Kapittel 3.8Antall MDO-tannleger

Helsedirektoratet vektlegger at pasientene vil tjene på å ha dedikert personell med interesse og god kunnskap. For å oppnå dette fullt ut kreves det kompetanse, erfaring, tilrettelegging fra arbeidsgiver samt støtte til å bruke tid på disse pasientene.

Innspill fra ledere i den offentlige tannhelsetjenesten

Et flertall av ledere i den offentlige tannhelsetjenesten[22] som ble forespurt i november 2019, ser behov for MDO-kompetanse (vedlegg H1). Det er flere ledere som mener det er behov for denne kompetansen nå enn ved undersøkelsestidspunktet for Oxford Research sin undersøkelse i 2015 (vedlegg H1). Fem ledere har tannleger med MDO-kompetanse ansatt, mens fire ledere har konkrete planer om å ansette tannleger med kompetansen.

På undersøkelsestidspunktet (høst 2019) var det usikkerhet i den offentlige tannhelsetjenesten knyttet til regionsreformen. Den offentlige tannhelsetjenesten var under omorganisering i flere fylker, og 19 regionale tannhelsesjefer skulle reduseres til 11. Det var dessuten et generasjonsskifte ved at flere tannhelsesjefer var i ferd med å gå av med alderspensjon. Helsedirektoratet har observert at det i en del regioner over en periode har vært en avventende holdning til etablering av nye stillinger og andre kompetansetiltak.

Helsedirektoratet gjorde en ny undersøkelse med 11 regionale tannhelsesjefer i 2021. Undersøkelsen viser at ledere kan tenke seg å ha til sammen 26-29 MDO-tannleger ansatt i faste stillinger. Det er stor variasjon mellom fylkene jf. tabell 3.1. Blant tiltak som kan stimulere til at det opprettes faste stillinger nevnes:

• Lønnstilskudd for kandidater under utdanning – finnes allerede en tilskuddsordning for dette når kandidaten har avtale med offentlig arbeidsgiver
• Tilskudd til bostøtte for kandidater under utdanning
• Strukturelle forhold ved utdanningen:
  • at utdanningen tilbys på flere steder i Norge
  • at det gis tilskudd til tilrettelegging av en eventuell ekstern klinikk (hjemmeklinikk)
• Tilskudd til opprettelse av stillinger – finnes en tilsvarende tilskuddsordning for etablering av stillinger for spesialister i pedodonti
• Utvidete finansielle rettigheter for pasientene – helt eller delvis dekket tannbehandling

Helsedirektorater mener at følgende må vurderes:

• hvilke tilskuddsordninger som eventuelt skal benyttes for å stimulere til at fagområdet etableres
• konsekvenser for andre tilskuddsmottakere som mottar midler over kapittel 770 tannhelsetjenester i statsbudsjettet dersom nye tilskuddsordninger etableres.

Innspill fra universitetene

Det er per i dag odontologisk grunn- og spesialistutdanning ved universitetene UiB, UiO og UiT. Det er enighet blant disse universitetene om at det finnes pasienter som ikke får den behandlingen de har behov for, jf. problemformuleringen i denne rapporten og gjeldende føringer for akseptabel tannhelsestatus.[23]

Jf. UiT er formålet med utdanningen i MDO:

1. Å dekke behovene for spesialistkompetanse (breddekompetanse) utenfor de største befolkningssentra i landet. En smal spesialist kan ikke jobbe fullt med henviste pasienter i alle deler av landet. Dette vil være en rasjonell organisering. MDO-tannleger er også godt kvalifiserte til å være klinisk veiledere for grunnutdanningsstudenter som har klinisk praksis utenfor studentklinikken.
2. Å dekke behovene for odontologisk breddekompetanse (klinisk og teoretisk) knyttet til medisinsk- og/eller psykiatrisk problematikk (inkludert TOO), nedsatt funksjonsevne, atferdsproblemer og/eller geriatrisk problematikk.
3. Å kunne jobbe som sykehustannlege.

I Helsedirektoratet sin dialog med ledelsen ved universitetene (2020/2021) kom det frem at alle tre − gitt rette rammevilkår − er positive til å tilby MDO-utdanningen dersom det blir bestemt at dette skal opprettes som en fremtidig spesialitet. Det vektlegges at det kan være et potensiale i en synergieffekt i samhandling med og utvikling av grunnutdanningen. En spesialitet i MDO kan også bidra til å gi økt fokus på pasientene som er målgruppe for MDO-tannlegen i grunnutdanningen.

Universitetene peker på at etableringen av en MDO-spesialitet vil gi økt interesse for å forske på medisinske og odontologiske komplekse pasientgrupper. Det vurderes å være et stort behov for økt kunnskap om pasienter som omfattes av spesialiteten (figur 2.1).

