Siden forsyningskjeden for legemidler er internasjonal, ligger årsakene til legemiddelmangel ofte utenfor Norges grenser. Med norske tiltak for en bedre legemiddelberedskap betyr det at årsak og løsning er plassert to forskjellige steder i forsyningskjeden; for eksempel beredskapslagring i Norge som en buffer mot brann i produksjonsanlegg i Asia.
Med dette som bakgrunn er tiltakene i denne rapporten delt inn i tre nivåer:
- Internasjonalt nivå: Det er viktig for Norge å samarbeide med andre land og å delta på internasjonale arenaer for å jobbe for tiltak som ligger nærmere årsaken til legemiddelmangel. For at Norge skal kunne bidra på en best mulig måte og også ivareta norske interesser knyttet til legemiddelområdet i nordisk og internasjonal sammenheng bør det utvikles en helhetlig norsk strategi om hva som skal være hovedpunkter for Norges overordnede arbeid internasjonalt.
- Nasjonalt nivå: Dette er tiltak for den delen av norsk legemiddelberedskap som foreslås organisert på nasjonalt nivå. Selv om hver enkelt kommune i lovs forstand har beredskapsansvar for de helse- og omsorgstjenester de yter til alle som oppholder seg i deres kommune, er det ikke hensiktsmessig – hverken praktisk eller samfunnsøkonomisk – at hver kommune individuelt skal komme opp med en lokal løsning for et globalt problem. Tiltakene i denne rapporten reflekterer denne erkjennelsen, både gjennom styrket nasjonal beredskapslagring av legemidler som er kritisk viktige for pasienter som trenger langvarig legemiddelbehandling og som hovedsakelig brukes i primærhelsetjenesten, og gjennom forbedrede analyse- og varslingsmekanismer. Spesialisthelsetjenesten har allerede nasjonal organisering av både beredskapslagring og analyse- og varslingsmekanismer, og behovet for tiltak er derfor tilsvarende mindre.
- Regionalt/lokalt nivå: Prinsippene om ansvar, nærhet, likhet og samvirke er gjeldende og sees i sammenheng med anbefalte nasjonale tiltak. Tiltakene på regionalt/lokalt nivå handler om å øke bevisstheten rundt legemiddelberedskap i kommuner og helseforetak/regionale helseforetak, og å utforme helhetlige beredskapsplaner.
Foreslåtte tiltak er fordelt på ti tiltaksgrupper som vist i Figur 8.
Økt fokus og bevissthet på legemiddelberedskap er viktig for å forbygge redusert tilgang på legemidler i hele helsetjenesten. Dette oppnås også ved å inkludere legemiddelberedskap i helsetjenestens beredskapsøvelser. Legemiddelberedskap i forsvarssektoren baserer seg i hovedsak på det sivile samfunnet og er avhengig av at helsetjenesten fungerer og er operativ ved større hendelser. Tiltak relatert til etterspørselssjokk inngår i arbeidet med revidert helseberedskapslov, men flere av tiltakene som foreslås i dette prosjektet omfatter også etterspørselssjokk. Tiltak som angår produksjon vil bli omhandlet i en egen rapport.