er det viktig at det sikres gjennomgående bruk av det samme hjelpenummeret i kontakt med helsevesenet. Dette er viktig for pasientsikkerheten, gir en bredere oversikt over pasientens helsesituasjon og kan bidra til å vekke mistanken om vold, utnyttelse og menneskehandel. Det bør utredes en mulighet for bruk av det samme hjelpenummeret på tvers av helsetjenester.
Pasientens helsekompetanse kan være svært varierende, og samtidig sentral for bruk og utbytte av helsetjenester. Den enkeltes helsekompetanse bør ligge til grunn i alle pasientmøter.
Bruk av tolk er avgjørende i ethvert pasientmøte der pasienten har begrenset norskkompetanse. Helsepersonell må ha kunnskap om pasientens rettigheter, helsepersonells plikter, tolkeloven og Helsedirektoratets veileder om kommunikasjon via tolk.