Innspill fra sykehusodontologimiljøene

Forsøksordning med orale helsetjenester i tverrfaglig miljø i sykehus (sykehusodontologi) er nærmere omtalt under pkt. 2.4. Sykehusene i forsøksordningen[24] ønsker å videreføre driften utover prosjektperioden som strekker seg til utgangen av 2022. Ved en videreføring ønsker sykehusene å opprettholde dagens bemanning, eventuelt øke bemanningen. Hvis det skal gjøres nyansettelser formidler flere av virksomhetene at tannleger med MDO-kompetanse vil være sterke kandidater. Dette fordi kompetansen regnes som svært relevant for tjeneste i sykehus. Lovisenberg Diakonale Sykehus er tydelige på at de har god bruk for tannleger med mer formell kompetanse enn grunnutdanningsnivå i fagområdene endodonti, periodonti og protetikk. St. Olavs hospital anser MDO-kompetanse som skreddersydd for sykehusstilling, med vekt på fagområdene oral kirurgi, endodonti og til dels avansert protetikk. De odontologiske sykehusmiljøene har erfaring med at det tar tid og er krevende å tilegne seg en tilsvarende kompetanse i egen regi.

Innspill fra NTF med spesialistforeningene

NTF kjenner til pasientgruppen som beskrives i rapporten. NTF påpeker at i årene som kommer vil flere leve lenger med egne tenner, samtidig som flere vil leve med sykdom eller overleve sykdom og som en konsekvens leve med bivirkninger/ettervirkninger av sykdom eller behandling. NTF har pekt på at det finnes pasienter med sammensatte behov og store utfordringer på ulike områder (psykiatri, medisinering mm.) som trenger tannbehandling, og de etterlyser derfor bedre organisering og finansiering av tannhelsetjenester. De stiller spørsmål ved om utfordringene lar seg løse ved å etablere en ny spesialitet. NTF anser at en spesialitet skal være en dybdekompetanse og at fagområdet MDO derfor ikke bør bli anerkjent som en godkjent spesialitet. Helsedirektoratet har utdypet premissene for status som spesialitet under pkt. 8.1.

NTF har påpekt at det kan være behov for økt kompetanse for å behandle utfordrende pasientgrupper, men mener i utgangspunktet at dette burde være pasienter som allmenntannlegene selv kan behandle, eventuelt i samarbeid med spesialister fra de etablerte spesialitetene.

Innrapporterte behov for MDO-tannleger

Helsedirektoratet har etter undersøkelser og intervjuer laget et estimat for hvor mange MDO-tannleger det kan være behov for. Her er det viktig å merke seg at tall for MDO-tannleger innenfor sykehusodontologi ikke er tatt med i summeringen. Dette fordi det per i dag ikke er besluttet hvorvidt sykehusodontologi skal etableres som en permanent ordning, selv om det er foreslått i Prop. 1S (2021−2022). Hvis ordningen videreføres signaliserer sykehusodontologimiljøene at MDO vil være en relevant kompetanse ved nyansettelser. Samtidig er det mye behandling ved sykehus som kan og bør foregå på et lavt behandlingsnivå. Det kan være aktuelt for sykehus å ha ansatt MDO-tannleger i delte stillinger, og at MDO-tannlegen har stillingen i kombinasjon med for eksempel universiteter eller odontologiske kompetansesentre.

*Inkluderer de MDO-tannlegene som allerede er ansatt i den offentlige tannhelsetjeneste.

Noen tannhelsesjefer ser per i dag for seg å ha en MDO-tannlege tilsatt i hvert distrikt (vanligvis mellom tre og åtte distrikter), andre én i sin region. Ledere i de tre nordligste fylkene ser stor gevinst i å ha én MDO-tannlege i hvert distrikt i sine regioner.

Langsiktig estimert behov for MDO- tannleger

Framskrivning av behov for en kompetanse vil vanligvis ta utgangspunkt i et allerede etablert tjenestetilbud. En slik framskrivning tar hensyn til demografiske utviklingstrekk i befolkningen, som f.eks. alderssammensetning og flyttemønstre. Når det gjelder MDO-tannleger har man i dag så få tannleger som er utdannet at det vil være vanskelig eller umulig å benytte etablerte metoder for framskrivning.

Erfaring fra etablering av fagområdet pedodonti i Norge har vist at etterspørselen kommer når tilbudet er etablert (Skeie m.fl. 2021). Det samme kan sies om tilbudet med et tilrettelagt tannhelsetilbud til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling (odontofobi) (TOO). Det kan være hensiktsmessig å estimere et fremtidig behov ved etablering og oppbygning av et nytt fagområde MDO. En mulig metode er å ta utgangspunkt i henvisningspraksis i områder som har MDO-tannlege tilgjengelig. Utfra disse dataene kan man gjøre en grov beregning av behov for MDO-kompetanse. For at beregningen skal bli god bør den baseres på et visst antall MDO-tannleger. En slik beregning kan gjøres for alle godkjente spesialistutdanninger ved planlegging av riktig fremtidig dimensjonering.

