Kapittel 3Utvikling av nasjonalt kvalitetsindikatorsystem

3.1 Nasjonale kvalitetsindikatorer 2022

I 2022 var det 185 aktive nasjonale kvalitetsindikatorer ute på vår nettside, hvorav syv er nye indikatorer som er presentert i kap. 2.2. Tabell 2 viser antall kvalitetsindikatorer per tjenesteområde og helsefaglige tema.

3.2 Nye kvalitetsindikatorer

I 2022 ble det arbeidet med utvikling av nye nasjonale kvalitetsindikatorer på flere ulike områder. Noen av disse ble publisert i 2022, mens andre er i en utredningsfase og vil komme på et senere tidspunkt. Andre indikatorer er foreløpig utsatt på grunn av utfordringer som må løses, for eksempel knyttet til datakvalitet. Følgende nye nasjonale kvalitetsindikatorer var under utvikling i 2022:

3.2.1 Allmennlegetjenesten

I 2022 ble det utviklet og publisert en ny kvalitetsindikator for allmennlegetjenesten.[5]  Indikatoren viser pasienters erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret. Erfaringer fra brukerne som har vært i kontakt med fastlegen og fastlegekontoret utgjør en viktig indikator for kvaliteten på fastlegetjenestene. Indikatoren er basert på en spørreundersøkelse utført av FHI i 2021. Det planlegges ny spørreundersøkelse i regi av FHI som gjennomføres i 2023.

Det ble i 2022 utredet flere nye kvalitetsindikatorer, og arbeidet hadde særlig fokus på temaene tilgjengelige, trygge og sikre tjenester og tjenester som involverer bruker i allmennlegetjenesten. Det er utredet 3 kvalitetsindikatorer om forskrivning av legemidler til eldre i dialog med en gruppe fageksperter. Publisering er utsatt til 1. kvartal 2023 pga. omlegging til nytt Legemiddelregister.

Det er også utredet en ny nasjonal kvalitetsindikator om listeinnbyggere uten fast lege. Denne vil trolig publiseres i 1. kvartal 2023 etter arbeid med å styrke kvaliteten på data innmeldt fra kommunene høsten 2022.

Siden 2021 er det utredet en indikator om antall konsultasjoner siste to år hos nåværende fastlege. Publisering er blitt utsatt i påvente av overføring av data om fastlegeordningen (FLO) til Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR).

3.2.2 Legevakt

Det er publisert fire nye kvalitetsindikatorer om legevakt[6] med data fra en spørreundersøkelse i 2021 gjennomført av Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (NKLM). De fire kvalitetsindikatorene er:

• Andel av legevaktene som har et standardisert verktøy for triagering (bestemme prioriteringsrekkefølgen) av pasienter som møter på legevakten.
• Andel leger ved legevakten som har deltatt i akuttmedisinsk samtrening med ambulanse siste år.
• Andel sykepleier/annet helsepersonell (utenom leger) ved legevakten som har deltatt i akuttmedisinsk samtrening med ambulanse siste år.
• Andel legevakter som har tilgang til døgnkontinuerlig tolketjeneste på andre språk enn norsk.

3.2.3 Multippel sklerose

I september 2022 ble revidert nasjonal faglig retningslinje for behandling av multippel sklerose (MS) publisert. Retningslinjen stadfester at det ikke bør gå mer enn 21 dager fra diagnosen er avklart til oppstart av behandling. Videre anbefales oppstart med høyeffektiv sykdomsmodulerende legemiddelbehandling.

For å kunne måle om helsetjenesten følger anbefalingene, har Helsedirektoratet i samarbeid med Norsk MS-register og biobank utviklet to nasjonale kvalitetsindikatorer. Den ene indikatoren måler andel pasienter med attakkpreget MS som har startet med sykdomsmodulerende behandling innen 3 uker (21 dager) etter diagnose. Den andre indikatoren har to måltall. Hovedmåltall måler andelen pasienter med nydiagnostisert attakkpreget MS inneværende kalenderår, som starter med høyeffektiv behandling som sin første MS-behandling. I tillegg måles andel pasienter med nydiagnostisert attakkpreget MS som starter sykdomsmodulerende behandling.

Målet med indikatorene er å bidra til at en person som nylig har fått MS som diagnose, får den anbefalte behandlingen, samt at uønskede geografiske forskjeller i helsetjenestetilbudet til pasientene blir mindre.

