Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser ble etablert i 2013. Tjenesten utvikles og driftes som et samarbeid mellom Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) i Helse Nord RHF og Helsedirektoratets avdeling helseregistre. Avdelingen er databehandler for de lovbestemte helseregistrene Norsk pasientregister (NPR) og Kommunalt pasient- og brukerregister (KPR). Årsrapportene for Nasjonal tjeneste for validering og dekningsgradsanalyser utarbeides i fellesskap av Helsedirektoratet og SKDE.[1]
I årsrapportens første del gis en innføring i dekningsgradstjenesten. Sentrale begreper og aktører beskrives og det vises hvordan dekningsgrader beregnes.
Årsrapporten beskriver videre Helsedirektoratet og SKDEs aktivitet i tjenesten i 2021, inkludert de viktigste resultatene per kvalitetsregister.
Siden oppstarten i 2013 har til sammen 26 ulike kvalitetsregistre fått utført individbasert dekningsgradsanalyse i tjenesten – mange av dem flere ganger. 20 registre har fått utført telling (frekvensbasert dekningsgradsanalyse), statistikkutlevering eller overføring av NPR- eller KPR-data. Til sammen 29 registre har fått enten individbasert dekningsgradsanalyse eller annen type leveranse i perioden 2013-2021. Se tabell 1.
Antall registre som har fått analyse har økt jevnt år for år. Krav om dokumentert dekningsgrad fra sentrale myndigheter har gitt flere søknader og økt aktivitet i tjenesten. Dekningsgradsanalysene kan utføres mer effektivt nå enn i tjenestens startfase. Ved oppdateringer gjenbrukes registerspesifikk metode og tilrettelegging, noe som gjør at gjenskapelser som oftest krever betydelig mindre ressurser enn førstegangsanalyser.
Kvalitetsregister | Individbaserte dekningsgradsanalyser | Andre leveranser* |
---|---|---|
Gastronet | 2 | 6 |
Nasjonalt barnehofteregister | 5 | - |
Nasjonalt hoftebruddregister | 4 | 2 |
Nasjonalt korsbåndregister | 4 | 2 |
Nasjonalt kvalitetsregister for ryggkirurgi | 9 | - |
Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes | 2 | - |
Nasjonalt register for arvelige og medfødte nevromuskulære sykdommer | 2 | 2 |
Nasjonalt register for HIV | - | 3 |
Nasjonalt register for leddproteser | 5 | 2 |
Nasjonalt register for organspesifikke autoimmune sykdommer | 2 | - |
Nasjonalt register for tykk- og endetarmskreft | 1 | - |
Nasjonalt register for prostatakreft | 1 | - |
Nordisk register for hidradenitis suppurativa | 2 | 4 |
Norsk diabetesregister for voksne | 1 | 2 |
Norsk gynekologisk endoskopiregister | 7 | 1 |
Norsk kvalitetsregister for artrittsykdommer | 2 | 1 |
Norsk kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser | 1 | 2 |
Norsk kvalitetsregister for fedmekirurgi | 4 | 1 |
Norsk kvalitetsregister for leppe- kjeve-ganespalte | 2 | - |
Norsk kvalitetsregister ØNH - tonsilleregisteret | 1 | 3 |
Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for cerebral parese | 4 | - |
Norsk kvinnelig inkontinensregister | - | 4 |
Norsk MS-register og -biobank | 2 | 4 |
Norsk Parkinsonregister og -biobank | - | 1 |
Norsk register for analinkontinens | 1 | 6 |
Norsk register for gastrokirurgi | 1 | 3 |
Norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten – NorKog | 2 | 2 |
Norsk ryggmargsskaderegister | 1 | - |
Norsk vaskulittregister og biobank | 2 | 1 |
* Tellinger, statistikkutleveringer, dataoverføringer
I 2019 ble det etablert en prøveordning i Innsatsstyrt finansiering (ISF) for å gi helseforetakene insentiv til å innrapportere til kvalitetsregistrene. Ordningen ble videreført i ISF-regelverket for 2020. Det gis ISF-refusjon per registrerte pasient for 12 utvalgte kvalitetsregistre.[2] Det er opprettet egne nasjonale særkoder som rapporteres til NPR etter at registrering i kvalitetsregistrene er utført. Formålet med ordningen er å øke komplettheten i registrene. I 2021 ble det i dekningsgradstjenesten gjort analyser av 2019/2020-data for fire av disse registrene. Analysene viste at det var stor variasjon i hvilken grad særkodene var innrapportert til NPR for observasjoner som kunne kobles på tvers av registrene. Vi fant også en del observasjoner som kun var i NPR, og altså ikke var innrapportert til kvalitetsregisteret, men som var merket med særkode. Helsedirektoratet ved avdeling finansiering er gjort kjent med resultatene.
I 2021 ble det utført ni gjenskapelser av tidligere individbaserte analyser, mens to registre fikk sin første analyse.
- Gastronet (insentivregister)
- Nasjonalt barnehofteregister (insentivregister)
- Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister for barne- og ungdomsdiabetes
- Norsk gynekologisk endoskopiregister (insentivregister)
- Norsk kvalitetsregister for behandling av spiseforstyrrelser (ny)
- Norsk kvalitetsregister for fedmekirurgi
- Norsk kvalitets- og oppfølgingsregister for cerebral parese
- Norsk MS-register og -biobank
- Norsk register for personer som utredes for kognitive symptomer i spesialisthelsetjenesten – NorKog (insentivregister)
- Norsk ryggmargsskaderegister (ny)
- Norsk vaskulittregister og biobank
Videre er det i tjenesten utført to enklere, mer avgrensede analyser (tellinger) der gitte tilstands- og prosedyrekoder i NPR er telt opp og sammenlignet med tall fra kvalitetsregisteret. Det gjelder:
- Norsk kvalitetsregister ØNH – Tonsilleregisteret
- Norsk kvinnelig inkontinensregister
Helsedirektoratet har i 2021 overført personidentifiserbare data fra KPR til ett kvalitetsregister. Opplysningene brukes i registerets arbeid med økt datakvalitet og kompletthet. Dette var første gang data fra KPR ble benyttet i dekningsgradstjenesten. Det gjaldt følgende kvalitetsregister:
- Norsk diabetesregister for voksne
Tjenesten har også utlevert anonym statistikk til ett register som ennå ikke har status som nasjonalt medisinsk kvalitetsregister:
- Norsk kvalitetsregister for pasienter med langvarig smerte
[1] Tidligere årsrapporter kan lastes ned her: https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/nasjonal-tjeneste-for-validering-og-dekningsgradsanalyser-og-arsrapport.
[2] ISF-regelverket 2020, s. 36.