I Sverige er Orofacial medicin (se beskrivelse i vedlegg J3) blitt en odontologisk spesialitet ved at Socialstyrelsens föreskrifter och allmänna råd om tandläkarnas specialiseringstjänstgöring, HSLF-FS 2017:77 trådde i kraft 1 juni 2018. Hitill har Socialstyrelsen godkjent ca. 70 spesialister i orofacial medicin (sykehustannlegene).

Helsedirektoratet anbefaler ut fra en totalvurdering at det legges til grunn et behov for 30−34 MDO-tannleger for planleggingen initialt (jf. tabell 3.1). Etter noen år bør det gjøres en behovsvurdering som er basert på data fra flere MDO-tannleger. Behovet antas å øke på lengre sikt når ordningen er etablert, jf. erfaringer med andre tilbud, men det vil avhenge av flere forhold som det vil redegjøres for i de følgende kapitlene.

Registeret KPR er under etablering vil gi tilgang til data fra tannhelsefeltet som igjen kan avdekke et behov for tjenester (pkt. 1.1). Med data fra KPR vil man kunne planlegge dimensjonering av de ulike odontologiske spesialitetene sett opp mot flere faktorer slik som geografisk fordeling.

Siden MDO-tannlegene trenger å ha tilstrekkelig med pasienter for å opprettholde kliniske ferdigheter, kan det være hensiktsmessig å bygge opp tilbudet gradvis og i takt med at behovet identifiseres. Praktiske og andre forhold tilsier også at en gradvis oppbygging er fornuftig. Helsedirektoratet mener at det er viktig at MDO-kompetansen til enhver tid er riktig dimensjonert og best mulig geografisk fordelt. Både Helsedirektoratet og universitetene tilråder at MDO-tilbudet bygges opp gradvis, med to parallelle kandidater på de utdanningsvirksomhetene som tilbyr utdanningen.

Gradvis oppbygning av fagområdet MDO

Under gitte forutsetninger kan man anslå etableringen av fagområdet MDO:

• MDO-utdanningen foregår ved godkjente utdanningsvirksomheter. Utdanningen kan komme i gang når læringsmål for MDO er vedtatt, som del av ny forskrift om spesialistutdanning og spesialistgodkjenning for tannleger
• oppnådde og godkjente læringsmål gjennom ulike læringsaktiviteter er grunnlaget for spesialistgodkjenning
• finansiering av utdanningen bør foregå på samme måte og samme nivå som for de øvrige odontologiske spesialistutdanningene
• MDO-utdanningen er en fulltidsutdanning over tre år (evt. et annet antall år jf. gjeldende forskrift)
• det utdannes MDO-tannleger i tilknytning til flere utdanningsvirksomheter som har tannlegeutdanning
• det går to parallelle kandidater i tilknytning til hver utdanningsvirksomhet som tilbyr utdanningen (til sammen fire parallelle kandidater), det tas opp nye kull umiddelbart etter at et kull er uteksaminert
• nasjonal komite for spesialistutdanning bør ha ansvar for behovsvurderinger og plan for antall utdanningsstillinger for tannleger i spesialisering (jf. rapport .

*I dette estimatet er det ikke tatt høyde for at noen MDO-tannleger i løpet av tidsrommet 2021−2041 vil gå av med alderspensjon. Hvis MDO-tannlegene som er utdannet i snitt er 40 år i 2021 vil de i snitt være 67 år i 2046.

Hvis man tar høyde for alderspensjon ved fylte 67 år får man en noe flatere kurve etter hvert som noen av de første som er utdannet når pensjonsalder (ca. 2040).

Fotnoter

[22] Ledere i den offentlige tannhelsetjenesten i undersøkelse 2019 består av 17 regionale ledere (tidligere fylkestannleger) og to ledere for tannhelsetjenestens kompetansesentre. To av fem kompetansesentre hadde ikke fungerende ledere per november 2019, ett kompetansesenter var under avvikling og deltok ikke i undersøkelsen. Den offentlige tannhelsetjenesten i Hedmark og Oppland var under felles ledelse, selv om fylkessammenslåingen ikke ble iverksatt før januar 2020.

[23] Nasjonal veileder God klinisk praksis i tannhelsetjenesten.

[24] De som er intervjuet er: avdelingssjef ved TAKO-senteret (Lovisenberg), seksjonsleder sykehustannklinikken (Lovisenberg), avdelingssjef ved kjevekirurgisk avdeling (HUS), prosjektleder sykehusodontologi (UNN), avdelingssjef avd. for kjeve- og ansiktskirurgi (St. Olavs), prosjektleder sykehusodontologi (St. Olavs.), jf. vedlegg D.