Kapittel 2.6Vurdering av årsak til problemene – svakheter ved eksisterende tiltak

Pasientene som er i målgruppe for MDO-tannlege trenger gjerne koordinerte tjenester. Tilbudene som finnes er ikke designet med «én dør inn» og kan oppleves som fragmenterte. Tilbudene er levert av både private og offentlige ytere av tannhelsetjenester, og den samme pasienten kan falle inn og ut av finansieringsordninger, uavhengig av tannhelsefaglige behov. Fordi vederlagsfri tannbehandling for noen grupper (gruppe C, jf. tannhelsetjenesteloven) er en avledet rettighet kan pasienter oppleve å miste rettigheter som de har hatt når vedtaket om helsetjeneste i hjemmet endres. Dette kan være pasienter som har store tannhelsefaglige utfordringer kombinert med andre psykiske og/eller somatiske utfordringer. For noen er det å måtte reise langt for spesialistbehandling ikke aktuelt, for andre er det tungtveiende at det er en tannlegespesialist som har hovedansvar for hele behandlingsforløpet. Det kan være hensiktsmessig at en MDO-tannlege planlegger tannbehandlingen og er bindeledd mot pasientens øvrige behandling i helsetjenesten.

Behovskartlegging tannlegespesialiteter

Helsedirektorater støtter en bred oppfatning i de tannhelsefaglige miljøene om at spesialistutdanning av tannleger bør tilstrebe å tilpasses et til enhver tid avdekket behov for kompetansen i befolkningen.

Data fra SSB (2020) gir en oversikt over antall spesialister (avtalte årsverk) i offentlig og privat tannhelsetjeneste (vedlegg K). Fagmiljøene som Helsedirektoratet har hatt dialog med ønsker at det gjøres en nasjonal behovsanalyse for hver enkelt av de odontologiske spesialitetene. Analyse av behov må sees i et helhetsperspektiv sammen med demografisk utvikling og regionale variasjoner. En slik oversikt bør oppdateres jevnlig og det administrative ansvaret foreslås å tillegges Helsedirektoratet ved samordningsgruppen for spesialistutdanning. SSB leverer per i dag regelmessig data om avtalte årsverk i offentlig helse- og omsorgstjeneste. På bakgrunn av dette kan det gjøres framskrivinger av behov for personell for profesjoner og helsetjenester som allerede eksisterer. Framskrivingene setter alders- og brukerfrekvens opp mot ventet demografisk utvikling.

Både Helsedirektoratet og fagmiljøene ønsker en overvåkning av hvilket tannhelsepersonell som til enhver tid finnes. Kommunalt pasient- brukerregister (KPR) er under utvikling (pkt. 1.2). Registeret forventes å gi ny og viktig informasjon om befolkningens tannhelse og også om kompetansebehov. Etterspørsel etter denne type data ble pekt på i Helsedirektoratet sin rapport Spesialistutdanning av tannleger som en integrert samarbeidsmodell (2018) − med KPR er man her nærmere en løsning.

En arbeidsgruppe tilknyttet MDO har sett på en metode for å angi behov for odontologiske spesialister (pkt. 9.4). Arbeidsgruppen konkluderte med at spørsmålene som brukes i vurderingen av etableringen av en ny nasjonal helsetjeneste[20] også kan være egnet når det kommer til vurdering av behov for MDO-kompetanse og for de øvrige spesialitetene:

1. Hvilken pasientgruppe er spesialiteten tenkt å betjene?
2. Gir behandling i spesialiteten helsemessig gevinst?
3. Kan effekten oppnås på annen måte?
4. Kan ny spesialitet sikre jevnt geografisk tilbud av tannhelsetjenester?
5. Er ordningen kostnadseffektiv?