Formålet med en nasjonal legemiddelberedskap er å sikre den norske befolkningens tilgang til legemidler slik at nødvendig medisinsk behandling kan opprettholdes ved forsyningssvikt eller ved etterspørselssjokk. Legemiddelberedskap inngår også som en del av totalforsvarsperspektivet. Dette handler om samarbeidet mellom forsvarssektoren og det sivile samfunnet for å ivareta samfunnssikkerheten – først og fremst ved akutte hendelser med etterspørselssjokk, men også ved forsyningssvikt i en tid med økende internasjonal politisk ustabilitet.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skriver i rapporten Analyser av krisescenarioer 2019 at «Produksjons- og forsyningslinjene for mange legemidler er lange og uoversiktlige. Virkestoffer produseres i stor grad i Kina og India. Vi har så godt som ingen egenproduksjon av legemidler her i landet. Mangelsituasjoner inntreffer ofte.» Videre anbefales det «…at helsesektoren vurderer kravene til lagre av legemidler hos grossister, på apotek og i sykehus, og at det etableres mekanismer for å håndtere situasjoner med knapphet og mulig hamstring.»
Legemiddelmangel er ressurskrevende for alle aktørene i legemiddelkjeden. Legemiddelmangel krever mye informasjon og oppfølging. Ofte må retningslinjer og prosedyrer endres i helsetjenesten, og det medfører økt risiko for feil i legemiddelbehandlingen når andre legemidler, andre styrker eller doseringsformer må benyttes. Eldre legemidler som brukes i få land blir ofte dyrere ved mangelsituasjoner.
Det er gjort få beregninger for å vurdere kostnadene ved legemiddelmangel og merkostnadene for alle aktørene og helsetjenesten som følge av legemiddelmangel. I en artikkel fra BMJ fremgår det at kostnadene ved fortløpende legemiddelmangel (forsyningssvikt) for det britiske helsesystemet NHS i november 2017 ble beregnet til 38 millioner pund (400 millioner kroner). I DSBs Risikoanalyse av legemiddelmangel ble kostnadene med mangel på insulin og enkelte antibiotika anslått å få store økonomiske konsekvenser. Direkte kostnader knyttet til sykehusinnleggelser alene ble anslått å være ca. 2,2 milliarder kroner. I analysen ble det antatt at 8.000 personer ble alvorlig syke og trengte sykehusinnleggelse. Antatt gjennomsnittlig liggetid på sykehus er syv døgn med en døgnpris på 40.000 kroner (intensivbehandling). I tillegg kommer kostnader knyttet til ekstra bemanning på sykehus og pleiehjem. Indirekte økonomiske tap i form av tapt produksjon på grunn av sykefravær er beregnet til ca. 200 millioner kroner. Beløpet er basert på syv dagers sykefravær for 15.000 personer.
Definisjoner
Legemiddelmangel
I denne rapporten defineres legemiddelmangel som et avbrudd i flyten av legemidler fra et ledd til det neste i forsyningskjeden. Et eksempel er avbrudd i forsyningen av et gitt legemiddel inn til grossist i Norge. Legemiddelmangel kan med en slik definisjon oppstå før den påvirker pasienten, og er viktig med tanke på analyse av svakheter og tiltak for å bedre legemiddelberedskapen.
Forsyningssvikt
Defineres som en unormalt høy reduksjon i tilbudet av legemidler over kortere eller lenger tid.
Etterspørselssjokk
Defineres som ulykker, krigstilstander eller andre større akutte hendelser hvor det vil være en unormalt høy økning i etterspørsel etter legemidler på kort tid.