3.2.4 Kommunale helse- og omsorgstjenester

En til to nye potensielle indikatorer som måler andel heltidsstillinger i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, er under utvikling. Indikatoren(e) skal ivareta et brukerperspektiv og måle stillingsandelen ved den enkelte arbeidsplass. Arbeidet gjøres i samarbeid med Kompetanseløft 2025 og vi vil se dette i sammenheng med ny Opptrappingsplan for heltid og god bemanning i eldreomsorgen. Arbeidet vil bli videreført i 2023.  

I Demensplan 2025 er det et mål om flere nasjonale kvalitetsindikatorer som kan understøtte planen. Det har blitt utredet datagrunnlag og relevant kodeverk for ny indikator for tildeling av koordinator til personer med demens. Arbeidet tas videre i 2023 med testuttrekk av data og eventuell endelig publisering av ny kvalitetsindikator.

3.3 Revisjon av kvalitetsindikatorer

For å sikre at de nasjonale kvalitetsindikatorene til enhver tid er korrekte og relevante, er det med jevne mellomrom behov for å revidere eksisterende indikatorer. Revisjonsbehovet knytter seg for eksempel til endringer i helsefaglig kodeverk, elektronisk melding, faglige målsettinger, endringer i lovverk, nasjonale faglige retningslinjer, veiledere med mer. Det ble gjort mindre endringer for flere kvalitetsindikatorer i 2022, mens en større endring ble foretatt for to indikatorer som måler oppfølging av risiko for underernæring. Indikatorene måler oppfølging av risiko for beboere på institusjon og for mottakere av helsetjenester i hjemmet. Revisjonen ble utført i henhold til oppdatert nasjonal faglig retningslinje for forebygging og behandling av underernæring, som ble publisert våren 2022.

3.4 Utvikling av administrasjons- og publiseringsløsningen

NKI-teamet arbeider kontinuerlig med å videreutvikle våre digitale løsninger. Målet er å effektivisere interne arbeidsprosesser, sørge for bedre kvalitetssikring av våre data, og ha en mer brukervennlig visning av statistikken.

Utviklingsarbeidet i 2022 var hovedsakelig knyttet til statistikkvisningene. Det ble utviklet og publisert et nytt visningsformat for de nye indikatorene om legevakt. En variant av dette formatet har blitt videreutviklet til en ny NKI-visning, og det er planlagt å aktivere de nye visningene i 2023. Målet er å vise flere resultater i en enkeltvisning, forbedre filtreringsmulighetene og samkjøre det visuelle utrykket med annen statistikk fra avdelingen. Visningene blir også enklere å drifte. I tillegg skal allmennlegeindikatorene etter planen få en kartløsning i 2023.

3.5 Strategi for et forenklet og mer fleksibelt NKI-system

Kvalitetsindikatorsystemet har med årene økt i antall og omfang. I 2021 startet vi et arbeid med mål om å få et mer fleksibelt kvalitetsindikatorsystem med rom for å redusere publiseringsfrekvens (eksempelvis fra tertialvis oppdatering til kun årlig), eller avvikle indikatorer, for å gi rom for utvikling av nye indikatorer. Arbeidet er pågående og gjøres i samarbeid med brukerne av kvalitetsindikatorene, blant annet regionale helseforetak, fag- og registermiljø, og Helse- og omsorgsdepartementet. Vi har utviklet et sett av kriterier eller prinsipper som skal ligge til grunn når vi gjør vurderinger av hvilke indikatorer som skal tas ut, eller som det skal reduseres publiseringsfrekvens for.

I 2022 ble det endret publiseringsfrekvens fra tertial- til årsdata for følgende indikatorer:

• Hjerte-lunge-redning og gjenopplivning (2 NKI)
• Bruk av spesifikke tilstandskoder innen psykisk helsevern og TSB (3 NKI)
• Ventetid i spesialisthelsetjenesten (4 NKI)
• Fristbrudd i spesialisthelsetjenesten (4 NKI)
• Brudd på vurderingsgarantien i spesialisthelsetjenesten (4 NKI)
• Pakkeforløp kreft, diagnosespesifikke (12 NKI)

I tillegg ble fire indikatorer innenfor sekundærforebygging av hjerneslag avviklet. Indikatorene har vært i NKI-systemet siden 2016, og avvikles fordi resultatene har vært gode over tid for de aller fleste sykehus. Indikatorene vil fortsatt publiseres hos Norsk hjerneslagregister.